Maria og møtet med en annerledes verden: Gjennom vennskap fødes en felles sannhet

Pierre Claverie OP

Fra en tekst av Pierre Claverie OP:

I vårt eget tilfelle, som lever i den muslimske verden her i Algerie, åpner Maria mot en annen oppgave: møtet med en annerledes verden, møtet med den muslimske verden, dialog med den muslimske verden. Marias besøk hos Elisabeth utgjør denne åpningen. For meg, er dette øyeblikket et viktig punkt for å lære en riktig holdning i forhold til den andre, nemlig å bære frem det en selv bærer, slik Maria bar sin sønn – altså, å være seg selv – å la barnet, Jesus, det nye mennesket, leve i seg. Men også å gå den andre i møte ved, gjennom tillit og vennskap, å åpenbare for ham eller henne det vakre han eller hun selv er bærer av. Det profetiske ord Elisabeth var bærer av, var Johannes Døperen. Maria bærer løftets barn: Gud virker i henne, Ånden bor i henne og driver henne til møte Elisabeth, som også bærer et barn ifølge et løfte, Guds gave i hennes alderdom. Når kvinnene hilser hverandre, hopper barna de bærer av fryd. Les videre

Markering av fredsmåneden i Oslo

Lørdag annen uke i advent, 15. desember 2018, i rammen av legdominikanernes adventsretrett i dominikanerinnenes kloster på Lunden i Oslo, ble det, slik Ordenen oppfordrer til, feiret en messe med bønn om fred i Den demokratiske republikk Kongo.

Vi gjengir her p. Arne Fjelds preken under denne messen:

Israel ventet at før Messias kom, skulle profeten Elia komme tilbake som forløper. Og vi vet jo, at forløperen ble Johannes Døper.

Han forkynte omvendelse.

I dominikaner-ordenens Rettferdighet og fred kommisjon anbefales at
desember skal være Ordenens “Fredsmåned.”
Og legdominikanemes Oslo-råd anbefaler at akkurat denne messen i dag feires
med bønn om fred. 

Som dere husker: Augustin definerer Fred som “Den ro som er en følge av
orden”.
Og Kommisjonen for rettferdighet og fred ber oss tenke spesielt på den
demokratiske republikk Kongo.
Kanskje noen av dere fikk med dere fredsprisvinnernes taler i Oslo Rådhus
sist mandag. Nadia er fra Irak, mens legen er fra Kongo. Og han brukte litt av talen sin til å fortelle om uorden og ufred i Kongo. Les videre

Salige er de som skaper fred…

Pierre Claverie OP

«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matt 5,9)

De som skaper fred… Ja, men ikke en hvilken som helst fred. Vi vet veldig godt at det finnes forskjellige typer fred. Vi har likegyldighetens fred (la meg være i fred, ikke forstyrr meg, jeg blander meg ikke i deres saker, ikke bland dere i mine) – dette er ofte den skjøre betingelse freden i religiøse fellesskap bygger på. Ingen kommunikasjon, slik unngår vi sammenstøt, men samtidig unngår vi også å møtes. Personlig tror jeg at dette kan gå en stund, men det kan ikke vare for alltid.

Videre har vi det romerne kalte pax romana. Vi kjenner det godt her i Algerie, ja, i hele Middelhavsområdet: fred påtvunget med makt. Jeg tvinger dere inn under min måte å tenke på, og løft for all del ikke hodet, da kan det verste hende dere. Og man tåler det, siden man ikke kan gjøre annet. Situasjonen virker fredelig, ettersom alle ser ut til å være enige, men det er ikke mer enn en skinn-enighet, og skulle den minste anledning by seg, ved det minste tegn til svakhet hos makten, gjør man opprør. Spenningene varer ved. Det jeg her sier om politisk makt gjelder også i mellommenneskelige forhold. Hver enkelt kan, på sin egen måte, søke å utøve slik makt overfor andre, idet man innbiller seg at man skaper en fredelig atmosfære – stillhet. Koloniseringen har hatt sine gode og dårlige sider. Jeg fornekter overhodet ikke min fortid som pied-noir (franskmann født i Algerie), men jeg samtidig vil jeg si – dessverre – at den dag franskmennene bestemte seg for å gå inn i dette landet, ta med seg sin kultur og på sett og vis tvinge gjennom sitt eget verdensbilde, var allerede kimen til syv år med krig og massakrer sådd. En stund tidde man stille – dere kjenner det arabiske ordtaket «Kyss hånden du ikke kan hogge av.» Man gjør det man må for å overleve, men den dag denne hånden ikke lenger holder et våpen, da kan du være sikker på at den blir hogget av. La oss ta oss i vare for å skape den slags fred! Les videre

Pierre Claverie OP saligkåres den 8. desember 2018

Pierre Claverie OP

Pierre Claverie (1938 – 1996), dominikanerbror og biskop av Oran, ble sammen med sin muslimske sjåfør Mohamed Bouchikhi drept av en bombe om kvelden den 1. august 1996. Han er en av de 19 ordensbrødrene og -søstrene som døde for sin tro i Algerie i perioden 1994 – 1996. Blant de 19 var også cistercienserbrødrene i Tibhirine, som vi kjenner fra filmen Om guder og mennesker.

Pierre Claverie var født i Algerie av franske foreldre. Han reiste til Frankrike for å studere, og fant sitt kall i dominikanerordenen der. Etter studier, ordinasjon og undervisningsoppgaver lå flere veier åpne for ham. Han valgte veien som forkynner og pastor, og beholdt smaken på intellektuell refleksjon. Sin energi hentet han først og fremst gjennom menneskelig kontakt. Les videre

Dominican Month for Peace 2018: Kongo

Desember er en måned for fred i dominikanerordenen.

Et sentralt tema i 800 års-jubileumsfeiringen vi har lagt bak oss, var betydningen av å være forkjempere for fred, som Dominikus var. Dette er livsviktig i en verden som splittes av ulike former for vold og krig. I mange land lever folk i en hard virkelighet som skaper frykt, usikkerhet, lidelse, død og oppløsning av sosiale fellesskap og samfunn.

Mange dominikanske brødre og søstre er engasjert i arbeidet med å bringe håp inn i slike situasjoner. Ordensmagisteren, Bruno Cadoré, ønsker å fremme en global solidaritet for fredsarbeid ved at vi setter av desember hvert år til å be spesielt for fred og støtte et konkret fredsprosjekt. Desember starter med adventstiden, som er tiden da vi venter på Fredsfyrsten, og varer til 1. januar, som er Kirkens dag for fred. Les videre

Amir Jaje OP er tildelt Stefanusprisen for 2018

Amir Jaje OP.
Foto: Stefanusalliansen

Amir Jaje tilhører dominikanerkommuniteten i Bagdad. Sammen med landsmannen Saad Salloum har han stiftet Iraqi Council of Interfaith Dialouge. De to er også engasjert i å lage dokumentarfilmer og annen informasjon som kan støtte trosfriheten og øke kunnskapen om minoritetene i Irak og Midt-Østen. Frater Amir er også medlem av Vatikanets kommisjon for inter-religiøs dialog.

Stefanusprisen deles ut hvert andre år til en eller flere personer som har gjort en spesiell innsats i kampen for trosfrihet og menneskerettigheter. Bak prisen står Stefanusalliansen, som arbeider for trosfrihet som grunnleggende menneskerettighet.

Du kan lese mer om prisvinnerne og prisutdelingen  på Stefanusalliansens hjemmeside.

Boknyhet: Katarina av Siena – Hennes andliga utveckling och undervisning

Foto: Artos

Boken “Katarina av Siena – Hennes andliga utveckling och undervisning” har nyligen givits ut på Artos förlag.

Det är en svensk översättning av Thomas McDermott OP’s bok “Catherine of Siena: Spiritual Development in her Life and Teaching”. Syster Katarina Gustavsson OP i St. Dominikus kloster i Rögle står för den svenska översättningen. Anders Piltz OP har medverkat med översättning till svenska av ett trettiotal latinska citat ur Thomas av Aquinos verk.

I och med denna utgivning har vi fått en grundlig införing i Katarina av Sienas tankar och teologi på ett skandinaviskt språk. Katarina av Siena är en dominikansk mystiker och helgon. Hon var en av de mest inflytelserika kvinnorna på 1300-talet, och blev utnämnd till kyrkolärare år 1970.
Les videre

Ellert Dahl OP – boklansering og 90-årsdag

Frater Ellert, som tilhører dominikanerbrødrenes kommunitet i St. Dominikus kloster i Oslo, kan i disse dager feire sin 90-årsdag. Tidligere i år ble hans bok “Det levende treet – vår trosarv gjennom tidene” lansert. Til boken hørte også et hefte med Tabula gratulatoria, hilsener og en presentasjon av forfatteren skrevet av Arne Fjeld, frater Ellerts medbror. Her kan du lese frater Arnes tekst:

Frater Ellert ble født 13.06.1928 i Bromley i England. Hans mor var norsk, hans far, arkitekten Dahl, engelsk av norsk familie. Denne tegnet den norske sjømannskirken i London, og fr. Ellert er det første barn som ble døpt der. Han er engelsk statsborger.

Under verdenskrigen bodde han i Drammen med sin mor, gikk på en privat middelskole, og tok så « examen artium» ved Drammen Latinskole.

Han var soldat i England 1948-51, og sier det mest besto i å sitte og vente …

Han ble opptatt i Den katolske kirke i St. Dominikus Kloster i Oslo i 1952, og var alltid nær sin svoger, grafikeren og essayisten Ørnulf Ranheimsæter.

Han gikk på Kunst og Håndverkskolen i Oslo i ett år, og trådte så inn i dominikanerordenen, og ble ikledt ordensdrakten i 1954. Novisiatet fant sted i Couvent Saint Jacques i Paris, som, etter at republikken Frankrike hadde konfiskert kirkens gods tidlig på 1900-tallet, da holdt til i et nedlagt hospital på venstre bredd.

Så fulgte mange års studier i filosofi og teologi i Le Saulchoir, studieklosteret som lå på landet 30 kilometer opp Seinen fra Paris. Les videre

Självkännedom enligt Katarina av Siena (del 2)

Kännedomen om Gud i mig – en andra djupare dimension

Katarinas förståelse av självkännedomen djupnade under hennes liv. I Dialogen läser vi hur Fadern säger till henne: ”Kännedomen om sanningen kommer genom självkännedom, men inte ren självkännedom, utan kryddad (condito) och förenad med kännedomen om mig i dig”.

Denna kännedom om ”Gud och hans godhet i mig” blir en andra och djupare dimension av Katarinas lära om självkännedomen. Dessa två delar får inte separeras från varandra (L T340), för i det ena fallet kunde själen bli missmodig, och i det andra fallet övermodig.

Gud Fader till Katarina: ”Om självkännedom och tanken på synd inte blir kryddad med minnet av blodet och hoppet om barmhärtighet, blir resultatet utan tvivel förvirring. (D 66)

Men såsom natten föregår dagen, måste vi först se vår fattigdom, och därefter också se Guds godhet i oss. Gud säger: ”Den som inte känner sig själv kan inte känna mig” (L T272). Les videre