{"id":1011,"date":"2013-11-10T02:56:55","date_gmt":"2013-11-10T01:56:55","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1011"},"modified":"2013-11-10T02:58:57","modified_gmt":"2013-11-10T01:58:57","slug":"doden-er-overgangen-til-livet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1011","title":{"rendered":"D\u00f8den er overgangen til livet"},"content":{"rendered":"<p><a title=\"Lenke til liturgiske tekster for 32. s\u00f8ndag, \u00e5r C\" href=\"http:\/\/liturgi.info\/U32c\">32. s\u00f8ndag, \u00e5r C<\/a>\u00a0 \u00a0<a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/funeral_flowers_heart.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright size-medium wp-image-1024\" alt=\"funeral_flowers_heart\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/funeral_flowers_heart-240x300.jpg\" width=\"240\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/funeral_flowers_heart-240x300.jpg 240w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/funeral_flowers_heart.jpg 425w\" sizes=\"auto, (max-width: 240px) 100vw, 240px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I novemberm\u00e5neden inviterer kirken oss til \u00e5 reflektere over d\u00f8den. For den troende er denne refleksjonen over d\u00f8den ikke noe morbid eller makaber. Tvert imot. Kjernen i det kristne budskap er at d\u00f8den er overgangen til livet.<\/p>\n<p>Ved en begravelse nylig h\u00f8rte jeg en gr\u00e5tende mann si: &#8220;N\u00e5 er det slutt; n\u00e5 er det over; vi skal aldri m\u00f8tes igjen.&#8221; Men for oss kristne er det slett ikke slik. Kristus har overvunnet d\u00f8den, og vi trekkes inn i hans seier.<!--more--><\/p>\n<p>I v\u00e5r tid kan dette synet p\u00e5 d\u00f8den knapt formidles. I v\u00e5rt samfunn er jaget etter \u00e5 leve her og n\u00e5 massivt. I stor grad er d\u00f8den fortrengt. Men det var ikke s\u00e5nn f\u00f8r i tiden. Jeg husker for eksempel da jeg som liten mange ganger deltok i det som p\u00e5 engelsk kalles en &#8220;wake&#8221;. &#8220;Likvake&#8221; heter det p\u00e5 norsk, tror jeg. Det var \u00e5pent hus hele dagen og natten etter d\u00f8dsfallet. I l\u00f8pet av den tiden var det en jevn str\u00f8m av naboer og bekjente som m\u00f8tte opp. Liket l\u00e5 i sengen uten kiste. De bes\u00f8kende samlet seg rundt sengen og ba en stund. S\u00e5 trakk de seg tilbake til et av de andre rommene og kondolerte de etterlatte.<\/p>\n<p>Vi har alle del i det som kalles <em>de helliges samfunn<\/em>. Det vil si at i Jesus Kristus er alle troende forenet &#8211; p\u00e5 jorden, i himmelen og i skj\u00e6rsilden. Vi ber <em>for<\/em> v\u00e5re avd\u00f8de og tror at de ber for oss. D\u00f8den tar oss ut av tiden. Vi st\u00e5r i et samtidig fellesskap med dem som har g\u00e5tt foran oss og er hos Gud. N\u00e5r vi feirer messen, feirer vi den sammen med dem. Vi ber aldri alene. Vi b\u00e6res av b\u00f8nner fra de troende til alle tider. De helliges forb\u00f8nn er til uvurderlig hjelp for oss som enn\u00e5 vandrer her p\u00e5 jorden. Ogs\u00e5 n\u00e5r vi ber for v\u00e5re avd\u00f8de, styrker det dem i deres forb\u00f8nn for oss. Sammen utgj\u00f8r vi Guds ene kirke.<\/p>\n<p>Siden jeg flyttet til Norge er jeg blitt veldig glad i lutheranerne. Den norske kirkes prester og diakoner er veldig flinke til \u00e5 m\u00f8te og hjelpe s\u00f8rgende mennesker. Men i den klassiske lutherske teologi kan man ikke gj\u00f8re noe for de avd\u00f8de, og de d\u00f8de kan ikke gj\u00f8re noe for de levende. Den avd\u00f8de i deres begravelsesliturgi blir ikke tiltalt. Som katolikker i Norge kan derfor v\u00e5rt spesifikke bidrag v\u00e6re \u00e5 be ogs\u00e5 for de avd\u00f8de som ikke var katolikker.<\/p>\n<p>I dag forteller evangeliet oss at vi ikke kan tolke himmelen p\u00e5 samme m\u00e5te som vi tolker livet p\u00e5 jorden. I denne verden betyr livets gang at den ene generasjon f\u00f8lger etter den foreg\u00e5ende. I den neste verden vil v\u00e5r eksistens bli vidt forskjellig. Der finnes ikke d\u00f8den; vi blir &#8211; som vi nettopp har lest &#8211; &#8220;englene lik, og Guds barn fordi vi er f\u00f8dt av oppstandelsen&#8221;.<\/p>\n<p>Det evige liv i Gud er en del av det store troens mysterium, som overg\u00e5r all fatteevne og alle v\u00e5re forestillinger. Vi tror p\u00e5 de d\u00f8des <em>legemlige<\/em> oppstandelse. Akkurat hvordan det oppstandne liv leves vet vi ikke &#8211; men det er et liv i Guds fullkomne kj\u00e6rlighet.<\/p>\n<p>V\u00e5rt nye liv begynte allerede da vi ble d\u00f8pt. Dette er det h\u00e5p vi lever ved gjennom Jesu Kristi n\u00e5de. Fremtiden er i virkeligheten allerede n\u00e5tid. Vi lever b\u00e5de dette livet og det som skal komme. V\u00e5r legemlige d\u00f8d er porten inn til det ud\u00f8delige liv som vi p\u00e5 mystisk m\u00e5te b\u00e6rer i oss ogs\u00e5 her p\u00e5 jorden.<\/p>\n<p>V\u00e5r reise her p\u00e5 jorden handler om \u00e5 \u00e5pne oss mer og mer for det livet der vi en dag skal sl\u00e5 ut i full blomst i oppstandelsen. Derfor, med nytt h\u00e5p og fornyet tro, ser vi frem mot det evige liv som Gud har beredt oss. I Faderens og S\u00f8nnens og Den hellige \u00c5nds navn. Amen.<\/p>\n<div id=\"attachment_738\" style=\"width: 218px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/07\/Joseph-Mulvin.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-738\" class=\"size-full wp-image-738\" alt=\"Joseph Mulvin OP, St. Dominikus kloster, Oslo\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/07\/Joseph-Mulvin.jpg\" width=\"208\" height=\"240\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-738\" class=\"wp-caption-text\">Joseph Mulvin OP,<br \/>St. Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>32. s\u00f8ndag, \u00e5r C\u00a0 \u00a0 I novemberm\u00e5neden inviterer kirken oss til \u00e5 reflektere over d\u00f8den. For den troende er denne refleksjonen over d\u00f8den ikke noe morbid eller makaber. Tvert imot. Kjernen i det kristne budskap er at d\u00f8den er overgangen &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1011\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-1011","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-c"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1011","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1011"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1011\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1027,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1011\/revisions\/1027"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1011"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1011"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1011"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}