{"id":1114,"date":"2014-01-07T17:37:09","date_gmt":"2014-01-07T16:37:09","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1114"},"modified":"2014-01-07T17:37:47","modified_gmt":"2014-01-07T16:37:47","slug":"epifani-festen-for-herrens-apenbaring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1114","title":{"rendered":"EPIFANI  \u2013 festen for Herrens \u00e5penbaring"},"content":{"rendered":"<p>Jesus Kristus: b\u00e5de \u00e5penbareren og det \u00e5penbarte<\/p>\n<p>Ordet epifani er gresk og betyr \u00abtilsynekomst\u00bb eller \u00ab\u00e5penbaring\u00bb; det skriver seg fra hedensk religi\u00f8s bruk og er i de f\u00f8rste kristne \u00e5rhundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en teologisk sammenheng er det for kristendommens vedkommende blitt et sv\u00e6rt sentralt ord, siden det her dreier seg om en \u00e5penbaringsreligion, troen p\u00e5 at Gud har \u00e5penbart seg for menneskene, talt til oss p\u00e5 en s\u00e5 direkte m\u00e5te som mulig. Epifani st\u00e5r f\u00f8lgelig for \u00abkommunikasjon\u00bb, \u00abmeddelelse\u00bb i den kristne tradisjon, og vi bruker det p\u00e5 en aksentuert m\u00e5te i juletiden.<!--more--><\/p>\n<p>P\u00e5 en dag som dette er det verd \u00e5 dvele ved to aspekter ved v\u00e5r<br \/>\nbruk av ordet epifani.<\/p>\n<p>F\u00f8rst er det navn p\u00e5 kalenderdagen 6. januar \u2013 v\u00e5re ortodokse br\u00f8dres og s\u00f8stres jul \u2013 dagen da v\u00e5re julekrybber prydes med tre nye figurer: de vise menn fra \u00d8sten, de som kommer p\u00e5 ridedyr og bringer med seg gaver til den nyf\u00f8dte: gull, r\u00f8kelse og myrra. De tre \u2013 legenden kaller dem Kaspar, Melchior og Balthasar \u2013 representerer hedningene og deres knefall ved krybben, akkurat som hyrdene utgjorde Israels troende folk. Med andre ord er det de grensesprengende sider ved kristendommen, de som inkluderer alle mennesker, som understrekes denne dagen. Festen vi feirer i dag er festen for omvendelsen av hedningene, dette som gjorde kristendommen til en verdensreligion p\u00e5 en m\u00e5te som j\u00f8dedommen aldri kunne ha blitt det, den var for eksklusiv til det. Vismennene \u2013 hedningenes visdom: erkjennelse, filosofi, vitenskap \u2013 det er oss selv, vi som jo er hedningekristne. Vi skal i dagens messe identifisere oss med disse tre, og med gavene de bringer. De er uttrykk for v\u00e5r rikdom, men ogs\u00e5 for v\u00e5r armod, siden vi s\u00f8ker, bryter opp og gir oss p\u00e5 vandring til Betlehem.<\/p>\n<p>For det annet \u2013 epifani som uttrykk for selve Guds \u00e5penbaring. Denne skjer i Kristus, han som er Faderens avglans, Hans uttrykte bilde, Hans ikon. Gud er \u00c5nd, og vi kan ikke se ham eller r\u00f8re ved ham. Men S\u00f8nnen viser ham for oss \u2013 \u00e5penbarer ham. Slik kommer ordet epifani til sin rett i en kristen sammenheng. For det er Jesus Kristus som er Ordet fra Gud. Dette er s\u00e6rkristent arvegods, siden Guds Ord i j\u00f8dedommen og i islam er b\u00f8ker (Torah \u2013 Koranen). Ikke s\u00e5 her: i stedet for boken st\u00e5r mennesket, personen Jesus Kristus i sentrum, og i kirkehusets tabernakel er det ikke bokruller, men alterets sakrament (Kristi Legeme) som oppbevares. Hverken Moses eller<br \/>\nMuhammed kan fylle en slik rolle.<\/p>\n<p>Poenget her er imidlertid dypere enn som s\u00e5. For Guds \u00e5penbaring, hans epifani, i Kristus er utt\u00f8mmende i enhver forstand. Den er den mest direkte form for kommunikasjon fra Guds side, siden det ikke er mulig \u00e5 tale til mennesker p\u00e5 en mer direkte m\u00e5te enn gjennom et menneske, hans liv og gjerning. Flere epifanier fra Guds side er ikke \u00e5 vente \u2013 \u00e5penbaringen i Kristus er final.<\/p>\n<p>Men denne refleksjonen bringer oss til et annet aspekt ved ordet epifani som henger n\u00f8ye sammen med det vi nettopp har sagt. \u00abDen som har sett Faderen, har sett meg\u00bb \u2013 Guds \u00e5penbaring, hans epifani, er alts\u00e5 indrekte, slik vi ogs\u00e5 kan erkjenne Gud gjennom skaperverket. N\u00e5 er ikke \u00e5penbaringen anonym lenger \u2013 og like fullt er den fortsatt indirekte. Med andre ord har Kirkens teologiske tradisjon sett det slik at Jesus Kristus b\u00e5de er \u00ab\u00e5penbareren og det \u00e5penbarte\u00bb (som er en refleks av Faderen). Festen for Herrens \u00e5penbaring er dermed ogs\u00e5 en fest for Guds egen epifani, slik S\u00f8nnen uttrykker Faderen, i ord og gjerning. Og denne er indirekte \u2013 noen annen mulighet foreligger, som sagt, ikke. Gud er \u00c5nd, ingen d\u00f8delig kan se Ham unntatt gjennom skaperverket og i menneskelig form gjennom Jesus Kristus.<\/p>\n<p>Epifani sier oss alts\u00e5 noe vesentlig om oss selv som mottakere av Guds Ord (som s\u00f8kende vismenn) \u2013 og om dette Ordet selv (i menneskelig form). I et bilde og et tabl\u00e5 er julens ikon et portrett av dette historiske m\u00f8tet mellom himmel og jord.<\/p>\n<p>Dette m\u00f8tets mening er norm for all \u00e5penbaring av Gud \u2013 for all<br \/>\ntid.<\/p>\n<p>av Aage Hauken OP<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jesus Kristus: b\u00e5de \u00e5penbareren og det \u00e5penbarte Ordet epifani er gresk og betyr \u00abtilsynekomst\u00bb eller \u00ab\u00e5penbaring\u00bb; det skriver seg fra hedensk religi\u00f8s bruk og er i de f\u00f8rste kristne \u00e5rhundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en teologisk &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1114\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1114","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1114","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1114"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1114\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1131,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1114\/revisions\/1131"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1114"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1114"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1114"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}