{"id":1193,"date":"2014-02-01T23:55:14","date_gmt":"2014-02-01T22:55:14","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1193"},"modified":"2014-02-03T10:31:25","modified_gmt":"2014-02-03T09:31:25","slug":"kyndelsmesse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1193","title":{"rendered":"Kyndelsmesse"},"content":{"rendered":"
\n

\u00a0Herrens fremstilling i Templet<\/a><\/b><\/p>\n

\"presentation-of-the-lord-fra-angelico\"<\/a><\/b>Br\u00f8dre og s\u00f8stre,<\/p>\n<\/div>\n

den festen vi feirer i dag, er rik b\u00e5de p\u00e5 innhold og historie, noe som antagelig er grunnen til at den har hatt mange ulike navn opp gjennom tidene. Hos oss har den blitt kalt b\u00e5de “Jomfru Marias renselsesfest\u201d, “Maria lysmesse” <\/i><\/b>og <\/i><\/b>\u201dKyndelsmesse\u201d, f\u00f8r den etter liturgireformen som kom i kj\u00f8lvannet av Det Annet Vatikankonsil fikk tilbake sitt ur-opprinnelige navn, som er; Festen for Herrens fremstilling i Templet.<\/i><\/p>\n

Kj\u00e6rt barn har mange navn, men alle navnene peker tilbake p\u00e5 to forskrifter i den j\u00f8diske Lov; nemlig loven om barselkvinners renselse 40 dager etter f\u00f8dselen, og loven om at de f\u00f8rstef\u00f8dte skulle fremstilles i Templet n\u00e5r de var omtrent en m\u00e5ned gamle. Og n\u00e5r vi h\u00f8rer dagens tekst fortelle om hva Maria og Josef bar frem som offer i Templet, var dette n\u00f8yaktig det offeret som loven foreskrev for fattigfolk ved en barselkvinnes renselse; \u00a0\u00a0Et par turtelduer, eller to dueunger.<\/i><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder loven for de f\u00f8rstef\u00f8dte, st\u00e5r det i 1. Mosebok: Alt som kommer f\u00f8rst fra mors liv i Israel, enten det er folk eller fe, h\u00f8rer meg til.<\/i><\/p>\n

Og g\u00e5r vi videre til 4. Mosebok, finner vi en ytterligere presisering av dette, ut fra hva Herren sier til presten Aron: <\/i><\/b><\/p>\n

Alt som kommer f\u00f8rst fra mors liv, skal tilh\u00f8re deg<\/i>!<\/i>\u00a0<\/i>(18,15) Noe som betyr at det p\u00e5lagte offeret, den f\u00f8rstef\u00f8dte av b\u00e5de dyr og mennesker, skulle tilfalle presteskapet<\/i>, eller med andre ord; Templet<\/i>. Men, s\u00e5 legges det til, at de f\u00f8rstef\u00f8dte <\/i><\/b>menneskebarna kunne l\u00f8skj\u00f8pes for en pris p\u00e5 fem sjekel s\u00f8lv.<\/p>\n

I dag sl\u00e5r Lukas disse to begivenhetene sammen; muligens for \u00e5 understreke at Jesu foreldre var lovlydige og trofaste folk, samtidig som det understreker Jesu tilh\u00f8righet til sin Fars hus, Templet, helt fra begynnelsen av.<\/p>\n

Men, dagens fest er ogs\u00e5 en urgammel kristen<\/em>\u00a0markering.\u00a0 Allerede p\u00e5 300-tallet ble den feiret i Jerusalem. Den kom til etter initiativ fra en diakonisse i Betlehem, som startet tradisjonen med en nattlig prosesjon fra Jesu f\u00f8deby og opp til Jerusalem, hvor man s\u00e5 feiret eukaristien. Og siden prosesjonen foregikk om natten, m\u00e5tte man ha med seg fakler, noe som etter hvert knyttet lyskjertene, eller vokslysene, til selve messefeiringen.<\/p>\n

Men fremfor alt knyttes selvsagt lys-tradisjonen til den gamle og gudfryktige Simeons ord, For mine \u00f8yne har sett din frelse, som du har beredt for folkenes \u00e5syn.<\/i> <\/i>Et lys som \u00e5penbarer deg for hedningene<\/i>, en herlighetsglans om ditt folk Israel.<\/i><\/p>\n

I den ortodokse kirke kaller de denne festen for Hypapant\u00e9<\/i>, som betyr m\u00f8te<\/i>, et navn som passer sv\u00e6rt godt, siden det \u00a0hele f\u00f8rst og fremst dreier seg om det m\u00f8tet<\/i> som fant sted \u00a0 i Templet, mellom det lille spedbarnet og den kloke oldingen. For dette m\u00f8tet er selve bildet p\u00e5 at Den Gamle pakt <\/i>m\u00f8ter\u00a0<\/i><\/b>Den Nye,<\/i> eller at forventningene<\/i> til <\/i><\/b>den Gamle Pakts l\u00f8fter m\u00f8ter oppfyllelsen<\/i>, eller fullbyrdelsen<\/i>, i Den Nye pakt!<\/p>\n

For id\u00e9t Jesus bringes inn i sin Far Herrens Tempel for aller f\u00f8rste gang, fylles det av hans guddommelige n\u00e6rv\u00e6r, og f\u00e5r samtidig profeten Malakias\u2019 <\/i>ord til \u00e5 g\u00e5 i oppfyllelse, det profetordet vi h\u00f8rte i f\u00f8rste lesning:<\/p>\n

<\/i><\/b>Herren som dere s\u00f8ker, kommer br\u00e5tt til sitt tempel. Se han kommer, paktens engel, som dere stunder etter, sier Herren h\u00e6rskarenes Gud.<\/i><\/p>\n

Og senere, n\u00e5r Jesus s\u00e5 vendte tilbake<\/i> til Templet som voksen for \u00e5 rense det f\u00f8r han tok til med sin offentlige gjerning, <\/i><\/b>oppfylte han igjen<\/i> et av Malakias\u2019 profetord, som lyder:<\/p>\n

For han er lik ilden som smelteren bruker, lik luten som vaskerne renser med. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og s\u00f8lv, s\u00e5 de kan b\u00e6re frem for Herren sine offergaver p\u00e5 rett vis.<\/i><\/p>\n

Ja, da Jesus kom tilbake til Templet for \u00e5 rense det og klargj\u00f8re det for en fullkommen gudsdyrkelse, m\u00e5tte han bruke s\u00e5 <\/i>sterk lut at hele Tempelbygget ble sprengt i stykker, og for all tid skulle forbli jevnet med jorden! Men ut av ruinene steg det et nytt Tempel; nemlig Jesu Kristi legemes<\/i> Tempel. Det Templet Jesus hadde lovet \u00e5 bygge opp igjen p\u00e5 tre dager! Og Herren oppfylte sitt l\u00f8fte.<\/p>\n

Vi m\u00e5 huske at det Gamle Testamentet er mye mer enn bare et forord til Det Nye! Fremfor alt inneholder det historien om Guds trofasthet mot sitt folk, – og at han<\/i> forble trofast, uansett hvor ofte Israel falt for synden. Men n\u00e5r Gud innfrir<\/i> det l\u00f8ftet han hadde gitt ved profetene, skulle utfordringen bli at oppfyllelsen skjedde p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn noen p\u00e5 forh\u00e5nd hadde forestilt seg. S\u00e5 for oss, som lever videre med l\u00f8ftene i Den nye Pakt, er det <\/i><\/b>fortsatt Guds l\u00f8fter<\/i> som er fundamentet i v\u00e5r tro, fordi de utgj\u00f8r det fundamentet Kirken er grunnlagt p\u00e5.<\/p>\n

Ved inkarnasjonens mysterium gjorde Gud seg til ett<\/i> med menneskene for \u00e5 kunne f\u00f8re dem tilbake til seg. Og det var akkurat\u00a0dette<\/i>\u00a0<\/i>de fikk skimte som i et lite glimt denne dagen i Templet, de to gudfryktige oldingene; Simeon og Hanna. I et guddommelig lite glimt fikk de skue inn i selve evigheten, fordi \u00c5nden hadde valgt dem ut og f\u00f8rt dem til Templet akkurat samtidig med at Jesus ble bragt til sin Fars hus for f\u00f8rste gang.<\/p>\n

Derfor br\u00f8t den vise gamle Simeon, inspirert av den Hellige \u00c5nd, ut i den lovsangen vi fremdeles synger ved dagens slutt:<\/p>\n

Herre, n\u00e5 kan du la din tjener fare i fred, etter ditt ord.\u00a0<\/i>For mine \u00f8yne har sett din frelse, som du har beredt for alle folkenes \u00e5syn. Et lys til \u00e5penbaring for hedningene, en herlighet for ditt folk, Israel!<\/i><\/p>\n

+ I Faderens og S\u00f8nnens og Den hellige \u00c5nds navn. Amen.<\/p>\n

\"Jon<\/a>

Jon Atle Wetaas OP,
St. Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00a0Herrens fremstilling i Templet Br\u00f8dre og s\u00f8stre, den festen vi feirer i dag, er rik b\u00e5de p\u00e5 innhold og historie, noe som antagelig er grunnen til at den har hatt mange ulike navn opp gjennom tidene. Hos oss har den … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1193","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1193","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1193"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1193\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1213,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1193\/revisions\/1213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1193"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1193"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1193"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}