{"id":1392,"date":"2014-04-29T06:00:59","date_gmt":"2014-04-29T05:00:59","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1392"},"modified":"2014-04-30T14:39:32","modified_gmt":"2014-04-30T13:39:32","slug":"helgen-og-kirkelaere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1392","title":{"rendered":"Helgen og kirkel\u00e6rer"},"content":{"rendered":"

Festen for Katarina av Siena<\/b><\/a><\/p>\n

\"Katarina<\/a>Katarinas <\/i>liv og l\u00e6re illustrer p\u00e5 en usedvanlig god m\u00e5te dagens evangelium. Hun var som et barn, en ul\u00e6rd kvinne, som av Gud fikk visdom og forstand til \u00e5 forst\u00e5 det Kristus \u00f8nsket \u00e5 \u00e5penbare for henne. Fremfor alt oppn\u00e5dde hun en dyp innsikt i inkarnasjonens mysterium. Hun pleidde \u00e5 beskrive Kristus som menneskets bro til Gud. For Katarina bestod livet her p\u00e5 jorden i \u00e5 ta seg fram over denne broen ved \u00e5 la seg forene med Kristus, ved n\u00e5dens hjelp \u00e5 ta p\u00e5 seg sin del av Kristi \u00e5k og etterligne ham i ydmykhet.<\/i><\/p>\n

Katarina ble f\u00f8dt inn i familien Benincasa den 25. mars 1347 i Siena som familiens 24. barn.<\/p>\n

Det var t\u00f8ffe tider, skj\u00f8nt den barnerike familien Benincasa synes \u00e5 v\u00e6re blant dem som klarte seg relativt bra. Hundre\u00e5rskrigen hadde begynt 10 \u00e5r f\u00f8r og i 1348 herjet Svartedauen over Europa og reduserte befolkningen til 2\/3.<\/p>\n

Muslimene rykket fram fra \u00d8st og det var stadige kriger mellom bystatene i Italia. Ogs\u00e5 Kirken var preget av den motl\u00f8shet som f\u00f8lger av nasjonale kriser, menneskelig n\u00f8d og moralskt forfall. Paven hadde residens i Avignon, det var for risikabelt \u00e5 bo i Roma, og Katarina refset ham for mangel p\u00e5 mannsmot.<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme hvilken reell innflytelse Katarina har hatt n\u00e5r det gjelder de kirkepolitiske stridighetene, men vi vet at hun blandet seg i alt hun fant klanderverdig, for det er bevart ca 400 brev stilet til b\u00e5de h\u00f8y og lav. Hverken fyrster eller paver fikk leve uvitende om hva Katarina mente om deres oppf\u00f8rsel, b\u00e5de holdninger og handlinger ble p\u00e5talt i krasse vendinger.<\/p>\n

Hennes hovedverk er imidlertid Dialogen, <\/i>og den vant stor utbredelse i Europa.<\/i><\/p>\n

Hennes f\u00f8rste biograf var fr. Raymond av Capoua<\/i> OP, som var hennes skriftefar og som senere ble dominikanerordenens generalmagister og foretok en rekke reformer i ordenen inspirert av Katarina.<\/p>\n

Raymond forteller at ogs\u00e5 Katarina tilh\u00f8rte Prekebr\u00f8drenes orden som medlem av den grenen vi idag kaller legdominikanerne. <\/i>I Siena var de et l\u00f8st organisert s\u00f8sterfellesskap hvor s\u00f8strene bodde hver for seg i sine egne hjem og fulgte en felles regel fra 1285. De drev en slags \u00abhjemmetjeneste\u00bb hvor de bes\u00f8kte fattige med det de trengte av mat, vin og kl\u00e6r, og de pleiet de syke.\u00a0 Med sine hvite og svarte dominikanerdrakter, var de et kjent innslag i bybildet og ble kalt \u00abMantellate\u00bb pga den svarte kappen (\u00abmantellata\u00bb).<\/i><\/p>\n

Katarina hadde allerede som 12-\u00e5ring avlagt s\u00e5kalte private l\u00f8fter etter de evangeliske r\u00e5dene \u2013 dvs i n\u00e6rv\u00e6r av et vitne (en dominikanerbroder) lovet Gud \u00e5 leve i lydighet, fattigdom og kyskhet. Da hun noen \u00e5r senere ble opptatt i legdominikanerinnens fraternitet var det ikke i f\u00f8rste omgang for \u00e5 delta i det aktive livet ute, men for \u00e5 leve som en slags kontemplativ eremitt i sitt barndomshjem. I nesten kontinuerlig bot og b\u00f8nn oppholdt hun seg i sitt rom i tre \u00e5r. Da fikk hun et nytt kall. Heretter skulle hun vie sitt liv til menneskene og omgj\u00f8re den ytre cellen i hjemmet til en indre celle, slik at hun alltid kunne forbli forenet med Gud i b\u00f8nn. Dermed gikk hun inn i den siste meget aktive fasen i sitt liv, som varte til hun d\u00f8de i 1380. Som medlem av en forkynnerorden var hun kalt til \u00e5 forkynne Guds ord. Det ble mange og strabasi\u00f8se reiser til fots og det kan synes som hun aldri har hatt et \u00f8yeblikk for seg selv. Hun hadde for vane \u00e5 diktere flere brev samtidig og var alltid midtpunktet i en trofast tilhengerkrets, en gruppe som kalte seg la bella brigata,<\/i> som hun delte sine innsikter med.<\/p>\n

Da hun i 1970 ble erkl\u00e6rt kirkel\u00e6rer, omtalte Paul VI henne som \u00aben mystiker av Ordets inkarnasjon\u00bb. For Katarina var Kristus den fullkomne inkarnasjonen av Guds kj\u00e6rlighet. Guds kj\u00e6rlighet er selve drivkraften i all helliggj\u00f8relse. For henne var b\u00f8nn ikke en oppramsing av ord, men sjelens uavlatelige higen etter Sannheten<\/i> \u2013 etter Gud. S\u00f8ker man Sannheten <\/i>kommer man ikke utenom selverkjennelsen. Hun skriver at man m\u00e5 g\u00e5 inn i \u00abselverkjennelsens celle\u00bb. I dette indre rom vil man da ogs\u00e5 f\u00e5 erkjennelse om hvem Gud er. For jo mer man forst\u00e5r av seg selv, dvs hvor meget mennesket er intet<\/i> i seg selv, desto mer forst\u00e5r man av Gud, hvor uendelig stor og allmektig han er som Skaper og kilde til alt liv. F\u00f8rst da vil man ane sammenhengen mellom Gud og menneskeverdet.<\/p>\n

Denne kristosentriske innsikt om sammenhengen mellom Gud og menneskets absolutte verdi preget alt Katarina l\u00e6rte. Det er Guds kj\u00e6rlighet som er kilden til alt liv og den inkarneres i hvert menneske. Denne guddommelige kj\u00e6rlighet krenkes n\u00e5r menneskeverdet krenkes, slik Katarina s\u00e5 det stadig skje overalt i sin tid, og slik vi fremdeles kan bevitne det ute i verden og her hjemme. Katarinas l\u00e6re er fremdeles relevant: Uten Gud er mennesket intet i seg selv \u2013 kun en\u00a0 celleklump, et biologisk avfallsprodukt, som g\u00e5r i oppl\u00f8sning og vender tilbake til st\u00f8v.<\/p>\n

I Dialogen<\/i> sier Gud til Katarina:<\/p>\n

\u00ab\u00c5pne din forstands \u00f8yne og se inn i meg. Da vil du se min skapnings verdighet og skj\u00f8nnhet \u2013 og derigjennom mitt bilde og lignelse …\u00bb<\/p>\n

\"Jeanne<\/a>

Jeanne Wreden,
legdominikaner-fraterniteten i Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Festen for Katarina av Siena Katarinas liv og l\u00e6re illustrer p\u00e5 en usedvanlig god m\u00e5te dagens evangelium. Hun var som et barn, en ul\u00e6rd kvinne, som av Gud fikk visdom og forstand til \u00e5 forst\u00e5 det Kristus \u00f8nsket \u00e5 \u00e5penbare … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1392","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1392","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1392"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1392\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1401,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1392\/revisions\/1401"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1392"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1392"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1392"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}