{"id":1402,"date":"2014-05-04T06:00:20","date_gmt":"2014-05-04T05:00:20","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1402"},"modified":"2014-05-02T10:01:09","modified_gmt":"2014-05-02T09:01:09","slug":"brant-det-ikke-i-hjertene-vare","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1402","title":{"rendered":"Brant det ikke i hjertene v\u00e5re?"},"content":{"rendered":"
\"Kilde:

Kilde: Wikimedia Commons<\/p><\/div>\n

3. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, \u00e5r A<\/a><\/p>\n

Mange sliter med troen p\u00e5 Gud. Tvilen ligger alltid og lurer i bakgrunnen. Hvordan kan vi tro p\u00e5 en Gud vi ikke ser?\u00a0Sannelig, du er en Gud som skjuler seg<\/i>, sier profeten Jesaja [45:15] \u2012 kanskje med et snev av uro. Har vi selv skapt bildet av en gud for \u00e5 finne tr\u00f8st n\u00e5r livet gir oss for mye angst og lidelse? Er troens innhold bare en illusjon, en falsk forh\u00e5pning?<\/p>\n

Troen har til alle tider utfordret menneskene. Mange har fors\u00f8kt \u00e5 finne rasjonelle argumenter for Guds eksistens. Middelalderens filosofer gjorde det. Kjente eksempler er Anselm av Canterburys gudsbevis og Thomas Aquinas’ fem veier til gudserkjennelse.<\/p>\n

Senere tenkere gjorde nye fors\u00f8k. Her er tre eksempler fra Norge. Forfatteren og billedkunstneren \u00d8rnulf Ranheims\u00e6ter skrev boken Om tro og vantro<\/i> da han p\u00e5 1950-tallet konverterte til Den katolske kirke, antakelig for selv \u00e5 klargj\u00f8re sin posisjon; og i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret kom to nye b\u00f8ker om tro og tvil, den ene av Bj\u00f8rn Are Davidsen og Atle Ottesen S\u00f8vik \u2012 Eksisterer Gud?<\/i> \u2012 og den andre av Espen Ottosen \u2012 Hvorfor skriver ikke Gud p\u00e5 himmelen?<\/i><\/p>\n

Mange finner liten tr\u00f8st i den abstrakte og fjerne \u00abfilosofenes gud\u00bb; de s\u00f8ker en n\u00e6r, kj\u00e6rlig og virksom Gud. Det \u00f8nsket er blitt oppfylt, for det skjedde noe radikalt da Guds s\u00f8nn ble en av oss. Da Jesus ble unnfanget, levde, d\u00f8de og gjenoppstod, fikk vi en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 bli kjent med og elske den skjulte Gud: Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg<\/i> [Joh 12:45]. Det er dette som er det unike ved v\u00e5r kristne tro, troen p\u00e5 en inkarnert Gud: Ved \u00e5 kjenne og bli begeistret for det menneskelige i evangelienes Jesus \u2012 som faktisk ogs\u00e5 inspirerer folk utenfor de troendes krets \u2012 l\u00e6rer vi at Gud ikke gjemmer seg i sin fjerne himmel.<\/p>\n

Men m\u00f8tet med Jesus kan ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig; mange gj\u00f8r ham altfor menneskelig og ser p\u00e5 ham med moderne \u00f8yne, som en oppr\u00f8rer, en motstander av det best\u00e5ende. Flere av Jesu disipler og andre i kretsen rundt ham hadde ogs\u00e5 problemer med \u00e5 forst\u00e5 Jesus p\u00e5 riktig m\u00e5te. De hadde h\u00f8rt hans undervisning, sett hans mange undergjerninger og helt til slutt opplevd oppstandelsens store begivenhet. Fremdeles var de likevel usikre og hadde en nagende tvil. Thomas m\u00e5tte stikke h\u00e5nden i Kristi side for \u00e5 tro [Joh 20:24\u201129].<\/p>\n

Kirkens evangelium i messen p\u00e5 3. s\u00f8ndag etter p\u00e5ske presenterer oss for to andre tvilere [Luk 24:13\u201135]. P\u00e5 veien til Emmaus gikk de og samtalte om det som hadde skjedd i p\u00e5sken i Jerusalem. De visste ikke riktig hva de skulle tro.<\/p>\n

Vi kan imidlertid l\u00e6re noe av deres tvil, for ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 teksten, ser vi at de hadde noen tanker som var en barriere for troen: De hadde h\u00e5pet at han var den som skulle befri Israel<\/i>. Det var mange som s\u00e5 det p\u00e5 den m\u00e5ten. J\u00f8dene ventet p\u00e5 Messias, men ofte trodde de at han skulle v\u00e6re en politisk frigj\u00f8rer, en som arvet kong Davids makt. Imidlertid viste Kristus seg \u00e5 v\u00e6re helt annerledes. Han befridde ikke Israels folk fra romersk herred\u00f8mme, og ikke nok med det, for yppersteprestene og r\u00e5det<\/i> \u2012 de \u00f8verste i det j\u00f8diske samfunnet! \u2012 lot ham d\u00f8mme til d\u00f8den og korsfeste<\/i>. Hvordan kunne Jesus da v\u00e6re den lovede Messias? Han svarte ikke til mange j\u00f8ders forventninger.<\/p>\n

Slik er det nemlig ofte med tvilen. Bak den kan det ligge mange forutinntatte ideer og forestillinger som blokkerer for troen. Hvis ikke Gud er slik vi hadde h\u00e5pet at han skulle v\u00e6re, har vi tvilens briller p\u00e5 nesen og ser ham ikke s\u00e5nn som han egentlig er.<\/p>\n

V\u00e5re to emmausvandrere var heldige, for de m\u00f8tte den oppstandne Jesus. Til \u00e5 begynne med gjenkjente de ham riktignok ikke \u2012 de bar jo tvilens briller. Men Jesus tok br\u00f8det, velsignet det, br\u00f8t det og gav dem. Da fikk de sine \u00f8yne \u00e5pnet, og de kjente ham igjen<\/i>. Hva var det de kjente igjen? Det var neppe bare hans utseende; de erkjente ogs\u00e5 hvilken Messias Jesus faktisk var: Brant det ikke i hjertene v\u00e5re, da han gikk der og talte til oss p\u00e5 veien og forklarte Skriftene for oss?<\/i><\/p>\n

Dette er en ting vi kan l\u00e6re av dagens tekst: Vi kan fors\u00f8ke \u00e5 legge alle ideer, forutinntatte forestillinger og feilaktige forventinger til side og lese Skriftene<\/i> med \u00e5pent sinn; vi kan lese dem som om det var Jesus som forklarte dem for oss. Da ser vi antakelig at Det gamle testamentets historier og profetiske budskap peker fremover mot Jesus Kristus, Gud s\u00f8nn, den egentlige Messias, som oppfyller det som ble lovet og forutsagt i den gamle pakt, et budskap om frelse p\u00e5 et annet plan enn det politiske.<\/p>\n

Slik kan p\u00e5skebudskapet om oppstandelsen vende tvil til tro, for som Paulus skriver, Men er ikke Kristus st\u00e5tt opp, da er v\u00e5rt budskap tomt, og deres tro er ogs\u00e5 tom<\/i> [1 Kor 15:14]. Da kan det ogs\u00e5 brenne i v\u00e5re hjerter.<\/p>\n

\"Helge<\/a>

Helge Erik Solberg,
legdominikanerfraterniteten St. Dominikus, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

3. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, \u00e5r A Mange sliter med troen p\u00e5 Gud. Tvilen ligger alltid og lurer i bakgrunnen. Hvordan kan vi tro p\u00e5 en Gud vi ikke ser?\u00a0Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, sier profeten Jesaja [45:15] … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-1402","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-a"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1402","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1402"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1402\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1408,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1402\/revisions\/1408"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1402"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1402"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1402"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}