{"id":1427,"date":"2014-05-25T06:00:03","date_gmt":"2014-05-25T05:00:03","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1427"},"modified":"2014-05-25T07:39:50","modified_gmt":"2014-05-25T06:39:50","slug":"jeg-kommer-til-dere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1427","title":{"rendered":"Jeg kommer til dere"},"content":{"rendered":"

6. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, \u00e5r A<\/a><\/p>\n

\"800px-White_Doves_at_the_Blue_Mosque_(5778806606)\"<\/a>Vi g\u00e5r mot Kristi himmelfart, og s\u00f8ndagens evangelium understreker p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te hvordan Kristi himmelfart og p\u00e5ske i virkeligheten er to uadskillelige aspekter ved ett og samme mysterium: Jesu vei til Faderen, hans “overgang”, hans p\u00e5ske. Teksten er hentet fra Jesu lange avskjedstale til apostlene i Johannesevangeliet, og er s\u00e5ledes kronologisk plassert f\u00f8r hans lidelse, d\u00f8d og oppstandelse. I dag leser vi den imidlertid i den tid vi n\u00e5 befinner oss, i oppstandelsens lys, og da ogs\u00e5 med henblikk p\u00e5 den fest vi skal feire kommende uke, av Lukas i Apostlenes gjerninger plassert 40 dager etter feiringen av oppstandelsen.<\/p>\n

Det det dreier seg om, er fullbyrdelsen av det verk Jesus kom for \u00e5 gj\u00f8re. Avslutningen, s\u00e5 \u00e5 si, p\u00e5 den bevegelse Paulus beskriver i Filipperbrevets kapittel 2: Han som var i Guds skikkelse og Gud lik, ble menneske, fornedret seg selv og ble lydig til d\u00f8den, ja, d\u00f8den p\u00e5 korset. Derfor har ogs\u00e5 Gud opph\u00f8yd ham og gitt ham navnet over alle navn. I Johannesevangeliets prolog h\u00f8rer vi om Ordet som var i begynnelsen, som var hos Gud og var Gud, og s\u00e5 ble menneske av kj\u00f8tt og blod. Deretter f\u00f8lger beretninger fra det inkarnerte Ords virke p\u00e5 jorden, f\u00f8r evangelisten innleder fortellingen om Ordets, om S\u00f8nnens, forherligelse, ved korset, med disse ord: “Jesus visste at hans time var kommet da han skulle g\u00e5 bort fra denne verden og til sin Far. [\u2026] Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans h\u00e5nd og at han var utg\u00e5tt fra Gud og gikk til Gud” (Joh. 13,1.3). Han vender alts\u00e5 tilbake til utgangspunktet. Imidlertid, slik som den oppstandnes legeme er det samme, og likevel nytt – han er blitt levende igjen, men lever n\u00e5 et nytt liv – slik innleder hans tilbakevending til Faderen en ny fase.<\/p>\n

Denne p\u00e5skebevegelsen er ogs\u00e5 en overgang for Jesu disipler. De g\u00e5r fra \u00e5 forholde seg til ham som menneske i tid og rom, til \u00e5 v\u00e6re forbundet med ham p\u00e5 en ny og mer intim m\u00e5te. De g\u00e5r inn i en relasjon som transcenderer tid og rom. Slike overganger kan v\u00e6re vanskelige. “Hold ikke fast i meg,” sier Jesus til Maria Magdalena n\u00e5r han m\u00f8ter henne i hagen p\u00e5skemorgen, “for jeg er enn\u00e5 ikke dratt opp til min Far” (Joh. 20,17). I blant kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 slippe taket i en person, et m\u00f8nster, en m\u00e5te \u00e5 fungere p\u00e5, ikke fordi disse tingene ikke har v\u00e6rt gode, viktige, fruktbare, men fordi noe bedre, dypere, enda mer fruktbart venter p\u00e5 oss. Jesus sier ikke at han skal forlate sine venner helt og holdent. Tvert i mot: “Jeg lar dere ikke farl\u00f8se tilbake. Jeg kommer til dere igjen.” Kristus g\u00e5r til Faderen, og han trekker oss med seg, hjem til Faderen, inn i selve hjertet av Treenigheten. “P\u00e5 den dag skal dere forst\u00e5 at jeg er i min Far, og at dere er i meg, og jeg i dere.” Dette skjer ved Talsmannen, Sannhetens \u00c5nd, som Faderen sender oss, som bor blant oss og lever i oss. Slik som de tre personene i Treenigheten er fullkomment ett, i hverandre, slik skal ogs\u00e5 vi v\u00e6re ett. Vi skal v\u00e6re i Gud, og Gud i oss.<\/p>\n

Mester Eckhart, en av de dominikanske Rhinlandsmystikerne fra 1300-tallet, skriver: “N\u00e5r Faderen f\u00f8der S\u00f8nnen i meg, er jeg den samme S\u00f8nn og ikke en annen. Riktignok er vi forskjellige som mennesker, men der er jeg den samme S\u00f8nn og ikke en annen” (preken nr. 4). V\u00e5rt forhold til Faderen skal bli som Jesu forhold til ham. Og det er \u00c5nden, \u00c5nden som vi mottar i d\u00e5pen og konfirmasjonen, som roper i oss “Abba, Far!” (jfr. Rom. 8,15), som gj\u00f8r oss til Guds barn. “Alle som drives av Guds \u00c5nd, er Guds barn” (Rom. 8,14).<\/p>\n

Dette er en relasjon basert p\u00e5, best\u00e5ende av og levd i kj\u00e6rlighet. “Og den som holder av meg, ham skal min Far ha kj\u00e6r. Og ogs\u00e5 jeg vil ha ham kj\u00e6r og gi meg til kjenne for ham.” “Den som kjenner mine bud og holder dem, han er den som har meg kj\u00e6r.” Hva er s\u00e5 Jesu bud? Nok en gang gir evangelisten Johannes oss svaret: “Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. […] Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!” (Joh. 15,12.17). Dette minner oss om at selv om det her dreier seg om et indre forhold, en \u00e5ndelig relasjon, noe som lever i dypet av v\u00e5r sjel, er og forblir kristendommen Inkarnasjonens religion, og v\u00e5r spiritualitet, v\u00e5rt \u00e5ndelige liv, m\u00e5 leves ut konkret, jeg hadde n\u00e6r sagt fysisk, i m\u00f8te med v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre. Den \u00c5nd, den Gud som lever i oss, lever ogs\u00e5 i dem. Kristus som er i oss og former oss til sitt bilde, gj\u00f8r oss til seg selv, er ogs\u00e5 i dem. I dem m\u00f8ter vi ham, tjener vi ham, elsker vi ham.<\/p>\n

Som en moderne mystiker har uttrykt det: “For after Christ has been born in our hearts, He reaches out to Himself in the heart of our brother by the love of His own Spirit. Binding Himself, as He is in us, with Himself, as He is in our brother, He restores us, in that same Holy Spirit, to the embrace of the heavenly Father.” (Thomas Merton: Meditations on Liturgy (Oxford: Mowbray, 1976), s. 58).<\/p>\n

\"Sr.<\/a>

Sr. Ingeborg-Marie OP,
Lunden kloster, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

6. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, \u00e5r A Vi g\u00e5r mot Kristi himmelfart, og s\u00f8ndagens evangelium understreker p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te hvordan Kristi himmelfart og p\u00e5ske i virkeligheten er to uadskillelige aspekter ved ett og samme mysterium: Jesu vei til Faderen, hans … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-1427","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-a"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1427","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1427"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1427\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1435,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1427\/revisions\/1435"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1427"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1427"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1427"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}