{"id":1502,"date":"2014-07-13T04:00:52","date_gmt":"2014-07-13T03:00:52","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1502"},"modified":"2014-07-05T16:03:37","modified_gmt":"2014-07-05T15:03:37","slug":"i-dominikus-fotspor-ii-toulouse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1502","title":{"rendered":"I Dominikus&#8217; fotspor II &#8211; Toulouse"},"content":{"rendered":"<h1><strong>En reise til Norden og et f\u00f8rste m\u00f8te med katarene<\/strong><\/h1>\n<div id=\"attachment_1551\" style=\"width: 193px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/Toulouse-jakobinerkirken.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-1551\" class=\"size-full wp-image-1551\" alt=\"Jakobinerkirken i Toulouse\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/Toulouse-jakobinerkirken.jpg\" width=\"183\" height=\"275\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-1551\" class=\"wp-caption-text\">Jakobinerkirken i Toulouse<\/p><\/div>\n<p>I mai 1203 kom kong Alfons VIII av Castilla (1158-1214) til bisped\u00f8mmet Osma med hele sitt hoff. P\u00e5 slutten av 1203 valgte han biskop Di\u00e9go til \u00e5 reise til \u00abMarkene\u00bb, det vil etter all sannsynlighet si Danmark, for \u00e5 forhandle frem et ekteskap for sin s\u00f8nn Ferdinand, og biskopen tok Dominikus med seg. Danske kongsd\u00f8tre var da popul\u00e6re p\u00e5 ekteskapsmarkedet takket v\u00e6re de antatte danske kravene p\u00e5 Englands trone etter kong Knut den store.<\/p>\n<p>P\u00e5 vei nordover dro biskop Di\u00e9go og Dominikus gjennom Languedoc i S\u00f8r-Frankrike, hvor kjetterbevegelsen albigenserne hadde satt seg fast. I Toulouse m\u00f8tte Dominikus denne bevegelsen for f\u00f8rste gang, ettersom mannen de overnattet hos, var albigenser. Dominikus tilbrakte hele natten i diskusjon med ham, og det endte med at albigenseren avsverget sine kjetterske feiltakelser. Det er allmenn oppfatning at Dominikus fra den natten visste hvilket arbeid Gud hadde utsett ham til. Det var kjetternes forsoning med Kirken som skulle bli det viktigste elementet i hans apostolat, og redskapet skulle bli en ny prekenorden.<!--more--><\/p>\n<div id=\"attachment_1555\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/saint-dominique-house-entrance.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-1555\" class=\"size-medium wp-image-1555\" alt=\"Inngangspartiet til St. Dominikus' hus i Toulouse\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/saint-dominique-house-entrance-300x225.jpg\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/saint-dominique-house-entrance-300x225.jpg 300w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/saint-dominique-house-entrance-399x300.jpg 399w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/saint-dominique-house-entrance.jpg 730w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-1555\" class=\"wp-caption-text\">Inngangspartiet til St. Dominikus&#8217; hus i Toulouse<\/p><\/div>\n<p>P\u00e5 slutten av 1100-tallet hadde det bredt seg flere sekter i Europa som mente at Kirken var fordervet. Valdenserne, som hadde sitt navn etter kj\u00f8pmannen Vald\u00e9s fra Lyon, var i sitt vesen en kristen bevegelse. De krevde en tilbakevending til et enklere og mer apostolisk liv, og forkastet en rekke av Kirkens dogmer som de mente ikke stemte med Bibelen. De var alts\u00e5 en slags forl\u00f8pere for den senere protestantismen.<\/p>\n<p>En annen bevegelse var <a title=\"Lenke til info p\u00e5 Internett om katarene\" href=\"http:\/\/www.cathar.info\/120504_guzman.htm\">katarene<\/a>, det vil si de rene (av gr: kathar\u00f3s = ren), som har gitt opphavet til ordet kjetter. Til tross for innslag av kristendom m\u00e5 deres l\u00e6re helst betraktes som en ikke-kristen religion. Den var i slekt med oldtidens manikeisme, som Augustin en periode var tiltrukket av. I S\u00f8r-Frankrike ble katarene kalt albigenserne etter byen Albi.<\/p>\n<p>Mange av disse kjetterne levde gode liv, og de la mer vekt p\u00e5 sjelen enn p\u00e5 kroppen. Alt kroppslig og verdslig var synd og tilh\u00f8rte djevelen, og de forb\u00f8d til og med ekteskapet. Men denne l\u00e6ren forledet mange til \u00e5 tro at uansett hva kroppene deres gjorde, hadde det ingen konsekvenser for sjelens tilstand. Dermed mente de at de fritt kunne leve et utsvevende liv uten noen risiko for sin ud\u00f8delige sjel.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/bild_2_8.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-medium wp-image-1557\" alt=\"bild_2_8\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/bild_2_8-300x159.png\" width=\"300\" height=\"159\" srcset=\"https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/bild_2_8-300x159.png 300w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/bild_2_8-500x265.png 500w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/bild_2_8.png 569w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a>Oppholdet i Toulouse varte bare et par dager, og deretter reiste de videre nordover. Den salige Jordan av Sachsen, som ble Dominikus\u2019 etterf\u00f8lger som dominikanerordenens leder, skrev en bok om ordenens f\u00f8rste historie, og der har han en sv\u00e6rt knapp beskrivelse av reisen nordover fra Toulouse: \u00abEtter at de hadde dratt derfra og etter en anstrengende reise var kommet til bestemmelsesstedet hvor piken var, la de frem sitt \u00e6rend, fikk samtykke og skyndte seg tilbake til kongen. Biskopen gjorde ham kjent med sakens lykkelige utfall og pikens samtykke\u00bb. Jordan visste tydeligvis ikke noen detaljer om denne reisen, bare at den endte med suksess. Det sannsynlige m\u00e5let var Roskilde, hvor det danske hoffet holdt til p\u00e5 denne tiden, og reisen skal ha vart fra midten av oktober 1203 til midten av februar 1204.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Teksten er hentet fra\u00a0<a title=\"Lenke til artikkelen om St. Dominikus p\u00e5 katolsk.no\" href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografier\/historisk\/dominikus\">artikkelen om St. Dominikus p\u00e5 katolsk.no<\/a>.<br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografier\/historisk\/kilder\">Kilder<\/a>: Attwater (dk), Attwater\/John, Attwater\/Cumming, Farmer, Jones, Bentley, Lodi, Butler, Butler (VIII), Benedictines, Delaney, Bunson, Dorcy, Kv\u00e6rne\/Vogt, Halvorsen, Engelhart, Schnitzler, Schauber\/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer\/Adam, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org &#8211; Kompilasjon og oversettelse:\u00a0<a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografier\/innenriks\/peodden\">p. Per Einar Odden<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En reise til Norden og et f\u00f8rste m\u00f8te med katarene I mai 1203 kom kong Alfons VIII av Castilla (1158-1214) til bisped\u00f8mmet Osma med hele sitt hoff. P\u00e5 slutten av 1203 valgte han biskop Di\u00e9go til \u00e5 reise til \u00abMarkene\u00bb, &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1502\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-1502","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1502","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1502"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1502\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1613,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1502\/revisions\/1613"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1502"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1502"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1502"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}