{"id":1505,"date":"2014-07-20T04:00:30","date_gmt":"2014-07-20T03:00:30","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1505"},"modified":"2014-07-05T14:04:13","modified_gmt":"2014-07-05T13:04:13","slug":"i-dominikus-fotspor-iii-fanjeaux-prouille","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1505","title":{"rendered":"I Dominikus’ fotspor III – Fanjeaux – Prouille"},"content":{"rendered":"

Den f\u00f8rste grunnleggelsen – et nonnekloster<\/strong><\/h1>\n
\"Ved<\/a>

Ved markedsplassen i Fanjeaux<\/p><\/div>\n

Men uansett var oppdraget for kongen dermed fullf\u00f8rt, og de to Kirkens menn var frie til \u00e5 dra hvor de ville. De dro til Roma, hvor de ankom mot slutten av 1204. Di\u00e9gos m\u00e5l var \u00e5 f\u00e5 tillatelse av pave Innocent III (1198-1216) til \u00e5 g\u00e5 av som biskop for \u00e5 reise til Russland eller Ungarn for \u00e5 forkynne evangeliet der. Men paven nektet \u00e5 godkjenne dette prosjektet og overtalte dem til i stedet \u00e5 reise til Languedoc for \u00e5 assistere cistercienserne og g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 kjetteriet som truet Kirken p\u00e5 hjemmebane.<\/p>\n

<\/p>\n

\"P\u00e5<\/a>

P\u00e5 vei til Fanjeaux<\/p><\/div>\n

Paven hadde nemlig gitt cistercienserne\u00a0i oppdrag \u00e5 drive korstoget mot kjetterne i S\u00f8r-Frankrike. Rundt 1140 hadde den hellige Bernhard av Clairvaux\u00a0og cistercienserne gjort et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 en misjon mot albigenserne. P\u00e5 slutten av mai 1204 utnevnte pave Innocent III tre pavelige legater og inkvisitorer for en ny prekenmisjon mot albigenserne under abbed Arnaud-Amaury av C\u00eeteaux. De to andre var ogs\u00e5 cisterciensere, den salige Peter av Castelnau\u00a0(Castrum Novum)<\/em>\u00a0og Raoul av Fontfroide. Siden kjetteri var en forbrytelse, skulle legatene ikke bare preke, men ogs\u00e5 overlevere kjetterne til de sivile myndighetene for forvisning og beslagleggelse av eiendom. Peter av Castelnau tok denne delen av oppgaven s\u00e5 alvorlig at han var fryktet og hatet i s\u00f8r. Likevel var myndighetene ofte n\u00f8lende til \u00e5 samarbeide, og de lokale prestene var sv\u00e6rt ineffektive. V\u00e5ren 1206 m\u00f8ttes delegatene i Montpellier\u00a0(Mons Pessulanus)<\/em>\u00a0for \u00e5 avgj\u00f8re om de skulle gi opp misjonen.<\/p>\n

P\u00e5 vei hjem fra Roma bes\u00f8kte Di\u00e9go og Dominikus C\u00eeteaux, for Di\u00e9go \u00f8nsket at cistercienserne skulle foreta en grunnleggelse i hans bisped\u00f8mme. I Montpellier m\u00f8tte de abbeden av C\u00eeteaux sammen med de to munkene som hadde hatt ansvaret for misjonen i Languedoc. De spurte Di\u00e9go om r\u00e5d, og han skj\u00f8nte fort hvorfor de ikke hadde lyktes. Biskopen pr\u00f8vde \u00e5 overbevise disse predikantene om at de bare ved eget eksempel kunne f\u00f8re de frafalne tilbake til den katolske tro. De ba cistercienserne om \u00e5 f\u00f8lge sine motstanderes eksempel og leve et enkelt liv i fattigdom og \u00e5 gi avkall p\u00e5 \u00e5 reise rundt med hester og en stor tjenerstab og \u00e5 bo p\u00e5 de beste vertshus. De skulle g\u00e5 til fots, ikke ha noen penger og tigge mat og andre n\u00f8dvendigheter. N\u00e5r de p\u00e5 denne m\u00e5ten hadde vist seg verdige til \u00e5 bli lyttet til, skulle de bruke overtalelser og fredelige, omhyggelig forberedte diskusjoner i stedet for formalisme, trusler og overb\u00e6renhet. Vi vet ikke hva Dominikus mente, men hans holdning ved andre anledninger tyder p\u00e5 at han st\u00f8ttet kombinasjonen av prekener og radikal fattigdom og foretrakk fredelige diskusjoner fremfor trusler. Vi vet imidlertid ikke hvordan han stilte seg til dem som avviste hans l\u00e6re eller til frafalne konvertitter.<\/p>\n

\"Bilde<\/a>

Bilde av St Dominikus i Fanjeaux<\/p><\/div>\n

De pavelige legatene gikk med p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve den asketiske m\u00e5ten. De ba Di\u00e9go om \u00e5 rettlede dem. Han kvittet seg med sitt f\u00f8lge og beholdt bare Dominikus, og ble en fattig predikant. Etter en periode med pr\u00f8velser var det bare en legat, Raoul av Fontfroide, som ble hos Di\u00e9go og Dominikus. Med hovedkvarter i Prouille arbeidet de vekselvis i Fanjeaux, Montpellier, Servian, B\u00e9ziers og Carcassonne. Det ble holdt en rekke m\u00f8ter med kjetterne, og de nye misjon\u00e6rene fikk en viss innflytelse p\u00e5 de menige medlemmene, s\u00e6rlig i Servian, hvor myndighetene m\u00e5tte beskytte kjetterne. Men m\u00f8tene hadde liten innvirkning p\u00e5 albigensernes ledere, og misjon\u00e6rene opplevde skuffelser i B\u00e9ziers og Carcassonne.<\/p>\n

Det cisterciensiske generalkapitlet godkjente kampanjen, og i november 1206 ga paven Raoul tillatelse til \u00e5 velge ut frivillige predikanter blant de munkene som var ivrige etter \u00e5 slutte seg til misjonen. Biskop Di\u00e9go reiste til Spania for \u00e5 rekruttere flere misjon\u00e6rer, og han kom tilbake med noen f\u00e5 prester. Men allerede f\u00f8r han dro, hadde Dominikus tatt det f\u00f8rste skrittet som skulle f\u00f8re til grunnleggelsen av ordenen som skulle komme til \u00e5 stoppe albigensernes fremvekst.<\/p>\n

\"Nonneklosteret<\/a>

Nonneklosteret i Prouille<\/p><\/div>\n

Di\u00e9go hadde sett hvor viktig kvinnene var n\u00e5r der gjaldt \u00e5 fremme katarenes l\u00e6re, for den tilb\u00f8d dem funksjoner og en status som\u00a0perfecti<\/em>\u00a0som var uoppn\u00e5elig i katolisismen. Mange jenter ble utdannet i katarenes klostre, noen ganger riktignok p\u00e5 grunn av fattigdom eller mangel p\u00e5 alternativer. P\u00e5 Maria Magdalenas fest (22. juli) i 1206 fikk Dominikus if\u00f8lge tradisjonen et tegn fra himmelen, og innen seks m\u00e5neder hadde han og Di\u00e9go som konsekvens av det grunnlagt et nonnekloster for ni s\u00f8stre, med tillatelse fra biskop Fulk av Toulouse. Det skjedde i Prouille <\/a>(Prulianum) ved Fanjeaux med en kirkeruin som utgangspunkt. Til denne kommuniteten og senere til den i St. Sixtus\u00a0(San Sisto)<\/em>\u00a0i Roma ga han den regelen og de konstitusjonene som alltid siden har v\u00e6rt rettesnoren for nonnene i dominikanernes andreorden (kontemplative s\u00f8stre).<\/p>\n

\"Kart<\/a>

Kart med Toulouse og Fanjeaux<\/p><\/div>\n

Alle s\u00f8strene i Prouille var omvendte albigensere, og de levde n\u00e5 like strenge og hengivne liv som katarenes\u00a0perfecti<\/em>. Her kunne de n\u00e5 tilby husly for konverterte kvinner og undervisning av jenter. I tilknytning til dette klosteret opprettet de ogs\u00e5 en misjonsstasjon for predikanter, som skulle omvende katarene ved hjelp av overtalelser, fattigdom og kunnskaper. Da Di\u00e9go dro til Spania tidlig i 1207, overlot han ledelsen av senteret til Dominikus. I 1211 bodde nitten konverterte nonner fortsatt i huset, og etter Dominikus\u2019 d\u00f8d var antallet steget til femti.<\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten er hentet fra\u00a0artikkelen om St. Dominikus p\u00e5 katolsk.no<\/a>.
\nKilder<\/a>: Attwater (dk), Attwater\/John, Attwater\/Cumming, Farmer, Jones, Bentley, Lodi, Butler, Butler (VIII), Benedictines, Delaney, Bunson, Dorcy, Kv\u00e6rne\/Vogt, Halvorsen, Engelhart, Schnitzler, Schauber\/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer\/Adam, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org – Kompilasjon og oversettelse:\u00a0p. Per Einar Odden<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den f\u00f8rste grunnleggelsen – et nonnekloster Men uansett var oppdraget for kongen dermed fullf\u00f8rt, og de to Kirkens menn var frie til \u00e5 dra hvor de ville. De dro til Roma, hvor de ankom mot slutten av 1204. Di\u00e9gos m\u00e5l … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-1505","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1505","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1505"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1505\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1566,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1505\/revisions\/1566"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1505"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1505"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1505"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}