{"id":1507,"date":"2014-07-27T04:00:37","date_gmt":"2014-07-27T03:00:37","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1507"},"modified":"2014-07-05T14:43:26","modified_gmt":"2014-07-05T13:43:26","slug":"i-dominikus-fotspor-iv-carcassonne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1507","title":{"rendered":"I Dominikus’ fotspor IV – Carcassonne"},"content":{"rendered":"

Katarer, korstog og en ordensgrunnleggelse<\/h1>\n
\"St.<\/a>

St. Nazarius domkrike i Carcassonne<\/p><\/div>\n

I april 1207 vendte Di\u00e9go tilbake for en stor to uker lang debatt med katarene i Montr\u00e9al ved Carcassonne. Dominikus bidro med en av de viktigste skriftlige erkl\u00e6ringene. Det katolske partiet sies \u00e5 ha vist seg som de sterkeste og skal ha omvendt femti personer. Det var Dominikus\u2019 innlegg som hadde gjort st\u00f8rst inntrykk, og kjetterne var ute av stand til \u00e5 gjendrive hans argumenter. De kom da p\u00e5 den tanken at de skulle pr\u00f8ve dem i ild, s\u00e5 de tok arket med Dominikus\u2019 argumenter og kastet det i peisen. Men arket spratt uskadet ut igjen, og dette gjentok seg enda to ganger. Men til tross for dette miraklet nektet de \u00e5 gi seg. Jordan av Sachsen sier at dette fant sted i Fanjeaux\u00a0(Fanum Jovis)<\/em>\u00a0og ikke i Montr\u00e9al. Peisen og en bjelke med tre brennmerker kan fortsatt beundres i landsbykirken i Fanjeaux. Denne historien om det s\u00e5kalte \u00abild-underet\u00bb har blitt en av de mest kjente historier om Dominikus, og den fortelles ogs\u00e5 slik:<\/p>\n

\"Ild-underet\"<\/a>

Ild-underet<\/p><\/div>\n

Ved en av diskusjonene som Dominikus holdt med kjetterne, forela de ham et eget skrift hvor de utf\u00f8rlig hadde fremstilt sin l\u00e6re. Da skrev broder Dominikus straks sitt eget skrift, der han med stor grundighet forsvarte Den katolske Kirke og dens l\u00e6re. Da n\u00e5 de usikre kjetterne skulle avgj\u00f8re hvilket skrift som hadde rett, bestemte de at de skulle kaste dem begge p\u00e5 b\u00e5let. Slik skulle det bli \u00e5penbart at det som ble sk\u00e5net av ilden, inneholdt sannheten. De laget et stort b\u00e5l og kastet begge skriftene p\u00e5 det. Kjetternes skrift brant straks opp, mens broder Dominikus\u2019 skrift ble ikke bare uskadet, men det sprang ogs\u00e5 ut av ilden. Tre ganger kastet de skriftet p\u00e5 b\u00e5let, men hver gang bl\u00e5ste vinden det uskadd tilbake. Da erkjente mange hvem som representerte sannheten og omvendte seg.<\/p>\n

Like etter kom tolv cisterciensiske prester og noen munker under abbed Arnaud, som tok ledelsen av kampanjen, som imidlertid ikke hadde noen suksess. Di\u00e9go vendte tilbake til Osma, og Raoul d\u00f8de i juli 1207. F\u00f8r \u00e5ret var omme hadde de fleste cistercienserne trukket seg tilbake og overlatt til Dominikus og noen f\u00e5 andre \u00e5 fortsette misjonen. Di\u00e9go vendte tilbake og foreslo \u00e5 bruke en gruppe heltids predikanter. Han deltok ogs\u00e5 i en st\u00f8rre debatt, ikke bare med katarene, men ogs\u00e5 med dissiderende katolikker ledet av Durand av Osca. Han underkastet seg senere paven og fikk tillatelse til at hans gruppe levde et apostolisk liv. Deretter var de kjent som de \u00abfattige katolikkene\u00bb. I november 1207 skrev pave Innocent III til den franske kongen og ba ham knuse de halsstarrige kjetterne. Biskop Di\u00e9go d\u00f8de i Spania den 30. desember 1207, og Dominikus overtok ledelsen av prosjektet etter ham.<\/p>\n

\"Festningen<\/a>

Festningen i Carcassonne<\/p><\/div>\n

\u00c5ret 1208 \u00e5pnet en ny epoke i grunnleggerens begivenhetsrike liv. Den 15. januar 1208 ble den pavelige legaten Peter de Castelnau drept av en tjener av den albigensiske grev Raimund av Toulouse. Den rasende pave Innocent III beordret milit\u00e6r makt satt inn mot albigenserne og deres f\u00f8rer, grev Raimund, og etter \u00e5 ha erkl\u00e6rt katarene som satanister, erkl\u00e6rte han i juli 1209 hellig krig eller kjetterkorstog mot dem. Paven ga oppdraget til sin legat Arnaldus Amalrici og den beryktede h\u00e6rf\u00f8reren grev Simon IV av Montfort,\u00a0de iure<\/em>\u00a0jarl av Leicester. Korsfarernes fanatisme gjorde korstoget i sin blodige brutalitet til et av de dystreste kapitler i den vestlige kirkehistorien. Abbed Arnaud av C\u00eeteaux sjokkerte korsfarerne da han insisterte p\u00e5 at de f\u00e5 kjetterne som var innstilt p\u00e5 \u00e5 omvende seg, skulle f\u00e5 slippe b\u00e5let.<\/p>\n

Katarene under grev Raimund reagerte med tilsvarende midler som motstanderne. Toulouse ble beleiret i 1211 mens Dominikus var der sammen med Simon de Montfort, og byen falt i 1214. Den fem \u00e5r lange blodige borgerkrigen var preget av vold og villskap, med en total \u00f8deleggelse av vakre byer i S\u00f8r-Frankrike og massakrer p\u00e5 befolkningen som resultat. Kjetterne ble mer eller mindre utryddet gjennom blodig krigf\u00f8ring i \u00e5rene 1209-29.<\/p>\n

\"Dominikus\"<\/a>Dominikus hadde ikke noen skyld i dette, for han og hans f\u00e5 ledsagere fortsatte sin oppgave med \u00e5 tale til albigensernes hjerte og sinn der dette var mulig. Selv om det ikke finnes noen indikasjoner p\u00e5 at Dominikus deltok i korstoget selv, var han knyttet til de katolske styrkene og opptr\u00e5dte fra deres festninger. Dominikus skal ha fulgt Di\u00e9gos eksempel om \u00e5 preke taktfullt, og skal ha reist, spist, sovet og bedt s\u00e5 strengt at katarene var villige til \u00e5 lytte til hans budskap.<\/p>\n

Det var trolig den 1. september 1209 at Dominikus f\u00f8rste gang kom i kontakt med Simon de Montfort, som ble en n\u00e6r venn og som ga midler til predikantene og grunnleggelsen i Prouille. Deres vennskap skulle vare helt til korsfarerens d\u00f8d ved Toulouses murer den 25. juni 1218. Vi finner Dominikus ved Montforts side ved beleiringen av Lavaur i 1211 og igjen i 1212 ved erobringen av La Penne d\u2019Ajen. Like f\u00f8r slaget ved Muret, den 12. september 1213, finner vi Dominikus i det konsilet som gikk forut for slaget.<\/p>\n

\"Augustins<\/a>I 1213-14 var Dominikus generalvikar for biskopen av Carcassonne, som var i nord for \u00e5 preke korstog. P\u00e5sken 1214 flyttet han til Fanjeaux, hvor han ble hjulpet av biskop Fulk. Dominikus tilbrakte nesten ti \u00e5r som leder for det lille antall predikanter i Languedoc, selv om han ikke hadde noen kanonisk status. Hele denne tiden hadde han b\u00e5ret drakten til en augustinerkorherre og fulgt Augustins regel. Hans voksende ry for heroisk hellighet, apostolisk nidkj\u00e6rhet og stor l\u00e6rdom gjorde at han ble en etterspurt kandidat til flere bispeseter. Tre kjente fors\u00f8k ble gjort p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re ham til biskop. I juli 1212 valgte kapittelet i B\u00e9ziers ham til biskop, kannikene i Saint-Lizier \u00f8nsket at han skulle etterf\u00f8lge Garcias de l\u2019Orte som biskop av Comminges og til slutt ble det i 1215 gjort et fors\u00f8k fra Garcias de l\u2019Orte selv, som var flyttet fra Comminges til Auch, p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re ham til biskop av Navarra. Men hver gang avslo han \u00e5 bli biskop, for han mente at han var kalt til andre oppgaver. For tanken om en orden av predikanter begynte \u00e5 ta form, og hans hovedverk, grunnleggelsen av dominikanerne eller Prekenbr\u00f8drenes orden\u00a0(Ordo Fratrum Praedicatorum<\/em>\u00a0\u2013 OP) skulle oppta de siste syv \u00e5rene av hans liv.<\/em><\/p>\n

Tradisjonen fremstiller Dominikus som en mann av usedvanlig integritet i en tid da integritet syntes \u00e5 kreve brutal intoleranse. Han mente at kjetteri var motbydelig, for den tilsl\u00f8rte \u00e5penbaringens fylde og stengte for essensielle n\u00e5demidler. Kjetterne m\u00e5tte vises sannheten og bli frelst. Likevel synes han aldri \u00e5 ha g\u00e5tt med p\u00e5 noen ble henrettet for sin tro. Dominikus hatet \u00e5 se kjettere brent p\u00e5 b\u00e5let, og det fortelles at han en gang fikk overbevist dommerne om at en ung mann som sto tiltalt, en dag sikkert kom til \u00e5 vende tilbake til katolisismen. Mannen ble spart, og han ble selv dominikaner 25 \u00e5r senere.<\/p>\n

Et ukjent antall konvertitter falt fra og ble katarer igjen, noe noen vitnet om for Inkvisisjonen i 1240-\u00e5rene. Dominikus\u2019 overordnede fant hans metoder alt for langsomme. Men i likhet med Di\u00e9go skal han ha funnet milit\u00e6rmakt som en upassende og ineffektiv middel for \u00e5 kjempe gjennom ortodoksi. Han hadde naturligvis ingen andel i opprettelsen av Inkvisisjonen, som fra 1233 i samarbeid med de sivile myndighetene s\u00f8rget for at menn og kvinner ble brent, fengslet p\u00e5 livstid eller tvunget til samarbeid. Dominikanerne fikk motvillig ansvar for Inkvisisjonen, som de ledet sv\u00e6rt effektivt. I 1243 ba de uten hell pave Innocent IV (1243-54) om \u00e5 bli fritatt for denne tjenesten. (Les mer om Inkvisisjonen i artikler av Per Bj\u00f8rn Halvorsen OP<\/a> og Henning Laugerud<\/a>.)<\/p>\n

Lederen for pavens tropper, grev Simon IV av Montfort, ga i 1214 Dominikus et slott i det nyerobrede Casseneuil. Der slo Dominikus seg ned med seks disipler og la grunnlaget for sin \u00abPrekenbr\u00f8drenes orden\u00bb. Sent i 1214 eller tidlig i 1215 gjorde den nye pavelige legaten Dominikus til leder for prekenmisjonen med hovedsete i Toulouse. Biskop Fulk av Toulouse \u00f8nsket \u00e5 grunnlegge et permanent institutt for predikanter i bisped\u00f8mmet, s\u00e5 han utnevnte Dominikus til kapellan av Fanjeaux slik at de kunne ha en fast inntektskilde. Den velst\u00e5ende borgeren av Toulouse, Pierre Seilan, som hadde satt seg under Dominikus\u2019 veiledning, stilte til rommelige hus i byen til deres disposisjon, og p\u00e5 denne m\u00e5ten ble ordenens f\u00f8rste mannskloster grunnlagt den 25. april 1215. Alexander av Stavensby ved katedralskolen underviste predikantene i teologi. Biskop Fulk s\u00f8rget for et annet hus til kvinnelige konvertitter og ledsagende br\u00f8dre. Men de bodde i sitt nye kloster i bare ett \u00e5r f\u00f8r biskop Fulk etablerte dem i kirken Saint-Romain.<\/p>\n

\"Pavens<\/a>

Pavens godkjennelse<\/p><\/div>\n

I juli 1215 ble kommuniteten etablert kanonisk som en religi\u00f8s kongregasjon i bisped\u00f8mmet og biskopen ga sin godkjennelse. Den lille kommuniteten hadde vist behovet for sin misjon og sin effektivitet i Kirkens tjeneste, men forel\u00f8pig var ikke grunnleggeren helt tilfreds. Kongregasjonen var begrenset til ett bisped\u00f8mme, og Dominikus hadde dr\u00f8mt om en verdensomspennende orden som ville bringe apostolatet til verdens yttergrenser.<\/p>\n

F\u00e5 m\u00e5neder senere fulgte Dominikus biskop Fulk til Det fjerde Laterankonsil i Roma, som ble holdt mellom 11. og 30. november 1215. Dette st\u00f8rste konsilet i middelalderen vedtok blant annet et forbud mot \u00e5 grunnlegge nye religi\u00f8se ordener. Pave Innocent III mottok Dominikus med stor vennlighet og ga sin godkjennelse av nonneklosteret i Prouille. Han ga ogs\u00e5 ordenen sin muntlige godkjennelse, og ba Dominikus vende tilbake til sine br\u00f8dre og velge hvilken av de allerede godkjente reglene de ville f\u00f8lge, ettersom konsilet hadde forbudt nye regler.<\/p>\n

Br\u00f8drene m\u00f8ttes i Prouille i august 1216, og Dominikus konsulterte med sine seksten kolleger. Av dem var \u00e5tte franskmenn, syv spanjoler (blant dem broren Mannes) og en engelskmann (broder Laurence). Dominikus valgte den korte og fleksible Augustins regel, men han la til detaljerte konstitusjoner for \u00e5 sikre at ordenen kunne fungere p\u00e5 en smidig m\u00e5te, blant annet om fullstendig avkall p\u00e5 eiendom. Han overtok mange konstitusjoner fra den cisterciensisk inspirerte premonstratenserordenen.<\/p>\n

Pave Innocent III var imidlertid d\u00f8d den 16. juli 1216, og Honorius III (1216-27) ble valgt til ny pave to dager senere. Dette paveskiftet forsinket Dominikus\u2019 andre reise til Roma, og i mellomtiden fullf\u00f8rte han sitt f\u00f8rste munkekloster i Toulouse. Biskop Fulk ga dem kirken St. Romanus\u00a0(Saint-Romain)<\/em>, og der samlet den f\u00f8rste kommuniteten med dominikanere seg og begynte et felles liv under l\u00f8fter. Samme \u00e5r ble Bertrand de Garrigues valgt til prior i klosteret, mens Dominikus fortsatte som ansvarlig for prekenvirksomheten.<\/p>\n

\"Carcassone<\/a>Dominikus kom til Roma igjen i oktober 1216, og pave Honorius godkjente ordenen og dens konstitusjoner offisielt med en bulle den 22. desember 1216. I januar 1217 kom den f\u00f8rste av flere buller ang\u00e5ende den nye grunnleggelsen. Den inviterte teologer fra Paris til \u00e5 undervise i Toulouse. En annen bulle godkjente br\u00f8drene i Saint-Romain som \u00abpredikanter i territoriet Toulouse\u00bb og dermed deres offisielle funksjon som ordets forkynnere. En annen bulle ga dem tillatelse til \u00e5 forlate klosteret uten tillatelse fra prioren.<\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten er hentet fra\u00a0artikkelen om St. Dominikus p\u00e5 katolsk.no<\/a>.
\nKilder<\/a>: Attwater (dk), Attwater\/John, Attwater\/Cumming, Farmer, Jones, Bentley, Lodi, Butler, Butler (VIII), Benedictines, Delaney, Bunson, Dorcy, Kv\u00e6rne\/Vogt, Halvorsen, Engelhart, Schnitzler, Schauber\/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer\/Adam, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org – Kompilasjon og oversettelse:\u00a0p. Per Einar Odden<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Katarer, korstog og en ordensgrunnleggelse I april 1207 vendte Di\u00e9go tilbake for en stor to uker lang debatt med katarene i Montr\u00e9al ved Carcassonne. Dominikus bidro med en av de viktigste skriftlige erkl\u00e6ringene. Det katolske partiet sies \u00e5 ha vist … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-1507","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1507","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1507"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1507\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1587,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1507\/revisions\/1587"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1507"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1507"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}