{"id":1515,"date":"2014-08-10T04:00:06","date_gmt":"2014-08-10T03:00:06","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1515"},"modified":"2014-07-05T16:17:19","modified_gmt":"2014-07-05T15:17:19","slug":"i-dominikus-fotspor-vi-paris-og-bologna","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1515","title":{"rendered":"I Dominikus’ fotspor VI – Paris og Bologna"},"content":{"rendered":"

Nye sentre blir til<\/h1>\n
\"Universitetet<\/a>

Universitetet i Bologna<\/p><\/div>\n

Dominikus\u2019 egen karriere ved universitetet i Palencia og den praktiske bruk han hadde f\u00e5tt for den i m\u00f8tene med albigenserne, overbeviste ham om n\u00f8dvendigheten av at hans disipler skulle f\u00e5 de beste utdanningsmulighetene som var tilgjengelig. Av den grunn foretrakk han grunnleggelser i universitetsbyer. Ved utsendelsen fra Prouille sendte han Matteus av Frankrike og to ledsagere til Paris. Etter gode rapporter fra Paris sikret Dominikus seg tidlig i 1218 et pavelig brev som p\u00e5la universitetet der \u00e5 gi en eiendom til br\u00f8drene. En grunnleggelse ble foretatt n\u00e6r universitetet, og br\u00f8drene tok den i besittelse i oktober 1217. Matteus av Frankrike ble utnevnt til superior, og Mikael de Fabra fikk ansvaret for studiene med tittelen Lektor. Den 6. august \u00e5ret etter ga Jean de Barastre, dekanus for Saint-Quentin og professor i teologi, kommuniteten hospitset Saint-Jaques, som han hadde bygd for sitt eget bruk.<\/p>\n

\"Tavola<\/a>

Tavola di S. Domenico, Bologna, S. Maria della Mascarella<\/p><\/div>\n

Etter denne grunnleggelsen ved universitetet i Paris bestemte Dominikus seg for en ny grunnleggelse ved universitetet i Bologna. Han hadde sendt fire br\u00f8dre til universitet i Bologna, og Bertrand av Garrigues, som hadde blitt kalt fra Paris, og Johannes av Navarra dro fra Roma med brev fra pave Honorius for \u00e5 forta den \u00f8nskede grunnleggelsen. Da de kom til Bologna, ble kirken Santa Maria della Mascarella stilt til deres disposisjon. Under ledelse av den salige\u00a0Reginald av Orl\u00e9ans<\/a>\u00a0ble en av de mest ber\u00f8mte av de dominikanske klostrene grunnlagt. Universitetsbyene Paris og Bologna skulle bli n\u00f8kkelbasene for ordenens utvikling.<\/p>\n

Dominikus tilbrakte de neste \u00e5rene (1218 og 1219) p\u00e5 kontinuerlig reise til Italia, Spania og Paris for \u00e5 inspisere den nye orden, og grunnla klostre i alle landene. Han utnevnte Reginald av Orl\u00e9ans til sin vikar i Italia. I midten av april h\u00f8rte han at Saint-Romain var nesten helt forlatt. Sammen med en liten gruppe dro han av g\u00e5rde til S\u00f8r-Frankrike gjennom Katalonia. I august fikk dominikanerne i Paris provisorisk en kirke og en bygning for sitt kloster. Dominikus kalte Bertrand de Garrigues s\u00f8rover fra Paris, hvor Simon de Montforts s\u00f8nn hadde opphevet beleiringen en m\u00e5ned etter farens d\u00f8d, og klosteret kunne f\u00e5 en ny start. Fra Prouille ble to br\u00f8dre sendt for \u00e5 foreta en grunnleggelse i Lyon. I mellomtiden dro Dominikus til Spania, hvor han etablerte et hus under sin bror Mannes i Madrid og et annet i Segovia. Etter invitasjon fra biskopen av Barcelona ble det ogs\u00e5 etablert et dominikansk hus der. Dominikus grunnla ogs\u00e5 et nonnekloster i Madrid tilsvarende det i Prouille.<\/p>\n

\"Dominikus'<\/a>

Dominikus’ vandringer<\/p><\/div>\n

Deretter krysset han Pyreneene og bes\u00f8kte grunnleggelsen i Toulouse, og derfra dro han til Paris. Det gamle problemet med motstridende livsstiler ble tydelig der, hvor kommuniteten m\u00e5tte lystre lovene som gjaldt regulerte kanniker og hadde funnet en kilde for pengene og hestene som trengtes n\u00e5r de reiste. Dominikus godkjente ikke dette. Men han lyktes ikke i sin plan om at legbr\u00f8dre skulle ta seg av verdslige saker slik at prestene kunne konsentrere seg om \u00e5 preke og \u00e5 studere. Mens han var i Paris, s\u00f8rget han for at det ble grunnlagt hus i Limoges, Metz, Reims, Poitiers og Orl\u00e9ans, som i l\u00f8pet av kort tid ble sentre for dominikansk aktivitet.<\/p>\n

Deretter krysset Dominikus Alpene til fots, noe som var hans vanlige praksis. Han kom muligens til Bologna i juli 1219 og m\u00f8tte mange av br\u00f8drene for f\u00f8rste gang. Han gjorde byen til sin permanente residens for resten av livet. Der viet han flere m\u00e5neder p\u00e5 den religi\u00f8se formasjonen av den store kommuniteten der med sin egen kirke. Deretter gjorde han som i Prouille og spredte br\u00f8drene over hele Italia. Blant de grunnleggelsene som ble foretatt p\u00e5 denne tiden, var i Bergamo, Asti, Verona, Firenze, Brescia og Faenza. Ordenens \u00f8kende internasjonale preg ble tydelig da tre skandinaviske studenter og en ungarsk l\u00e6rer avla l\u00f8ftene. Dette gjenoppvekket Dominikus\u2019 lengsel etter \u00e5 preke for ikke-kristne.<\/p>\n

\"Jordan<\/a>

Jordan av Sachsen<\/p><\/div>\n

I mellomtiden hadde anskaffelsen av kirken i Bologna vist seg vanskelig. Det krevde tillatelse fra biskopen og leg-propriet\u00e6ren. Sistnevntes barnebarn, den salige\u00a0Diana d\u2019Andal\u00f2<\/a>, var imponert over br\u00f8drenes prekener og overtalte ham til \u00e5 gi kirken til dominikanerne og selge dem den tilgrensende jorden. Hun fortalte Dominikus at hun \u00f8nsket \u00e5 se en kvinneorden som var tilknyttet hans, og hun avla sine l\u00f8fter til ham uten mer oppstyr. Dominikus ba en kommisjon av br\u00f8dre om \u00e5 diskutere grunnleggelsen av en orden for nonner som en hastesak. Men biskopen nektet \u00e5 godkjenne et sted, noe som forsinket prosjektet. Imidlertid hadde en rik mann gitt br\u00f8drene en verdifull eiendom, men dette representerte en inntekt, s\u00e5 Dominikus fikk \u00f8delagt kontrakten. Reginald, som hadde betydelig innflytelse p\u00e5 veksten i Bologna, ble sendt til Paris for \u00e5 oppmuntre utviklingen der. Hans prekener brakte et nytt medlem til ordenen, den salige\u00a0Jordan av Sachsen<\/a>, som skulle bli Dominikus\u2019 etterf\u00f8lger som generalmagister.<\/p>\n

Fra Bologna dro Dominikus til Viterbo, og der gjorde paven ordenen nye tjenester. I desember 1219 utstedte paven en ny bulle som i praksis satte Laterankonsilets forbud mot nye ordener til side. Han karakteriserte i bullen dominikanernes tjeneste som \u00abn\u00f8dvendig\u00bb. N\u00e5 ble biskoper bedt om \u00e5 samarbeide med dominikanerne, som ble anerkjent som en tiggerorden avhengig av veldedighet. Dominikus sendte kopier av bullen til Bologna og Paris for \u00e5 overbevise br\u00f8drene der om ordenens viktigste forpliktelse. I mars samme \u00e5r ga paven gjennom sine representanter kirken Sant\u2019Eustorgio i Milano til ordenen. Samtidig ble det gitt tillatelse til en grunnleggelse i Viterbo.<\/p>\n

Da Dominikus kom tilbake til Roma mot slutten av 1219, sendte han brev til alle klostrene og annonserte ordenens f\u00f8rste generalkapittel. Det skulle holdes i Bologna i pinsen \u00e5ret etter. Kort f\u00f8r hadde pave Honorius bekreftet Dominikus\u2019 tittel og embete som ordensgeneral (generalmagister), som han inntil da hadde hatt ved stilltiende samtykke.<\/p>\n

I pinsen 1220 ble ordenens f\u00f8rste generalkapittel holdt i Bologna. Der ble de endelige konstitusjonene trukket opp for organiseringen av Prekenbr\u00f8drene som en orden i moderne forstand, der ordenen og ikke husene er enheten og alle medlemmene er underlagt en ordensgeneral. Deretter sjokkerte Dominikus sine medbr\u00f8dre med \u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 slippe \u00e5 lede ordenen, men br\u00f8drene nektet \u00e5 innvilge dette \u00f8nsket, og Dominikus forble ordensgeneral s\u00e5 lenge han levde. Dominikus insisterte likevel p\u00e5 at kapitlet som helhet, ikke han personlig, skulle ta de viktigste beslutningene. Motvillig tok han p\u00e5 seg tittelen Magister som leder for ordenen. En ny fleksibilitet tillot overordnede \u00e5 la br\u00f8dre f\u00e5 dispensasjon fra bestemmelser som kunne st\u00e5 i veien for pastoralt arbeid, prekener, konversjoner, l\u00e6rdom osv.<\/p>\n

\"Dominic<\/a>Etter generalkapitlet dro Dominikus til Milano, et senter for kjetteri. Der holdt han og ledsagerne en prekenkampanje mot kjetteriet. Det skal ha v\u00e6rt der Dominikus stiftet \u00abJesu Kristi milits\u00bb, mer kjent som tredjeordenen, som besto av menn og kvinner som levde i verden for \u00e5 beskytte Kirkens rettigheter og eiendom. I Milano ble han syk. Da han vendte tilbake til Bologna i 1220, fant han at br\u00f8drenes kloster ble bygd i en staselig stil han syntes var uforenelig med fattigdom. Han stanset arbeidet, som imidlertid ble gjenopptatt etter hans d\u00f8d. I virkeligheten hadde takvinkelen blitt \u00f8kt for \u00e5 gi br\u00f8drene bedre plass i cellene sine. Dominikus var overlykkelig da Diana d\u2019Andal\u00f2 tr\u00e5dte inn i klosteret Ronzano, deretter trist da han h\u00f8rte at hun var tatt til fange og var syk og fanget i sin fars hus. Dominikus var i stand til \u00e5 korrespondere med henne i hemmelighet.<\/p>\n

Mot slutten av 1220 kom Dominikus til Roma for sjette og siste gang, der han ba paven om anbefalingsbuller for \u00e5 hjelpe ordenen \u00e5 etablere seg i for eksempel Katalonia. I februar 1221 dro han til Santa Maria in Tempulo, hvor de som \u00f8nsket \u00e5 bli nonner var frar\u00e5det \u00e5 la v\u00e6re. Han overtalte i det minste noen av dem til \u00e5 bli, og San Sisto ble \u00e5pnet f\u00f8r slutten av m\u00e5neden med nonner fra Prouille for \u00e5 styrke kommuniteten. Ordenen hadde vokst s\u00e5 raskt i Roma at det var n\u00f8dvendig med flere lokaler, og for br\u00f8drene mottok Dominikus fra pave Honorius et hus fra familien Savelli p\u00e5 Aventin-h\u00f8yden sammen med den gamle basilikaen Santa Sabina, og den er fortsatt hovedkvarter for dominikanerordenen. Han etterlot bare noen f\u00e5 br\u00f8dre i San Sisto, som han inspiserte regelmessig.<\/p>\n

Etter en m\u00e5ned i Roma mottok Dominikus en ny bulle adressert til alle prelater i Kirken. Denne ville gj\u00f8re ham i stand til \u00e5 delta i det store arbeide med \u00e5 konvertere dem utenfor den kristne verden. I april kom biskop Fulk av Toulouse til byen og ga kirken i Fanjeaux til ordenen. I mai mottok Dominikus enda en bulle som anbefalte dominikanerne til kong Valdemar av Danmark som predikanter og som misjon\u00e6rer til ikke-kristne i Livland, et prosjekt han trolig hadde tenkt \u00e5 ha tilsyn med selv. I stedet ble den danske broder Salomo ble sendt, sammen med et personlig brev til erkebiskop Sunesen for \u00e5 gi ordenen et gunstig fotfeste i Skandinavia.<\/p>\n

Ordenens disiplin og styrke f\u00f8rte til at den raskt ble utbredt. Da Dominikus presiderte over det andre generalkapitlet i Bologna i juni 1221, var hovedtemaet ekspansjonen. Ordenens vekst hadde v\u00e6rt sentrert om st\u00f8rre hus, slik som Bologna, Paris og Toulouse. Dominikus hadde tatt ansvaret for arbeidet i Italia, men ellers var priorer ansvarlige for \u00abavhengige\u00bb territorier. Det samme systemet begynte \u00e5 fungere i Italia. Allerede var det opprettet seksti klostre organisert i \u00e5tte provinser, blant dem Spania, Proven\u00e7e, Frankrike, Lombardia og Roma. I seks andre land, Ungarn, Tyskland, Polen, Sverige, Marokko og Palestina var det allerede mindre grupper av dominikanerbr\u00f8dre i arbeid. Noe av det siste Dominikus gjorde, var \u00e5 sende tretten av sine medbr\u00f8dre under ledelse av broder Gilbert til England, hvor de grunnla klostre i Canterbury, London og Oxford. Til Norge kom dominikanerne i 1221. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5rhundrer hadde ordenens misjon og hus spredt seg over hele Asia og Nord- og S\u00f8r-Amerika.<\/p>\n

Etter det andre generalkapitlet dro Dominikus til Venezia, og der bes\u00f8kte han kardinal Ugolino, som han sto i takknemlighetsgjeld til for mange betydelige vennlige gjerninger. Han etterlot noen f\u00e5 br\u00f8dre der for \u00e5 starte en ny kommunitet og dro tilbake til Bologna sammen med den nye prioren, Ventura. Dominikus var trett p\u00e5 grunn av reisen og varmen, men insisterte p\u00e5 \u00e5 arbeide. Han ba hele natten. Neste dag var han sv\u00e6rt syk og ble lagt til sengs. Han avla generalskriftem\u00e5l og sa at han alltid hadde v\u00e6rt s\u00f8libat\u00e6r, men foretrakk likevel \u00e5 snakke med unge kvinner fremfor \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 gamle.<\/p>\n

\"Dominikus'<\/a>

Dominikus’ d\u00f8dsleie<\/p><\/div>\n

For \u00e5 slippe unna varmen ble han fraktet ut p\u00e5 landet til kirken Santa Maria for \u00e5 f\u00e5 bedre luft. Men han visste at han var d\u00f8ende. Til de tyve br\u00f8drene snakket han lenge om temaet fattigdom, og etter eget \u00f8nske ble han fraktet tilbake til Bologna for \u00ab\u00e5 begraves under sine br\u00f8dres f\u00f8tter\u00bb. Han lovte br\u00f8drene at han ville v\u00e6re til st\u00f8rre nytte for dem i himmelen enn om han skulle fortsette \u00e5 v\u00e6re blant dem. Samlet rundt sin grunnlegger leste de b\u00f8nnene for den d\u00f8ende, og ved\u00a0Subvenite<\/em>\u00a0gjentok Dominikus disse ordene, og d\u00f8de. Det var den 6. august 1221, og Dominikus var rundt 48 \u00e5r gammel. Han d\u00f8de \u00abi broder Monetas seng fordi han ikke hadde noen egen, og i broder Monetas drakt, fordi han ikke hadde noen egen\u00bb. Han ble gravlagt i Bologna.<\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten er hentet fra\u00a0artikkelen om St. Dominikus p\u00e5 katolsk.no<\/a>.
\nKilder<\/a>: Attwater (dk), Attwater\/John, Attwater\/Cumming, Farmer, Jones, Bentley, Lodi, Butler, Butler (VIII), Benedictines, Delaney, Bunson, Dorcy, Kv\u00e6rne\/Vogt, Halvorsen, Engelhart, Schnitzler, Schauber\/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer\/Adam, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org – Kompilasjon og oversettelse:\u00a0p. Per Einar Odden<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nye sentre blir til Dominikus\u2019 egen karriere ved universitetet i Palencia og den praktiske bruk han hadde f\u00e5tt for den i m\u00f8tene med albigenserne, overbeviste ham om n\u00f8dvendigheten av at hans disipler skulle f\u00e5 de beste utdanningsmulighetene som var tilgjengelig. … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-1515","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1515","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1515"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1515\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1620,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1515\/revisions\/1620"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1515"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1515"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1515"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}