{"id":1518,"date":"2014-08-17T04:00:53","date_gmt":"2014-08-17T03:00:53","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1518"},"modified":"2014-07-05T16:16:15","modified_gmt":"2014-07-05T15:16:15","slug":"i-dominikus-fotspor-vii-dominikus-verk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1518","title":{"rendered":"I Dominikus’ fotspor VII – Dominikus’ verk"},"content":{"rendered":"

Helligk\u00e5ring og utbredelse<\/h1>\n
\"Den<\/a>

Den “nye kirken” i Bologna hvor St. Dominikus n\u00e5 er gravlagt<\/p><\/div>\n

Etter Dominikus\u2019 d\u00f8d var br\u00f8drene mer omhyggelige med hans b\u00f8nner og arbeidet han hadde inspirert enn med noen kult, og de brydde seg lite om hans relikvier. Gravm\u00e6let de bygde, var beskjedent. Det ble liggende i friluft da arbeidet med en ny kirke i Bologna startet i 1228. Pave Gregor IX ga sin tillatelse til den h\u00f8ytidelige overf\u00f8ringen av Dominikus\u2019 levninger til den nye kirken i 1233, og det oppsto en folkelig kult. Det skal ha skjedd mange undre ved hans grav. Han ble helligk\u00e5ret den 3. juli 1234 av sin venn pave Gregor IX, som i 1228 ogs\u00e5 hadde helligk\u00e5ret Frans. I en bulle datert i Spoleto den 13. juli 1324 gjorde paven Dominikus\u2019 kult obligatorisk for hele Kirken. Dominikus\u2019 bror Mannes grunnla en kirke til helgenes \u00e6re i hans f\u00f8dehus. Kulten bredte seg med dominikanerordenens utbredelse. Dominikus er skytshelgen for dominikanerne og mot feber, som han selv led av. Han er ogs\u00e5 skytshelgen for Bologna og for astronomer.<\/p>\n

Dominikanerne ble ved siden av fransiskanerne den mektigste orden i middelalderen, og ble en skapende faktor i senmiddelalderens religi\u00f8se og intellektuelle liv. Dominikus\u2019 formel med l\u00e6rde prekener og en monastisk bakgrunn forente det intellektuelle med det hverdagslige og oppfylte et akutt f\u00f8lt behov i middelalderens kirke. Dominikus etterlot seg ikke skrifter av betydning, men en organisasjonsform som i hovedsak er bevart til i dag. Med tiden skulle arbeidet til de hellige Albert den Store og Thomas Aquinas representere fullf\u00f8relsen av Dominikus\u2019 ideer.<\/p>\n

Alle vitneutsagn g\u00e5r ut p\u00e5 at Dominikus var en vidsynt mann med en bemerkelsesverdig tiltalende karakter. Han hadde den dypeste medynk med enhver form for menneskelig lidelse, og som student i Palencia skal han ha solgt sine b\u00f8ker, det mest verdifulle han eide, og ga pengene til de fattige en gang det br\u00f8t ut hungersn\u00f8d. Han s\u00e5 det n\u00f8dvendige i \u00e5 bruke alle forr\u00e5d av menneskelig l\u00e6rdom i Kristi tjeneste. Hans faste lektyre var Matteusevangeliet, Paulus\u2019 brev og den hellige Johannes Kassians \u00abKonferanser\u00bb. Hans prekener mot albigenserne synes riktignok \u00e5 ha hatt bare begrenset suksess, men hans orden skulle bli en pioner i misjonsarbeidet i Asia, og (mye senere) i Amerika. I middelalderen f\u00f8rte ordenens sterke teologiske spesialisering til at den fikk ansvaret for Inkvisisjonen. I nyere tid har den hatt fremragende historikere, eksegeter og teologer.<\/p>\n

\"St<\/a>

St Dominikus’ grav<\/p><\/div>\n

Dominikus\u2019 gravm\u00e6le,\u00a0Arca di San Domenico<\/em>, befinner seg i et av sidekapellene p\u00e5 h\u00f8yre side i kirken San Domenico i Bologna. Det ble reist rundt 1265 av den ber\u00f8mte billedhuggeren Niccol\u00f2 Pisano, og to \u00e5rhundrer senere ble det utsmykket av den ikke mindre kjente kunstneren Niccol\u00f2 dell\u2019Arca. Noen sm\u00e5 figurer, blant annet en knelende engel og helgenene Proculus og Petronius, er tidlige arbeider av Michelangelo. Dominikus\u2019 hode befinner seg i et eget relikvar som ble laget av Jacopo Roseto i 1383. I motsetning til den enorme tilstr\u00f8mningen til Assisi og Frans\u2019 grav, er det nesten ingen valfart til Dominikus\u2019 grav.<\/p>\n

Et mindre overd\u00e5dig og mer autentisk minnesmerke er det eldste portrettet av Dominikus, utf\u00f8rt av en anonym primitiv kunstner fra Siena, som n\u00e5 befinner seg i Fogg Art Museum i Harvard University. Den salige dominikanermunken og kunstneren Fra Angelico har ogs\u00e5 malt scener fra hans liv i Fiesole og Firenze, hvor fremstillingen av helgenen er n\u00e6rt basert p\u00e5 gravskulpturen i Bologna. Dominikus fremstilles oftest som predikant, og hans attributter i kunsten er bok som st\u00e5r for l\u00e6rdom, lilje for kyskhet eller spurv for fattigdom. Andre attributter er stein, stav eller en stjerne over panne eller bryst.<\/p>\n

\"Dominikus'<\/a>

Dominikus’ verk<\/p><\/div>\n

Senere artister avbildet Dominikus med en rosenkrans, ofte mens han mottar den av Jomfru Maria, ettersom han feilaktig ble trodd \u00e5 ha innf\u00f8rt rosenkransb\u00f8nnen. Opprinnelsen til rosenkransen er ukjent, muligens kom den til kristendommen fra islam. Alan de Rupe, en dominikaner p\u00e5 1400-tallet, grunnla et broderskap for V\u00e5r Frue og St. Dominikus i Douai i Frankrike, og \u00e5 be rosenkransb\u00f8nnen ble en betingelse for medlemskap. Det samme gjorde Jakob Weyts, prior for klosteret i Haarlem i Nederland, hvor det f\u00f8rste Rosenkransbrorskapet ble startet i 1478, og dominikanerprioren i K\u00f6ln, Jakob Sprenger, som etablerte et brorskap i Roma. Pave Sixtus IV ga spesiell avlat til alle som praktiserte denne fromheten. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r styrket hundrevis av lignende brorskap rosenkransens assosiasjon til dominikanerordenen. Den hellige dominikanerpaven\u00a0Pius V<\/a>\u00a0etablerte Rosenkransfesten for \u00e5 minnes dens antatte betydning ved slaget i Lepanto i 1570.<\/p>\n

Dominikus avbildes ogs\u00e5 ofte med en liten svart og hvit hund ved f\u00f8ttene, gjerne med en fakkel i munnen. Dette skyldes morens dr\u00f8m da hun var gravid med ham. Denne hunden ble et symbol for Dominikanerordenen, og i senere tider ga det opphavet til det ber\u00f8mte ordspillet p\u00e5 ordensgrunnleggerens navn,\u00a0Domini canes<\/em>, \u00abHerrens vakthunder\u00bb. Fakkelen er et symbol p\u00e5 Sannheten. En annen av de mange legendene om Dominikus\u2019 barndom sier at hans gudmor (alternativt Johanna) hadde en annen dr\u00f8m, hvor barnet hadde en skinnende stjerne i pannen som lyste opp verden. Derfor opptrer en stjerne i mange avbildninger av Dominikus. Derfor er et annet av dominikanernes symboler en stjerne.<\/p>\n

\"OP-feiring<\/a>

OP-feiring i Santa Sabina<\/p><\/div>\n

Dominikanernes ordensdrakt er en hvit tunika med en svart kutte med hette over, og derfor ble de i Norden kalt \u00absortebr\u00f8drene\u00bb og i England \u00abBlack friars\u00bb. Mange store kulturpersonligheter har tilh\u00f8rt ordenen, som de hellige\u00a0Albert den Store<\/a>,\u00a0Thomas Aquinas<\/a>,\u00a0Katarina av Siena<\/a>,\u00a0Fra Angelico<\/a>,\u00a0Henrik Suso<\/a>\u00a0og\u00a0Peter av Verona<\/a>. Men den har ogs\u00e5 fostret Torquemada, storinkvisitoren, og den asketiske reformatoren Savonarola, som ble brent p\u00e5 b\u00e5let. Dominikanerne ledes av Generalmagisteren i Roma, som n\u00e5 velges for tolv \u00e5r. Hvert kloster velger selv sin prior. I dag har ordenen rundt 6\u00a0600 br\u00f8dre i 51 provinser, 38\u00a0000 kontemplative og apostoliske nonner i 150 kongregasjoner, 4\u00a0400 klausurerte nonner i 250 klostre og 70\u00a0000 lege medlemmer i sytti brorskap. Ordenen kom tilbake til Norge etter reformasjonen i 1921.<\/p>\n

\"OP-feiring<\/a>

OP-feiring i Santa Sabina<\/p><\/div>\n

Dominikus ble til midten av 1500-tallet minnet den 5. august (d\u00f8dsdagen 6. august er opptatt av Herrens forklarelse). Deretter ble han i 400 \u00e5r minnet den 4. august, men fra 1972 minnes han den 8. august, da 4. august er d\u00f8dsdagen for den hellige Johannes Maria Vianney. I Bologna minnes Dominikus fortsatt med pavelig dispensasjon den 4. august. De dominikanerne som fulgte erkebiskop Lef\u00e8bvre ut i skisma med Kirken, minnes ham ogs\u00e5 fortsatt den 4. august, og de samme gj\u00f8r alle de troende som f\u00f8lger Missale Romanum av 1962 (den ekstraordin\u00e6re form). Hans translasjonsfest feires den 24. mai\u00a0(<\/em>Translatio Dominici)<\/em>.<\/p>\n

Det latinske Dominicus\/Dominica er latinske former av det greske Cyriacus (Kuriakos) og Cyriaca. P\u00e5 moderne spr\u00e5k har vi formene Domenico (italiensk), Domingo (spansk og portugisisk), Dominique (fransk), Dominic (engelsk), Domonkos (ungarsk), og Dominik (polsk, tsjekkisk, kroatisk). Se en side med\u00a0bilder av Dominikus<\/a>. Se ogs\u00e5\u00a0en annen side<\/a>\u00a0med mange bilder.<\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten er hentet fra\u00a0artikkelen om St. Dominikus p\u00e5 katolsk.no<\/a>.
\nKilder<\/a>: Attwater (dk), Attwater\/John, Attwater\/Cumming, Farmer, Jones, Bentley, Lodi, Butler, Butler (VIII), Benedictines, Delaney, Bunson, Dorcy, Kv\u00e6rne\/Vogt, Halvorsen, Engelhart, Schnitzler, Schauber\/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer\/Adam, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org – Kompilasjon og oversettelse:\u00a0p. Per Einar Odden<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Helligk\u00e5ring og utbredelse Etter Dominikus\u2019 d\u00f8d var br\u00f8drene mer omhyggelige med hans b\u00f8nner og arbeidet han hadde inspirert enn med noen kult, og de brydde seg lite om hans relikvier. Gravm\u00e6let de bygde, var beskjedent. Det ble liggende i friluft … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1518","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1518","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1518"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1518\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1616,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1518\/revisions\/1616"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1518"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1518"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1518"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}