{"id":1817,"date":"2014-08-31T12:26:54","date_gmt":"2014-08-31T11:26:54","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1817"},"modified":"2014-08-31T12:34:21","modified_gmt":"2014-08-31T11:34:21","slug":"1817","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1817","title":{"rendered":"Du lokka meg Gud, og eg l\u00e9t meg lokke…"},"content":{"rendered":"
\"Haavar<\/a>

Haavar Simon Nilsen OP,
St. Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n

Lesninger 22. s\u00f8ndag i alminnelig kirke\u00e5r \u00e5r A<\/a><\/p>\n

———————————————————–<\/p>\n

Under ein middag h\u00f8yrde eg ein gong ein predikant som sa: \u00abN\u00e5r eg held tale hos forsamlinga nede i sentrum, d\u00e5 pleier eg \u00e5 legge niv\u00e5et p\u00e5 det teologiske innhaldet litt ned i forhold til n\u00e5r eg preikar her i denne menigheten.\u00bb Det var veldig f\u00e5 som syntes talene hans var spesielt djupe eller spennande \u00e5 h\u00f8yre p\u00e5, og under kaffien etterp\u00e5 spurde kameraten min retorisk: \u00abOm han legg\u00a0niv\u00e5et p\u00e5 talen ned<\/em>\u00a0n\u00e5r han preikar, kva gjer han d\u00e5? \u2018Dikkedikkedikk\u2019?\u00bb<\/p>\n

Eg trur kanskje det er litt slik med Gud ogs\u00e5, n\u00e5r han vender seg mot oss. Gud s\u00f8ker \u00e5 m\u00f8te oss der vi st\u00e5r. Han veit at me menneske treng tid, og han pressar aldri igjennom sin vilje. Men han kallar, slik Jeremia s\u00e5 vakkert seier det i dag: \u00abDu lokka meg, Herre, og eg l\u00e9t meg lokka. Du vart for sterk for meg og vann.\u00bb<\/p>\n

\"Jesus<\/a>Herren lokka ogs\u00e5 i si tid Peter, den dagen han sto med tomme garn p\u00e5 stranda og Jesus sette seg i b\u00e5ten hans. Den dagen fekk Peter ein st\u00f8rre fangst enn han sj\u00f8lv var klar over. Han fekk seg sj\u00f8lv i garnet. Og Jesus tok fangsten med seg og sa: \u00abKom, s\u00e5 skal eg gjere dykk til menneskefiskarar\u00bb. Peter fylgde truskuldig med, men lite visste han om kva som skulle kome. For d\u00e5 Peter la ut p\u00e5 sitt livs fisketur, d\u00e5 visste han ikkje at det var han sj\u00f8lv som var agnet!<\/p>\n

Det er farleg \u00e5 gje seg inn p\u00e5 eit venskap med Gud. Peter og dei andre disiplane veit ikkje kva som ligg framf\u00f8re dei. Dei er kalla til teneste, ikkje til \u00e5 sette kursen for vegen dei g\u00e5r. Og det byrjar i det sm\u00e5. Det gjeld ogs\u00e5 oss. Anten ein tek ansvar for kykjekaffen, arbeider i katekese og s\u00f8ndagsskule, eller er med og ministrerer\u2026 N\u00e5r ein opnar seg for Gud opnar ogs\u00e5 Gud seg for oss, og viser oss djupn i oss sj\u00f8lv som me ikkje visste om, og som me nokre gonger synst det kan vere vanskeleg \u00e5 ta imot.<\/p>\n

Slik er det ogs\u00e5 med Peter. No st\u00e5r Jesus og fortel om ting som Peter ikkje vil h\u00f8yre. Og skal me vere \u00e6rlige tenker vel ikkje Peter berre p\u00e5 Jesus? Om Jesus vert utsatt for slike gruelege hendingar, d\u00e5 ligg han vel kanskje tynt ann sj\u00f8lv \u00f2g? Og i sitt stille tenker kanskje Peter: Var det dette du lokka med til? Er det verkeleg dette du vil dra oss med p\u00e5? Dette er jo livsfarleg?!<\/p>\n

Gud blir nokre gonger hakket for stor for oss. Hans planar blir s\u00e5 overveldande, og me blir s\u00e5 fryktelig sm\u00e5. Eg trur det er dette Peter kjenner p\u00e5 n\u00e5r han h\u00f8yrer Jesus snakke om si eiga liding og d\u00f8d. Trusprosjektet som Jesus har satt i gong byrjar \u00e5 koste noko. Og me blir redde, og me tenker: Ja men kva med meg? Bryr du deg ikkje om meg?<\/p>\n

Ja, s\u00e5 feil tar me arme menneske. Som om Gud skulle ynskje \u00e5 gjere oss vondt? Me trur at Gud arbeider mot oss. At han vil dra oss vekk fr\u00e5 oss sj\u00f8lv, at me ikkje skal f\u00e5 vere den me er.\u00a0 Det heile er jo i sanning omvendt. Gud er den som har skapt oss, og som har forma oss til \u00e5 vere akkurat den me er. Og det er akkurat den utg\u00e5va som me er som Gud ynskjer \u00e5 bruke i sin store plan. \u00abEg har skapt deg, seier Gud, for at du og eg skal leve i djupaste venskap, me skal vere vener som ingen andre kan det!\u00bb<\/p>\n

Livet er ikkje utan m\u00e5l. Gud har ein veg for oss, og han ber oss om \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 stole p\u00e5 hans vegar. Skal me klare det m\u00e5 me v\u00e5ge \u00e5 gje oss over til Gud. Me er kalla til \u00e5 legge v\u00e5r tillit og v\u00e5rt h\u00e5p i Gudes hender. Men ogs\u00e5 v\u00e5re tvil, sorger, redsler over i Guds famn. Me m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 la oss fylle av Gud.<\/p>\n

Det er dette Augustin vitnar om i sitt verk Confessiones<\/em> \u2013 Vedkjenningar. Der skriv han om korleis han ikkje forsto Gud og hans vegar. Men n\u00e5r han ser tilbake ser han Guds verk, liksom i bakspegelen i sitt eige liv. Og han ser korleis Gud trufast fylgjer han og formar han. Og han seier til Gud:<\/p>\n

Men du kalte, du ropte, og du br\u00f8t deg gjennom min d\u00f8vhet. Du glitret og skinte, og fjernet min blindhet. Du \u00e5ndet p\u00e5 meg med ditt s\u00f8te \u00e5ndedrett, jeg inn\u00e5ndet, og n\u00e5 sukker jeg etter deg. Jeg har smakt deg, og n\u00e5 hungrer jeg og t\u00f8rster etter mer. Du r\u00f8rte meg, og n\u00e5 brenner jeg for din fred.<\/em> (Confessiones, bok X)<\/p>\n

S\u00e5 lat oss i dag opne oss for Gud og hans vilje i v\u00e5re liv, og slik bli meir oss sj\u00f8lv. Lat oss v\u00e5ge \u00e5 gje oss over til Herren, slik at n\u00e5r me tar i mot Kristus i nattverdbr\u00f8det, d\u00e5 er ogs\u00e5 hjartet med, i tillit og i b\u00f8n.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lesninger 22. s\u00f8ndag i alminnelig kirke\u00e5r \u00e5r A ———————————————————– Under ein middag h\u00f8yrde eg ein gong ein predikant som sa: \u00abN\u00e5r eg held tale hos forsamlinga nede i sentrum, d\u00e5 pleier eg \u00e5 legge niv\u00e5et p\u00e5 det teologiske innhaldet litt … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3,8],"tags":[],"class_list":["post-1817","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener","category-prekener-ar-a"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1817","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1817"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1817\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1828,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1817\/revisions\/1828"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1817"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1817"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1817"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}