{"id":1863,"date":"2014-09-28T04:00:55","date_gmt":"2014-09-28T03:00:55","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1863"},"modified":"2014-09-24T17:22:34","modified_gmt":"2014-09-24T16:22:34","slug":"til-sannhet-leder-han-de-sma-og-forer-dem-frem-pa-sin-vei","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1863","title":{"rendered":"Til sannhet leder han de sm\u00e5 og f\u00f8rer dem frem p\u00e5 sin vei"},"content":{"rendered":"

26. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r<\/a><\/p>\n

\"metanoia-def_0\"<\/a>Dagens evangelium er en utfordrende tekst.<\/p>\n

Det er et faktum at ord ofte er lettvinte, billige, uforpliktende. Vi kaster ut et eller annet, vi lager oss gode forsetter, vi kommer med raske, ugjennomtenkte l\u00f8fter. Jada. Klart vi er kristne. Vi lever s\u00e5nn noenlunde som vi skal, vi oppfyller minimumskravene, vi sier de riktige tingene…<\/p>\n

Men ord er ikke nok.<\/p>\n

“Hvorfor kaller dere meg \u2018Herre, Herre!\u2019 og gj\u00f8r ikke det jeg sier?” (Luk. 6,46).<\/p>\n

Problemstillingen er ikke ny. Allerede profeten Jeremia forkynte for Israels folk: “S\u00e5 sier Herren over h\u00e6rskarene, Israels Gud: Gj\u00f8r veiene og gjerningene deres gode, s\u00e5 vil jeg la dere bo p\u00e5 dette stedet. Stol ikke p\u00e5 de falske ordene: “Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!” (Jer. 7,3 – 4).<\/p>\n

Hva er det da han ber oss om?<\/p>\n

Dagens annen lesning gir oss en god sammenfatning: V\u00e6r ett i sjel og sinn, gj\u00f8r ingenting av tom forfengelighet eller personlig \u00e6rgjerrighet, sett de andre h\u00f8yere enn dere selv, ha \u00f8ye for de andre. Kort sagt: La Jesu Kristi sinnelag prege deres ferd. Han som, skj\u00f8nt av guddoms rang, dog ikke voktet skinnsykt over sin stilling som Guds like…<\/p>\n

Vi inviteres inn i den eukaristiske bevegelsen. Deltagelsen i feiringen av Eukaristien inviterer oss, forbereder oss, forplikter oss, og gir oss n\u00e5de til \u00e5 leve et eukaristisk liv: Et liv i takksigelse for Guds selvhengivende kj\u00e6rlighet til oss, et liv hvor vi i og med denne kj\u00e6rligheten gir oss selv for v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre.<\/p>\n

Noen steder i verden er det \u00e5 v\u00e6re kristen bokstavlig talt et sp\u00f8rsm\u00e5l om liv og d\u00f8d. Vi her i v\u00e5r kontekst m\u00e5 kanskje akseptere at det vi bes om ofte ikke er de store, heroiske ofrene, men trofasthet, hengivelse og kj\u00e6rlighet i mange sm\u00e5 og trivielle ting – og konstatere at det kan v\u00e6re vanskelig nok.<\/p>\n

La oss be om at Gud, som \u00e5penbarer sin allmakt n\u00e5r han sk\u00e5ner og viser miskunn, vil herliggj\u00f8re sitt navn og gj\u00f8re med oss etter sin miskunns rikdom. La oss v\u00e5ge \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at han behandler oss slik han behandlet Peter. Peter, som spontant og i stor gener\u00f8sitet er villig til \u00e5 gi sitt liv for Jesus, bli hos ham om s\u00e5 alle andre svikter, g\u00e5 med ham b\u00e5de i fengsel og inn i d\u00f8den, for s\u00e5 i neste \u00f8yeblikk \u00e5 sovne n\u00e5r Mesteren trenger ham som mest, og deretter banne og sverge p\u00e5 at han ikke kjenner ham.<\/p>\n

La oss ha tillit til at Herren kaller ogs\u00e5 oss tilbake, og gir oss en ny sjanse til \u00e5 erkl\u00e6re v\u00e5r kj\u00e6rlighet til ham og v\u00e5r vilje til \u00e5 f\u00f8lge ham. Hvis vi virkelig er villige, tar han oss p\u00e5 ordet, i rette tid – hans tid – han som vet hva som bor i oss og n\u00e5r vi er rede til \u00e5 ta det neste skrittet: “Dit jeg g\u00e5r, kan du ikke f\u00f8lge meg. Senere skal du f\u00f8lge meg.” (Joh. 13,36). “\u2018Men n\u00e5r du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og f\u00f8re deg dit du ikke vil.\u2019 Dette sa han for \u00e5 gi til kjenne hva slags d\u00f8d han skulle \u00e6re Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: \u2018F\u00f8lg meg!\u2019” (Joh. 21,18 – 19).<\/p>\n

Det er nemlig ogs\u00e5 noe dypt tr\u00f8sterikt i denne s\u00f8ndagens tekster: Det er rom for omvendelse. “Nei, jeg vil ikke” trenger ikke \u00e5 v\u00e6re det siste ordet.<\/p>\n

Det er til yppersteprestene og folkets eldste Jesus taler og sier at tolloppkrevere og skj\u00f8ger kommer f\u00f8r inn i himlenes rike enn dem. Hvorfor? “Johannes viste dere rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke; tolloppkrevere og skj\u00f8ger derimot, de trodde ham.” Tolloppkreverne og skj\u00f8gene forstod sitt eget behov for omvendelse. Da de h\u00f8rte Johannes D\u00f8peren,\u00a0 ble det klart for dem at det var n\u00f8dvendig med en endring. Derfor var de ogs\u00e5 \u00e5pne for \u00e5 ta imot Jesus n\u00e5r han kom med sitt budskap om frelse. Yppersteprestene og de eldste, derimot, h\u00f8rte ikke p\u00e5 Johannes, og selv n\u00e5r de s\u00e5 tolloppkrevere og skj\u00f8ger omvende seg, trodde de ham ikke. De stolte p\u00e5 sin egen rettferdighet i den grad at deres hjerter forble lukket, og de var ute av stand til \u00e5 se, h\u00f8re eller forst\u00e5. Erkjennelsen av v\u00e5r egen svakhet er et h\u00e5pets tegn.<\/p>\n

S\u00e5 la oss ikke bli sittende og ergre oss over at vi f\u00f8rst svarte: “Nei, jeg vil ikke.” La oss med glede g\u00e5 ut for \u00e5 arbeide i Faderens vinmark, sammen med tolloppkreverne og skj\u00f8gene, med alle som en eller annen gang har sviktet, bommet, feilet, falt, men som har reist seg igjen i tillit til hans barmhjertighet, han som ikke tar tilbake sitt kall og sine l\u00f8fter.<\/p>\n

“Herren er god og rettvis, derfor viser han syndere veien. Til sannhet leder han de sm\u00e5 og f\u00f8rer dem frem p\u00e5 sin vei.”<\/p>\n

\"Sr.<\/a>

Sr. Ingeborg-Marie OP,
Lunden kloster, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

26. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r Dagens evangelium er en utfordrende tekst. Det er et faktum at ord ofte er lettvinte, billige, uforpliktende. Vi kaster ut et eller annet, vi lager oss gode forsetter, vi kommer med raske, ugjennomtenkte l\u00f8fter. … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-1863","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-a"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1863","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1863"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1863\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1866,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1863\/revisions\/1866"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1863"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1863"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1863"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}