{"id":1874,"date":"2014-10-05T04:00:24","date_gmt":"2014-10-05T03:00:24","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1874"},"modified":"2014-10-04T16:26:46","modified_gmt":"2014-10-04T15:26:46","slug":"rosenkranssondag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1874","title":{"rendered":"Rosenkranss\u00f8ndag"},"content":{"rendered":"
\"Fra<\/a>

Fra Santa Sabina<\/p><\/div>\n

Frem til liturgireformen p\u00e5 1960-tallet ble denne f\u00f8rste s\u00f8ndag i oktober feiret som “Rosenkranss\u00f8ndag”. Rosenkransb\u00f8nnen har i mange \u00e5rhundrer st\u00e5tt sterkt i katolsk fromhetsliv, ikke minst i Dominikanerordenen, men fikk – sammen med enkelte andre andaktsformer – en nedtur i \u00e5rene som fulgte reformen, selv om den aldri ble helt borte. Oktober var tradisjonelt ikke bare Marias m\u00e5ned, men selve Rosenkransm\u00e5neden. En m\u00e5ned da kristne i s\u00e6rlig grad ble oppfordret til \u00e5 be rosenkransen.<\/p>\n

Men hvor kommer den fra? \u00c5 be ved hjelp av perler p\u00e5 en b\u00f8nnesnor er ikke et s\u00e6rkatolsk fenomen – det finnes ogs\u00e5 i andre konfesjoner og religioner. I Dominikanerordenen liker vi \u00e5 tro at v\u00e5r hellige far Dominikus fikk rosenkransen direkte fra Guds mor, omtrent s\u00e5nn som dette bildet viser: Dominikus mottar rosenkransen fra Maria, mens den hellige Katarina av Siena mottar den fra Jesusbarnet. Denne fremstillingen henger for\u00f8vrig i dominikanernes hovedhus i Roma, Santa Sabina – originalen henger oppe i etasjene etterat den ble fors\u00f8kt stj\u00e5let, mens en kopi er \u00e5 finne i bailikaens sakramenstkapell.<\/p>\n

I f\u00f8lge en dominikaner fra 1400-tallet, Alanus de la Roche, viste Maria seg for Dominikus i 1206 etter et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vinne albigensere tilbake til troen. Hun priste Dominikus for hans tapre kamp mot heretikerne og ga ham rosenkransen som v\u00e5pen og ba ham forkynne den for andre. Dominikus hadde en stor hengivenhet til Guds mor, men det er lite som underbygger Alanus forklaring, han selv var derimot en stor formidler av rosenkransen. Og det var i dette tidsrommet at rosenkransen fikk den form vi kjenner.<\/p>\n

Alanus grunnla selv det f\u00f8rste Rosenkransbroderskapet, og det var disse brorskapene og dominikanerne som sterkeste fremmet denne b\u00f8nneformen. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort: Under Pius V’s pontifikat – han selv dominikaner – ble festen for V\u00e5r Frue av rosenkransen innf\u00f8rt, og da som takk for at tyrkerne i 1571 var blitt stoppet ved invasjonen av \u00d8sterrike. En ny seier mot tyrkerne i 1716 gjorde at Clemens XI f\u00f8rte festen inn i den romerske kalender. Rosenkransfromheten fikk et nytt oppsving p\u00e5 1800-tallet etter at Maria viste seg i Lourdes og bar en rosenkrans. Maria\u00e5penbaringene i F\u00e1tima utvidet andakten enda mer. Den 13. oktober 1917 sa V\u00e5r Frue av F\u00e1tima til barna: \u00abJeg er Fruen av Rosenkransen. Jeg har kommet for \u00e5 oppfordre de troende til \u00e5 endre sine liv og be om tilgivelse for sine synder (\u2026) Folk m\u00e5 be Rosenkransen. La dem fortsette \u00e5 be den hver dag\u00bb.Festdagen for “V\u00e5r Frue av rosenkransen” ble for\u00f8vrig fastsatt til 7. oktober i 1913 under “Rosenkranspaven” Leo XIII.<\/p>\n

Pavene etter ham har ogs\u00e5 holdt rosenkransb\u00f8nnen frem som en anbefalt b\u00f8nneform. \u00a0Paul VI anbefalte rosenkransb\u00f8nnen som familieb\u00f8nn i sitt skriv “Marialis Cultis” ,1974. Og Johannes Paul II f\u00f8yet til et nytt mysterium til rosenkransen, Lysets mysterier, i det apostoliske brevet “Rosarium Virginis Mariae”, 2002. Og pave Frans som ganske spesielt oppmuntrer til popul\u00e6re fromhetsformer, holder ogs\u00e5 frem rosenkransen som en favoritt. “Rosenkransb\u00f8nnen ledsager meg alltid”, sier han i forordet til en bok[1]<\/a> som er under utgivelse, “det er en b\u00f8nn for alminnelige mennesker s\u00e5vel som for helgener – den er mitt hjertes b\u00f8nn.”<\/p>\n

B\u00f8nnetradisjonen har alts\u00e5 r\u00f8tter tilbake til tidlig middelalder. Opprinnelig resiterte man “Fader V\u00e5r” – derav navnet “Pater Noster-b\u00e5nd”. Det var f\u00f8rst p\u00e5 12-1300tallet at denne gamle Maria-antifonen erstattet Fader v\u00e5r, og enda litt senere – p\u00e5 1400-tallet fikk – den form vi kjenner i dag. I klostrene resiterte man de 150 salmene p\u00e5 en uke. Rosenkransb\u00f8nnen ble en popul\u00e6r m\u00e5te for legfolk \u00e5 be med klostrene p\u00e5. Resitasjonen av “Hill deg, Maria”, opprinnelig “Fader V\u00e5r”, etter de 150 perlene, var sannsynligvis ment som en erstatning av resitasjonen av de 150 salmene.<\/p>\n

En n\u00e5 avd\u00f8d, fransk medbror som var redakt\u00f8r av tidsskriftet “le rosaire”, s\u00e5 rosenkransen som et bolverk mot sektene. Der Mariafromheten st\u00e5r sterkt, p\u00e5pekte han, der st\u00e5r ogs\u00e5 troen og Kirken sterkt. Ordet “rosenkrans” kommer fra det latinske “rosarium” som oversettes med “krone av roser” eller rosehage. Man “kroner” Guds mor med en krans av roser, det vil si b\u00f8nner.<\/p>\n

Det er en velkjent erfaring at denne kombinasjonen av mental oppmerksomhet og ber\u00f8ring er meget effektiv for \u00e5 holde konsentrasjonen i b\u00f8nnen. Det er en h\u00e5ndfast m\u00e5te \u00e5 be p\u00e5 som over alt er ansett for \u00e5 v\u00e6re en hjelp til kontemplativ b\u00f8nn, en universell metode som er god for mennesker i en hektisk hverdag. Rosenkransen er en liten katekisme fordi det er en stadig repetisjon og fordypning av frelsesmysteriene \u2013 Det er Jesu eget liv vi mediterer over sammen med Maria, mysterier som kaster lys ogs\u00e5 over v\u00e5rt eget livs mysterier: hendelser, sp\u00f8rsm\u00e5l, tvil og h\u00e5p \u2013 som vi i b\u00f8nnen overgir til Gud.<\/p>\n

Denne stadige og repeterende b\u00f8nnen fordyper mennesket, \u00e5pner hjertet og utvider kapasiteten til \u00e5 ta imot Guds ord, gi rom for det, inkarnere det i v\u00e5re liv, for\u00a0 – etter Marias eksempel – \u00e5 leve av Guds n\u00e5de alene.<\/p>\n

“Hill deg, Maria” inneholder i grunnen alt vi trenger be om \u2013 Guds n\u00e5de, n\u00e5 og i v\u00e5r d\u00f8dstime. Mer enn det har vi strengt tatt ikke bruk for.<\/p>\n

Les mer om rosenkransb\u00f8nnen her:\u00a0rosenkransb\u00f8nnen<\/a>.<\/p>\n

og om rosenkranss\u00f8ndag her:\u00a0rosenkranss\u00f8ndagen<\/a>.<\/p>\n

[1]<\/a> \u201cIl Rosario. Preghiera del cuore\u201d<\/em> (\u201cThe Rosary. A prayer from the heart\u201d, Shalom Editions, pp. 210), skrevet av den koptiske presten Yoannis Lahzi Gaid, som er personlig sekret\u00e6r for pave Frans.<\/p>\n

\"Sr.<\/a>

Sr. Anne Bente Hadland OP,
Santa Katarinahjemmet, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Frem til liturgireformen p\u00e5 1960-tallet ble denne f\u00f8rste s\u00f8ndag i oktober feiret som “Rosenkranss\u00f8ndag”. Rosenkransb\u00f8nnen har i mange \u00e5rhundrer st\u00e5tt sterkt i katolsk fromhetsliv, ikke minst i Dominikanerordenen, men fikk – sammen med enkelte andre andaktsformer – en nedtur i … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-1874","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1874","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1874"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1874\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1878,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1874\/revisions\/1878"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1874"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1874"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1874"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}