{"id":1891,"date":"2014-10-26T05:00:34","date_gmt":"2014-10-26T04:00:34","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1891"},"modified":"2014-10-25T13:07:18","modified_gmt":"2014-10-25T12:07:18","slug":"den-gylne-regel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1891","title":{"rendered":"Den gylne regel"},"content":{"rendered":"

30. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r (\u00e5r A)<\/a><\/p>\n

\"the-golden-rule\"<\/a>Flere ganger i evangeliene f\u00e5r vi h\u00f8re Jesus sammenfatte Guds bud til menneskene om hvordan vi skal forholde oss til Gud og til nesten. Mest kjent av disse sammenfatningene er den s\u00e5kalte gylne regel. Jesus sier: Alt dere vil at andre skal gj\u00f8re mot dere, skal ogs\u00e5 dere gj\u00f8re mot dem. For dette er loven og profetene i en sum<\/em> (Matt 7, 12). Denne formuleringen har imidlertid Jesus ikke funnet frem til selv; han har l\u00e6rt den av den rabbinske tradisjon. Rabbinerne samlet den skriftlige og den muntlige lov i 613 bud, 365 forbud \u2013 like mange som det er dager i et \u00e5r \u2013 og 248 p\u00e5bud, like mange som det er ben i menneskekroppen. Den l\u00e6rde rabbi Hillel, som d\u00f8dde da Jesus var i ten\u00e5rene, resymerte dem alle i f\u00f8lgende ord til en konvertitt: Ikke gj\u00f8r mot din neste det du ikke vil at noen skal gj\u00f8re mot deg selv \u2013 dette er hele Loven i en sum. Reseten er kommentarer: G\u00e5 og l\u00e6r! De humane forskriftene Gud kommer med i 2. Mosebok (22, 21\u201327) om hvordan man skal behandle innflyttere, enker og foreldrel\u00f8se og den nabo som er kommet i pengen\u00f8d, er nettopp en utmynting av dette etiske prinsipp.<\/p>\n

Men dette etiske prinsipp er ikke begrenset til den j\u00f8disk-kristne \u00e5penbaring; det finnes formulert ogs\u00e5 i gammel kinesisk visdom, ja, human-etikerne p\u00e5beroper seg det ogs\u00e5, uavhenging av noen \u00e5penbaring fra Gud. Etisk h\u00f8ytst\u00e5ende mennesker er alts\u00e5 i stand til ved egen fornuft \u00e5 innse det riktige i \u00abden gylne regel\u00bb: Alt dere vil at andre skal gj\u00f8re mot dere, skal ogs\u00e5 dere gj\u00f8re mot dem<\/em>.<\/p>\n

Kjernen i j\u00f8dedommens etikk er de ti bud. I samtalen med den rike, unge manngen stadfester Jesus de ti buds gyldighet. Mannen sp\u00f8r Jesus: Hva skal jeg gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 del i det evige liv?<\/em> Jesus svarer: Budene kjenner du: du skal ikke drepe, ikke bryte ekteskapet, ikke stjele, ikke avlegge falsk vitnesbyrd, ikke bedra noen; du skal hedre din far og din mor. <\/em>Det m\u00e5 v\u00e6re dette Jesus mener n\u00e5r han sier: Jeg er ikke kommet for \u00e5 oppheve loven, men for \u00e5 oppfylle den. <\/em>Derfor har ogs\u00e5 kristendommen overtatt de ti bud fra j\u00f8dedommen og gjort dem til kjernen ogs\u00e5 i kristen etikk.<\/p>\n

De ti bud kan igjen sammenfattes slik Jesus gj\u00f8r det i evangeliet: Du skal elske Herren din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn. Dette er det f\u00f8rste og det st\u00f8rste bud. Men det annet er det f\u00f8rste likt: Du skal elske din neste som deg selv.<\/em><\/p>\n

St. Augustin p\u00e5peker at loven var skrevet p\u00e5 to tavler. P\u00e5 det ene sto skrevet de tre f\u00f8rste av budene som omhandler menneskets forhold til Gud, p\u00e5 den andre tavlen de syv andre som omhandler forholdet til nesten. Innholdet p\u00e5 den andre tavlen er generelle moralnormer, tilgjengelige for den menneskelige fornuft, og det er en kjensgjerning at vi finner paralleller til dem, b\u00e5de i antikken og i moderne tid, uavhenging av den j\u00f8de-kristne arv. De syv siste budene er i samsvar med den menneskelige fornuft og tilgjengelige for den.<\/p>\n

Men det finnes ikke bare den ene tavlen, det finnes to av dem. Innholdet i den andre er, som sagt, tilgjengelig for mennesket uten \u00e5penbaringens hjelp, men den er avhengig av den f\u00f8rste. Kj\u00e6rligheten til nesten bygger p\u00e5 kj\u00e6rligheten til Gud. I f\u00f8lge fedrene fant Gud det tryggest ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re moralbud som i og for seg var allment tilgjengelige, til gjenstand for \u00e5penbaring p\u00e5 grunn av menneskehjertets forherdelse og fornuftens form\u00f8rkelse.<\/p>\n

Det er klokt sagt, og vi kan l\u00e6re to ting av det: For det f\u00f8rste at Guds \u00e5penbaring er i samsvar med fornuften, ikke mot den. Guds \u00e5penbaring kan st\u00e5 over fornuften, den kan aldri st\u00e5 i motsetning til den. Det andre vi kan l\u00e6re, er av stor betydning i v\u00e5re dager: Selv om mennesket av egne krefter kan finne frem til etiske leveregler som ogs\u00e5 er i samsvar med Guds bud, kan det i lengden ikke etterleve dem uten at de er forankret i troen p\u00e5 Gud. Uten den f\u00f8rste av lovens to tavler vil skriften p\u00e5 den andre etter hvert blekne.<\/p>\n

Samfunnsutviklingen i v\u00e5re dager synes \u00e5 bekrefte dette. De fleste nordmenn vil si seg enige i innholdet i de syv bud, og mange r\u00f8ster begynner \u00e5 heve seg for \u00e5 minne om dem. Men ikke alle innser at de syv siste bud i lengden ikke vil kunne best\u00e5 om de ikke er tuftet p\u00e5 de tre f\u00f8rste. Derfor er det Gud truet Israel med straff om de ikke omgikkes sin neste p\u00e5 omsorgsfullt vis: Dere skal ikke plage enker og farl\u00f8se. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg h\u00f8re deres rop. Da skal min rede flamme opp, og jeg skal sl\u00e5 dere ihjel med sverd, s\u00e5 deres hustruer blir enker og deres barn farl\u00f8se.<\/em><\/p>\n

Dette er enkel og lett forst\u00e5elig pedagogikk fra Guds side, men s\u00e5pass primitivt er mennesket og s\u00e5 h\u00e5rdt er menneskehjertet. Hvem vil i virkeligheten bry seg om \u00e5 elske sin neste som seg selv dersom han ikke elsker Herren, sin Gud, av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av hele sitt sinn? Vil ikke egoisme og selvs\u00f8ken fort ta overh\u00e5nd? Og solidariteten, for ikke \u00e5 snakke om nestekj\u00e6rligheten, vil kj\u00f8lne.<\/p>\n

Paulus taler i brevet til kirken i Tessalonika om eksempelets makt. Han sier: Og dere fulgte v\u00e5rt eksempel, v\u00e5rt og Herrens eget, og mottok Ordet, tross alle de trengsler det betydde, med den glede som Hellig\u00e5nden gir. Og dermed er dere ogs\u00e5 selv blitt et eksempel for alle de troende over hele Makedonia og Akadia. <\/em>Med disse ordene minner apostelen oss om at den fremste m\u00e5ten vi kristne skal virke p\u00e5, er ved eksempelets makt. Riktignok har vi plikt til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke utviklingen i det samfunn vi lever i, men dette skal ikke f\u00f8rst og fremst gj\u00f8res ved politiske maktmidler, men ved v\u00e5rt eksempel. Elsker vi Gud, elsker vi ogs\u00e5 v\u00e5r neste, s\u00e5 enkelt er det. Elsker vi v\u00e5r neste, forkynner vi ogs\u00e5 for verden at vi elsker Gud, med den glede som Gud, den Hellige \u00c5nd, gir.<\/p>\n

Fra Per Bj\u00f8rn Halvorsens prekensamling Kjenn din verdighet<\/em><\/p>\n

\"Per<\/a>

Per Bj\u00f8rn Halvorsen OP,
St. Dominikus kloster, Oslo (1939 – 2007)<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

30. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r (\u00e5r A) Flere ganger i evangeliene f\u00e5r vi h\u00f8re Jesus sammenfatte Guds bud til menneskene om hvordan vi skal forholde oss til Gud og til nesten. Mest kjent av disse sammenfatningene er den s\u00e5kalte … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-1891","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-a"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1891","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1891"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1891\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1894,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1891\/revisions\/1894"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1891"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1891"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1891"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}