{"id":1905,"date":"2014-11-02T10:09:24","date_gmt":"2014-11-02T09:09:24","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1905"},"modified":"2014-11-02T10:09:50","modified_gmt":"2014-11-02T09:09:50","slug":"levande-minne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1905","title":{"rendered":"Levande minne"},"content":{"rendered":"

Lesninger Allesjelersdag<\/a><\/p>\n

\"Fr\u00e5<\/a>

Fr\u00e5 stykket “Minnenes museum” p\u00e5 Riksteatret<\/p><\/div>\n

P\u00e5 Riksteatret kan me i desse dagar sj\u00e5 ei framsyning kalla \u00abMinnenes museum\u00bb. I ein liten prolog f\u00e5r me h\u00f8yre at minna er det som held alt saman. Utan minne er eit kvart kj\u00e6rteikn meiningslaust, ei kvar handling m\u00e5llaus.<\/p>\n

Handlinga i stykket kretsar kring to br\u00f8r, der den eldste lever med minna etter bror sin som ein dag tek sitt eige liv. No st\u00e5r dei p\u00e5 kvar si side av tilveret, og saman lever dei ut minna dei har fr\u00e5 deira felles oppvekst. Det er eit vakkert stykke som viser kor sterkt me menneske er knytt til kvarandre, trass d\u00f8den som skil oss.<\/p>\n

Kj\u00e6re vener. I dag held me fram minnet om dei som har g\u00e5tt fr\u00e5 oss, b\u00e5de dei som har st\u00e5tt oss n\u00e6re, og alle som forlengst har forlate denne verda. Men n\u00e5r me i dag feirar Allesjelersdag er det ikkje berre minna om fortida som gjev innhald til dagen i dag. I denne messa lyfter me fram eit mykje st\u00f8rre minne. Me minnast at dette livet har sitt feste og sitt m\u00e5l i eit nytt og evig liv. Me minnast at alle dei me kjente, og alle dei me elska, g\u00e5r gjennom d\u00f8den mot ein dag som ikkje tar slutt. Me minnest at mennesket er skapt for liv, og liv i overm\u00e5l. Difor er dagen i dag ikkje berre ein dag me ser bakover, men ei feiring av det me har i vente. Det er sj\u00f8lve grunnsatsen i den kristne trua me hyllar i dag.<\/p>\n

Det er denne evangeliske grunnsanninga som vert lyft fram i dagens tekst. Lasarus h\u00f8yrer Jesu stemme djupt der inne i grava, og han kan ikkje anna enn \u00e5 fylgje r\u00f8ysta. Ved denne fyrste oppstoda vert Lasarus s\u00e5 \u00e5 seie sitt eige sakrament, -teiknet p\u00e5 det livet som me alle ber som ei von, rotfest i v\u00e5r d\u00e5p og v\u00e5r tru.<\/p>\n

I g\u00e5r feira me Allehelgensdag. Det er lovprisinga av den triumferande kyrkja, der lovsongen fr\u00e5 dei heilage blandar seg med koret fr\u00e5 serafane som Jesaia fekk sj\u00e5 i eit syn, og som ropar \u00abHeilag, heilag, heilag er Herren Sebaot. Heile jorda er full av hans herlegdom\u00bb. Mange er dei som Gud gav s\u00e6rlig n\u00e5de i livet, ofte fylgt av mykje smerte, og som Herren l\u00f8na ved \u00e5 ta dei like inn i sin famn. Helgenskaren er stor, langt st\u00f8rre enn dei me har namn p\u00e5, og strekkjer seg langt utover dei katolske rekkjer. Denne store, kvite flokk er v\u00e5re vener, som me ser til med glede, med sukk, med b\u00f8n om forb\u00f8n. Det er desse som held fram for oss lyftet om det me har i vente p\u00e5 den ytste dag.<\/p>\n

Men langt fleire enn helgenane er dei som levde sine liv s\u00e5 godt dei kunne, som sleit seg gjennom mange kvardagar med sine synder, sine manglar og laster. Det er dei mange som ikkje makta \u00e5 gje sitt fulle ja til Herren, det fullkomne ja\u2019et som Maria svara engelen. Det er dei som Herren likevel forbarma seg over i sin store miskunn. Dei skal reinsast slik at dei kan st\u00e5 fram for Herren \u00e5syn til \u00e5syn.<\/p>\n

Me f\u00e5r kanskje ikkje oppleve den same reinsinga som Jesaia. Han vart fridd fr\u00e5 alt ureint ved at ein av serafane la ei gl\u00f8dande glo p\u00e5 leppene hans. Slik gjorde Gud han klar for profetkallet. Men ei lutring ventar oss \u00f2g. Me har skj\u00e6rselden i vente, purgatoriet, kanskje ikkje det triveligaste \u00e5 tenkje p\u00e5 i kvardagen, men i sanning betre enn alternativet, der ein ikkje slepp ut av elden i det heile\u2026<\/p>\n

Men som me veit er Gud s\u00e5 underleg l\u00f8ysingsorientert. Han likar \u00e5 legge til rette for at me skal prege v\u00e5r eiga livsreise. Ein vert helgen ved \u00e5 helgast, og dette er ein kvar kristen sitt kall. Til hjelp skjenker Gud oss n\u00e5den i sakramenta som middel og l\u00e6kjedom. Han har gjeve oss ein moglegheit til \u00e5 legge av oss alt som tynger, og syndene som gjer oss ufri. I skriftem\u00e5let legg me fr\u00e5 oss v\u00e5re eigne \u00abnei\u00bb, og let oss omdanne og nyskape i tru og i sanning. Me er p\u00e5 veg mot ein ny v\u00e5r! Det er ikkje redsla for helvete som driv oss i v\u00e5r tru. Det er vona og v\u00e5rt levande minne om det som ventar oss. Og om dei<\/em> som ventar oss.<\/p>\n

Lat oss difor p\u00e5 denne dagen ta til oss orda fr\u00e5 Herren Jesus som seier \u00abFrykt ikkje!\u00bb Frimodig skal me leve i h\u00e5pet om at me \u00f2g f\u00e5r h\u00f8yre dei same orda som serafen kviskra til Jesaja, d\u00e5 han sa: \u00abDi skuld er borte, og di synd er sona\u00bb. S\u00e5 kan me ved Guds n\u00e5de og ved Kristi soningsblod m\u00f8te v\u00e5r Frelsar i eukaristien, og\u00a0be for kvarandre medan me er undervegs mot v\u00e5r endelege forl\u00f8ysing.<\/p>\n

\"Haavar<\/a>

Haavar Simon Nilsen OP,
St. Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lesninger Allesjelersdag P\u00e5 Riksteatret kan me i desse dagar sj\u00e5 ei framsyning kalla \u00abMinnenes museum\u00bb. I ein liten prolog f\u00e5r me h\u00f8yre at minna er det som held alt saman. Utan minne er eit kvart kj\u00e6rteikn meiningslaust, ei kvar handling … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3,8],"tags":[],"class_list":["post-1905","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener","category-prekener-ar-a"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1905","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1905"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1905\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1914,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1905\/revisions\/1914"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1905"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1905"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1905"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}