{"id":1945,"date":"2014-11-09T06:00:27","date_gmt":"2014-11-09T05:00:27","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1945"},"modified":"2014-11-09T08:47:54","modified_gmt":"2014-11-09T07:47:54","slug":"det-talmodige-byggverk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1945","title":{"rendered":"Det t\u00e5lmodige byggverk"},"content":{"rendered":"
\"Laterankirken<\/a>

Laterankirken i Roma<\/p><\/div>\n

I dag feirer vi\u00a0Laterankirkens vigselsfest. Laterankirken er\u00a0den eldste av Romas fire hovedkirker og rangeres som den f\u00f8rste av dem – omnium urbis et orbis ecclesiarum mater et caput. <\/i>Det er med andre ord en feiring av hele den levende kirken. Artikkelen som f\u00f8lger, Det t\u00e5lmodige byggverk<\/em>\u00a0av Hallvard Rieber-Mohn, ser p\u00e5 Sigrid Undsets vei inn i Kirken.\u00a0Den siteres i sin helhet:<\/p>\n

\u00abV\u00e5r Herre hentet meg inn fra utmarken\u00bb, skriver Sigrid Undset i en sjelden og meget personlig betroelse: Hun kom fra vantroen. Hennes barndomshjem var det man n\u00e5 kaller \u00abimpulsrikt\u00bb, men mildt og liberalt skeptisk til kirke og kristendom. Evangeliene var n\u00e6rmest et \u00e6rverdig sagnstoff \u2013 en mytologi som den greske eller nor\u00f8nne, i det undsetske hjem. Omgitt av borgerlig respekt og tvil. Hennes ungdom var \u00abfrigjort\u00bb og \u00abfrisinnet\u00bb etter den tids forsiktige m\u00e5lestokk. Grunnholdningen for et begavet, fordomsfritt og kunnskapsrikt ungt menneske frem mot 1. Verdenskrig var en human og idealistisk fremskrittstro og utviklings-optimisme.<\/p>\n

Da Sigrid Undset f\u00e5 \u00e5r etter den storkrigen, og allerede i full utfoldelse av en stor dikterbegavelse, \u00e5pent erkl\u00e6rte seg som\u00a0 troende og kirkekristen, druknet dessverre denne omvendelse i en milj\u00f8-bestemt og s\u00f8rgelig bitter strid: Hun hadde valgt en i Norge gal og alts\u00e5 utfordrende kirke-tilh\u00f8righet.<\/p>\n

Mens det jo er det kristne tros<\/em>valg og omvendelsesmotivene som egentlig interesserer \u2013 det ser vi kanskje klarere i dag, i et mer avkristnet Vesten. Hennes bevisste og begrunnede valg av den kristne tro og overbevisning, midt i en norsk virkelighet allerede under fremskreden sekularisering og \u2013 s\u00e6rlig i hennes naturlige milj\u00f8 Kristiania-intelligensen: Markert avkristning.<\/p>\n

\u00abKonversjon\u00bb, som bare er et fremmedord for omvendelse<\/em>, hadde (og har enn\u00e5) hos oss en langt snevrere og for mange mer belastet mening: En kirkeskifte innenfor kristenheten. Mens Sigrid Undset allerede i barndommen oppdaget seg selv som kirke-l\u00f8s \u2013 inntil hun som voksen og moden fant troen. Kirken \u2013 alle kirker og trosamfunn \u2013 er bare troens synlige b\u00e6rer og ramme. At kjernen i hennes trosgjennombrudd vare det allment kristne, blir innlysende i noe hun selv skriver, dersom vi i hennes tekst bytter ut alarm-ordene \u00abkonvertitter\u00bb og \u00abkonversjon\u00bb med hva de egentlig betyr: \u00abImidlertid er vel kanskje de f\u00e6rreste omvendte i stand til \u00e5 forklare selve omvendelsen \u2013 hvordan deres motstand mot En som kaller seg Veien, Sannheten og Livet, en motstand diktert av frykt og mistro \u2013 er blitt overvunnet. Det skjer ikke uten medvirkning av hin mystiske og overnaturlige kraft som teologene kaller N\u00e5den. Vi kan bare fortelle hvordan det gikk til at vi en dag m\u00e5tte erkjenne, v\u00e5r motstand var kanskje illegitim\u00bb.<\/p>\n

Som Sigrid Undset beskriver trosbevisstheten er den ikke noen henrykt og plutselig opplevelse av lys, fred og sikkerhet, enda mindre noen patent og akutt \u00abfredsvisshet\u00bb. Det jublende, som vi har sett hos en Pascal eller en Claudel, uttrykker hun slett ikke. Som hun if\u00f8lge egne utsagn opplevde det, var det Guds virkelighet som n\u00e6rmest plagsomt avsl\u00f8rende p\u00e5tvang seg hennes egen mindre og selvlagde virkelighet, skj\u00f8v den h\u00e5ndfast til side som tynn og uholdbar, og tok stille, gradvis og udramatisk dens plass som den egentlige.<\/p>\n

D\u00e9t er spennende nytt for mange som ogs\u00e5 i dag nok s\u00f8ker<\/em> troen, men med det \u00e6rligste i seg selv m\u00e5 fastsl\u00e5 at de \u00abf\u00e5r den ikke til\u00bb.<\/p>\n

Sigrid Undset \u00abs\u00f8kte\u00bb vel, i det minste ubevisst, troen: Det er det menneskeligste av alt, og hun var et meget sunt menneske. Som verden og livet arter seg, s\u00f8ker vi alle et nytt og sterkere livsmotiv. Men det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hun s\u00e5 mye \u00f8nsket<\/em> troen som hun \u00abunders\u00f8kte\u00bb den \u2013 om den virkelig holdt. Det ble et \u00e5relangt og t\u00e5lmodig byggverk \u2013 sten p\u00e5 sten.<\/p>\n

Og s\u00e5 da bygget st\u00e5r der, reist p\u00e5 \u00e5rs livserfaring, kunnskaper ute og hjemme, verdivalg hun traff utenfor og lenge f\u00f8r den bevisste trosholdning, er det som om hun kaster et n\u00f8kternt blikk p\u00e5 hele bygningen \u2013 og med et h\u00f8rbart sukk g\u00e5r inn i den. For vi mennesker lever alle forlengs \u2013 forst\u00e5r baklengs. Nesten litt oppgitt b\u00f8yer hun seg for virkeligheten. Formelig en smule motvillig fastsl\u00e5r hun for sin egen del at intet menneske kan eller b\u00f8r leve utenfor, ennsi i strid med sin gjennompr\u00f8vde overbevisning. \u00abJeg hadde jo ikke annet \u00e5 gj\u00f8re…\u00bb er de ordene hun selv bruker. Vi er noks\u00e5 langt fra en Paul Claudels eksplosive og skr\u00e5sikre trosglede. Umiddelbart dreier det seg nemlig om menneskelig mot til \u00e5 se virkeligheten i \u00f8ynene, akseptere en virkelighet som s\u00e5 menn ikke var henne videre smakelig i ett og alt. Men som heller ikke var til \u00e5 komme forbi, for et mennekse med en lidenskap (\u00abN\u00e5den\u00bb!) for sannferdighet b\u00e5de p\u00e5 holdningens, tankens, livets og diktningens krevende plan.<\/p>\n

Pr\u00f8velsene og p\u00e5kjenningene, men ogs\u00e5 gledene og bekreftelsene ved \u00e5 tro, kommer hos henne klarest frem i diktningen. S\u00e6rlig inneholder nok b\u00e5de de to samtidsromanene om Paul Selmer og middelalderromanen \u00abOlav Audunss\u00f8n\u00bb atskillig selvopplevd i det religi\u00f8se. Men i hennes korte omvendelses-beretning fra 1936, omkring 15 \u00e5r etter at hun ble bevisst troende, finnes da noen enkle ettertanker som en og annen vil kjenne igjen. For Sigrid Undset er troen avgjort en uforklarlig makt utenfra, som definitivt gj\u00f8r det av med de selv-komponerte \u00ablivanskuelsers\u00bb dr\u00f8mmeland \u2013 \u00abder to og to er fem eller null eller syv \u2013 eller hva som helst\u00bb. Alt etter de noks\u00e5 milj\u00f8bestemte og ofte lett gjennomskuelige personlige eller sosiale behov.<\/p>\n

20- og 30-\u00e5renes \u00abliberale\u00bb teologer hjemme og ute overbeviser henne langtfra. De var gjerne hva vi dengang ville kalle humanister, i dag kanskje human-etikere. S\u00e6rlig i konstige krager og gevanter foran alteret i en kirke, og i symbolske, liturgiske funksjoner, blir de i hennes \u00f8yne noen merkelige displaced persons<\/em> \u2013 velmenende mennesker helt p\u00e5 villspor.<\/p>\n

For kristendom er et tros-mysterium. Dogmer \u2013 falmende fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 uttrykke i fattige mennekseord det uutsigelige \u2013 medregnet. Enten d\u00e9t \u2013 eller det helt andre: Den europeiske menneskelighets veldigste og mest tragiske villfarelse, illusjon og bedrag: At Evangeliet og kristendommen skulle v\u00e6re selve Sannheten.<\/p>\n

Det er mildt sagt ikke noe lite valg, i ens tanke og livsholdning. Sigrid Undset valgte som hun valgte \u2013 til manges forargelse. I det milj\u00f8et hun kom fra, hadde hun f\u00e5tt inngitt at \u00abens tro er en privatsak, for ikke \u00e5 si smaksak\u00bb. Som ganske ung fant hun det meningsl\u00f8st \u00e5 holde seg med en personlig \u00abGud\u00bb som bare var en garanti for hennes egne forel\u00f8pige oppfatninger og overbevisninger, en slags guddommeliggjort folkevett og hverdagsmoral. Den redeligste l\u00f8sning var hva man da kalte \u00abfrisinnet\u00bb, en akseptert vantro. \u00abEn Gud som var \u2018den Absolutt Andre\u2019 og likevel en Person som kunne kommunisere med meg \u2013 hvis veier ikke var mine veier, hvis vilje ubetinget og distinkt kunne skjelnes fra min egen vilje \u2013 det var jeg ikke dristig nok til \u00e5 tore forestille meg\u00bb.<\/p>\n

Hun minnes ogs\u00e5 godt sitt forhold til Jesus-skikkelsen. Var Jesus ikke hva kirken alltid hadde b\u00e5ret frem i sin tro, bekjennelse og tradisjon, \u00abGud og Mann\u00bb, men egentlig for et moderne sinn bare et interessant menneske og et religi\u00f8st geni, s\u00e5 ble for eksempel b\u00e5de b\u00f8nnen og den kristne gudstjeneste \u2013 for ikke\u00a0 nevne selve frelsesh\u00e5pet \u2013 en meningsl\u00f8shet. Hun ville ikke og kunne ikke bygge sett eget liv p\u00e5 et annet menneskes begavelse og innsikt, \u00abslett ikke p\u00e5 et menneske som sa om seg selv: \u2018l\u00e6r av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet\u2019, enda han f\u00f8rte et sprog mot sine motstandere som mildest talt var arrogant\u00bb.<\/p>\n

Hun kommer ogs\u00e5 moralsk til kort i det hun kaller \u00abmin humanistiske privatreligion\u00bb. Men det ansvaret f\u00e5r hun b\u00e6re, noen annen tro har hun i hvert fall ikke \u2013 da.<\/p>\n

Hva er det for et sprang i tanken som for en omvendelsestype som hennes blir selve det umerkelige vendepunkt? Det er nettopp ikke noe \u00abpunkt\u00bb, det er en hel prosess: En voksende tvil p\u00e5 vantroen \u2013 og ikke minst p\u00e5 dens skjulte og forkledte motiver, dens behendige bortforklaringer: \u00abOmsider var jeg kommet s\u00e5 langt s\u00e5 jeg inns\u00e5, jeg trodde ganske visst ikke p\u00e5 gud. Men jeg trodde enda mindre p\u00e5 min egen vantro\u00bb. Hun skj\u00f8nner at tro betyr ikke en nedsatt eller bed\u00f8vet d\u00f8mmekraft. \u00abMen at det i siste instans er med sin vilje man velger, enten man vil isolere seg i sitt jeg og egoismens helvede, eller man vil gi seg Gud i vold og bli utfridd av jeg-dyrkelsens hemninger til evige muligheter\u00bb.<\/p>\n

N\u00e5r og hvor skjedde s\u00e5 gjennombruddet? Disse vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l fra vekkelsens omvendelses-skjema har hun selv bare gitt et meget indirekte og stillferdig svar p\u00e5: Det skjedde gradvis under den 1. Verdenskrig. Det var en tid for mange omvurderinger.<\/p>\n

I 1919 utga Sigrid Undset sin bok \u00abEt kvinnesynspunkt\u00bb, en samling fem vektige artikler om sitt livssyn. Den f\u00f8rste er datert London oktober 1912, den siste (\u00abEtterskrift\u00bb) Lillehammer august-oktober 1919. Underveis, over disse 7 \u00e5rene, er et i hvert fall skjedd. For tidlig i den boken taler hun om \u00abden Gud vi har skapt i v\u00e5rt bilde\u00bb \u2013 et samlenavn for menneskenes<\/em> beste og viseste tankegods som seg selv, om verden og om livet i den. I etterskriftet er standpunktet forlengst den troendes. De videre konsekvenser av dette sinnskifte trakk hun sindig i \u00e5rene som fulgte.<\/p>\n

Jeg kan ikke se at de i selve problemets kjerne: troens mulig- eller umulighet for det moderne sinn, har mistet noe av sin tidl\u00f8se gyldighet og aktualitet.<\/p>\n

Hallvard Rieber-Mohn OP, fra samlingen Sm\u00e5varmt og Brennhett<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag feirer vi\u00a0Laterankirkens vigselsfest. Laterankirken er\u00a0den eldste av Romas fire hovedkirker og rangeres som den f\u00f8rste av dem – omnium urbis et orbis ecclesiarum mater et caput. Det er med andre ord en feiring av hele den levende kirken. … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-1945","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1945","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1945"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1945\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1950,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1945\/revisions\/1950"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1945"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1945"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1945"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}