{"id":1958,"date":"2014-11-15T23:49:06","date_gmt":"2014-11-15T22:49:06","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=1958"},"modified":"2014-11-16T00:03:29","modified_gmt":"2014-11-15T23:03:29","slug":"talentene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=1958","title":{"rendered":"Talentene"},"content":{"rendered":"

33. alminnelige s\u00f8ndag (\u00e5r A)<\/a><\/p>\n

\"Lignelsen<\/a>Det gir mening \u00e5 lese messens tekster i lys av v\u00e5r s\u00f8ndags plassering i kirke\u00e5ret. Dominikanerordenens allehelgensdag har vi nettopp feiret, og n\u00e5 ser vi fram til advent og forventningene om Kristi gjenkomst. Dermed f\u00e5r tekstene et eskatologisk lys over seg.<\/p>\n

I inngangsverset henvender Gud seg til oss og understreker at Hans tanker om oss er fred. Men allerede i dette verset minnes vi p\u00e5 at det finnes en annen tilv\u00e6relse, nemlig\u00a0 fangenskapet det mennesket velger, som ikke responderer p\u00e5 Guds kall. Denne kontrasten f\u00f8lges opp i resten av tekstene.<\/p>\n

De gammeltestamentlige tekstene er som overfl\u00f8dighetshorn av skildringer av livet i Guds n\u00e6rhet. Vi gleder oss over tekstene om den gudfryktige og driftige hustru og hennes ektemann og barn som vandrer p\u00e5 Guds veier. De har svart p\u00e5 Skaperens kall om \u00e5 v\u00e6re hans medskapere, og de forvalter sine pund i det livet de er gitt her p\u00e5 jorden.<\/p>\n

I Det nye testamentet og brevet til tessalonikerne trer formaningene tydeligere fram. Vi m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5kne og leve i lyset slik at Kristi gjenkomst ikke kommer overraskende p\u00e5 oss.<\/p>\n

S\u00e5, i evangelieteksten sl\u00e5r det tunge alvoret med all kraft inn. Vi er alle gitt evner som Gud har ment at vi skal tjene Ham, Kirken og verden med. De er rike gaver vi skal glede oss over og takke for. Det f\u00f8lger samtidig et stort ansvar med dem, og de skal brukes. Vi skal verken la oss lamme av manglende selvtillit, eller skjule oss bak falsk beskjedenhet. Derimot skal vi vise Gud den tillit at de evnene Han har utrustet oss med, er gode nok. V\u00e5r Kirkes sosiall\u00e6re understreker ogs\u00e5 dette gjennom prinsippet om deltakelse: Alle skal gjennom sine evner kunne v\u00e6re med og bygge fellesskapet, og alle har et spesielt bidrag \u00e5 komme med.<\/p>\n

Fristelsen er \u00e5 betrakte egne evner som v\u00e5r personlige eiendom vi kan forvalte etter eget forgodtbefinnende. De tilh\u00f8rer derimot Gud, men er gitt i v\u00e5r varetekt fordi Gud p\u00e5 sin side har tillit til oss som sine medskapere.<\/p>\n

De to f\u00f8rste tjenerne i lignelsen tok dette ansvaret p\u00e5 alvor, og gikk straks i gang med oppdraget uten \u00e5 la seg skremme av den risikoen de m\u00e5tte l\u00f8pe. Gevinsten kom ved at den verdien de var blitt tildelt, ble fordoblet. Vi h\u00f8rer gjenlyden av allehelgensdagens liturgi, \u201cSalige er de..\u201d<\/p>\n

Den tredje tjeneren som godt visste hvem hans herre var og hva han krevde, hadde ingen unnskyldning for ikke \u00e5 etterkomme herrens vilje. Han avsl\u00f8rte ogs\u00e5 seg selv gjennom den logiske bristen i unnskyldningen, og det ble han anklaget for. Det er en brutal karakteristikk han f\u00e5r, \u201cUsle og late tjener!\u201d. Han skulle ha visst bedre! Det holdt ikke \u00e5 skylde p\u00e5 at han var redd og at hans herre skulle v\u00e6re uforutsigbar og h\u00f8ste der han ikke s\u00e5dde. Herren hadde nemlig gitt tjeneren ansvaret for \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 nye steder. Og han hadde gitt ham fri vilje og evner som var tilstrekkelige for den oppgaven han var tildelt.<\/p>\n

Hva gikk da galt?<\/p>\n

Denne tjeneren brukte sin frie vilje til ikke \u00e5 stole p\u00e5 verken sin gode herre, sine evner og heller ikke sine medmennesker. Dermed mistet han det lille han hadde f\u00e5tt.<\/p>\n

Herren i lignelsen overlot tjenerne til seg selv, reiste utenlands og ble borte lenge. Vi trenger ikke overtolke denne opplysningen i lignelsen, for den er ikke hovedsaken. Isteden leser vi lignelsen i lys av \u00f8vrige messetekster, b\u00f8nner og vers: Det er v\u00e5r kj\u00e6re Far som skaper underet i v\u00e5re tomme hender. Han elsker oss s\u00e5 h\u00f8yt at Han lar oss n\u00e6res av sin S\u00f8nns legeme. Vi blir fylt av Ham, og slik skal v\u00e5re medmennesker f\u00e5 m\u00f8te Ham, gjennom oss. Det er tjenernes oppdrag. Slutningsb\u00f8nnen er v\u00e5rt rop til Gud om at vi m\u00e5 forvalte godt de gavene vi har mottatt. Det skjer n\u00e5r vi lar v\u00e5r kj\u00e6rlighet n\u00e6res av det mysterium som Kristus b\u00f8d oss \u00e5 feire til minne om seg. S\u00e5 la oss v\u00e6re v\u00e5kne, og styrke og hjelpe hverandre i denne kj\u00e6rligheten p\u00e5 veien mot m\u00e5let!<\/p>\n

Anne-Rigmor Stock Evje, Erling Dahle og \u00c5se Sofie Skjerdal, legdominikanerfraterniteten i Oslo<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

33. alminnelige s\u00f8ndag (\u00e5r A) Det gir mening \u00e5 lese messens tekster i lys av v\u00e5r s\u00f8ndags plassering i kirke\u00e5ret. Dominikanerordenens allehelgensdag har vi nettopp feiret, og n\u00e5 ser vi fram til advent og forventningene om Kristi gjenkomst. Dermed f\u00e5r … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-1958","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-a"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1958","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1958"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1958\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1966,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1958\/revisions\/1966"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1958"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1958"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1958"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}