{"id":2009,"date":"2014-12-08T06:00:39","date_gmt":"2014-12-08T05:00:39","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2009"},"modified":"2014-12-06T15:46:05","modified_gmt":"2014-12-06T14:46:05","slug":"festen-for-jomfru-marias-uplettede-unnfangelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2009","title":{"rendered":"Festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse"},"content":{"rendered":"<p><a title=\"Lenke til liturgiske tekster for festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse\" href=\"http:\/\/liturgi.info\/Des08\">Festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse<\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/12\/Vierge-matinale.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-medium wp-image-2011\" src=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/12\/Vierge-matinale-225x300.jpg\" alt=\"Vierge matinale\" width=\"225\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/12\/Vierge-matinale-225x300.jpg 225w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2014\/12\/Vierge-matinale-768x1024.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 225px) 100vw, 225px\" \/><\/a>Pave Pius IX fant ikke p\u00e5 et nytt trosdogme da han den 8. desember 1854 erkl\u00e6rte at Jesu mor var uten arvesynd helt fra unnfangelses\u00f8yeblikket.<\/p>\n<p>Han fastslo bare noe Kirken hadde trodd i lange tider, og \u00d8stkirken hadde feiret siden 600 tallet. Men det hadde stadig v\u00e6rt teologiske diskusjoner. Thomas Aquinas argumenterte for eksempel i mot, mens reformatorer som Luther og Calvin argumenterte for, Marias rene unnfangelse! Og et av argumentene for, var imidlertid engelen Gabriels hilsen til Jomfruen ved bebudelsen, som vi leser i dagens Evangelium: \u201dV\u00e6r hilset du n\u00e5defylte!\u201d, noe man mente var mye mer enn en h\u00f8flighetsformel.<\/p>\n<p>Ikke uten grunn oppfordrer Kirken oss stadig til \u00e5 meditere over menings-innholdet i Guds inkarnasjon! Det virker av og til som om troen og tankene v\u00e5re henger i en litt for overfladisk oppfatning av det faktum at den annen person i Guds hellige Treenighet faktisk ble et menneske slik som oss! For n\u00e5r Guds Skaperord fra opphavet ble menneske, og unnfanges i Jomfru Marias skj\u00f8d, er det noe enn\u00e5 mer og mye st\u00f8rre enn et mirakel som skjer!<!--more--><\/p>\n<p>Det er ikke alle gitt \u00e5 kunne snakke om Guds st\u00f8rste mysterier. Derfor er kirkefedrene gode \u00e5 ty til. De greier ofte \u00e5 forklare selv det som i seg selv er uforklarlig. Den hellige Athanasius sa blant annet at; \u201dMennesket, slik Gud skapte det, &#8211; alts\u00e5 av intet og i sitt eget bilde, ikke ble skapt ud\u00f8delig av natur, men fikk mulighet til \u00e5 utvikle seg mot det ud\u00f8delige, og fellesskapet med Gud, gjennom sin kj\u00e6rlighet til ham og til godheten i skaperverket.\u201d<\/p>\n<p>Som vi vet, maktet ikke mennesket \u00e5 holde fast p\u00e5 de gavene det hadde f\u00e5tt. Det syndet og br\u00f8t ut av Guds plan ved den opprinnelige synd, og resultatet av dette syndefallet ble d\u00f8den. Mennesket ble d\u00f8mt til \u00e5 vende tilbake til det samme intet som Gud f\u00f8rst hadde skapt det av. Samtidig mistet mennesket sin evne til \u00e5 se i evighetens perspektiv, og i sin nye bevissthet om livets korte varighet, ble dets interesser redusert til en kortsiktig gr\u00e5dighet. Alt dette i henhold til Athanasius. Men, sier kirkefaderen videre, \u201d&#8230;ved sin inkarnasjon, kom Gud menneskets behov for frelse i m\u00f8te, p\u00e5 tre m\u00e5ter..\u201d;<\/p>\n<p>For det f\u00f8rste bringer inkarnasjonen nytt liv til verden. Mennesket, som i opphavet ble skapt i Guds bilde, greide ikke \u00e5 holde fast ved gude-likheten. Men Jesus Kristus, b\u00e5de Gud og menneske, gjenopprettet menneskets likhet med Gud, slik at hans opprinnelige plan fra opphavet kunne oppfylles! Og ikke nok med det, men p\u00e5 en enn\u00e5 mer fullkommen m\u00e5te enn i skapelsen.<\/p>\n<p>For det andre, \u00e5penbarte Jesus bildet av den usynlige Gud, s\u00e5 han kunne bli gjenkjennelig og tilgjengelig for menneskets sanser. Og ved alle sine gode gjerninger, og gjennom sin personlige forkynnelse, &#8211; den som siden skulle bli overlevert til oss av apostlene og i de hellige evangelier, fikk mennesket tilbake den Guds-kunnskapen det hadde mistet.<\/p>\n<p>Og for det tredje, betalte Kristus med sin egen legemlige d\u00f8d menneskets rettferdighets-gjeld til Gud, &#8211; en gjeld som var n\u00f8dvendig \u00e5 betale, fordi Gud som er rettferdig, ikke kunne bryte den lov han selv hadde fastlagt, da han sa: \u201dDere m\u00e5 ikke spise av treet, for da skal dere d\u00f8!\u201d Men d\u00f8dsdommen ble oppfylt av Kristus, n\u00e5r han d\u00f8de i menneskenes sted. Derfor skal alle som i d\u00e5pen d\u00f8r i Kristus, ogs\u00e5 gjenoppst\u00e5 i Kristus til nytt liv, et liv som ikke bare overg\u00e5r det forgjengelige livet mennesket var blitt redusert til, men ogs\u00e5 det opprinnelige livet Gud hadde skapt for oss!<\/p>\n<p>\u201dGuds Ord ble menneske, for at vi skal kunne bli guddommelige!\u201d -konkluderer den hellige Athanasius.<\/p>\n<p>Midt i menneskenes forvirring, sendte Herren sin engel til den unge piken i Nasaret. Og der hvor Eva gjorde oppr\u00f8r mot Gud, b\u00f8yde Maria seg inn under hans vilje, og sa: \u201dJeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt\u201d. Derfor er Jomfru Maria selve bildet p\u00e5 alle Guds trofaste, p\u00e5 alle dem som f\u00f8lger Kristus p\u00e5 veien han har staket ut for oss. Og i dagens kirkeb\u00f8nn ber vi derfor om at vi, p\u00e5 Jomfru Marias forb\u00f8nn og ved Guds n\u00e5de, m\u00e5 bli syndfrie, s\u00e5 vi kan forenes med ham som er den Hellige, og bli mennesker i hans bilde som har skapt oss.<\/p>\n<p>Jomfru Marias tro ble satt p\u00e5 store pr\u00f8ver. Derfor er hun ogs\u00e5 i stand til \u00e5 f\u00f8le med oss i v\u00e5r svakhet. Til henne kan vi s\u00f8ke tilflukt, slik et barn s\u00f8ker tilflukt hos sin mor, og si: Hellige Maria, Guds Mor, be for oss syndere, n\u00e5 og i v\u00e5r d\u00f8dstime. Amen<\/p>\n<div id=\"attachment_1629\" style=\"width: 208px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Jon-Atle-Wetaas-OP.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-1629\" class=\"size-medium wp-image-1629\" src=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Jon-Atle-Wetaas-OP-198x300.png\" alt=\"Jon Atle Wetaas, St. Dominikus kloster, Oslo\" width=\"198\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Jon-Atle-Wetaas-OP-198x300.png 198w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Jon-Atle-Wetaas-OP.png 409w\" sizes=\"auto, (max-width: 198px) 100vw, 198px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-1629\" class=\"wp-caption-text\">Jon Atle Wetaas, OP<br \/>St. Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse Pave Pius IX fant ikke p\u00e5 et nytt trosdogme da han den 8. desember 1854 erkl\u00e6rte at Jesu mor var uten arvesynd helt fra unnfangelses\u00f8yeblikket. Han fastslo bare noe Kirken hadde trodd i lange &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2009\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-2009","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2009","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2009"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2009\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2012,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2009\/revisions\/2012"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2009"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2009"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2009"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}