{"id":2095,"date":"2015-02-15T06:00:05","date_gmt":"2015-02-15T05:00:05","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2095"},"modified":"2015-02-07T14:08:24","modified_gmt":"2015-02-07T13:08:24","slug":"den-helbredende-dybden-i-kristi-omsorg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2095","title":{"rendered":"Den helbredende dybden i Kristi omsorg"},"content":{"rendered":"

6. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5ret<\/a><\/p>\n

\"Lost<\/a>P\u00e5 Mose tid var spedalskhet s\u00e5 alvorlig, at man hadde regler for hvordan de som var smittet skulle isoleres fra resten av befolkning \u2013 et slags \u00absmitteregime\u00bb kunne man nesten kalle det. Det medf\u00f8rte en utst\u00f8telse fra fellesskapet \u2013 en stor ulykke som \u00f8dela det enkelte menneskets liv p\u00e5 mange plan. Utvilsomt ble n\u00f8den forsterket av at det var sykdom som affiserte huden, noe som har en tendens til \u00e5 vekke avsky ogs\u00e5 n\u00e5r hudsykdommen ikke er smittsom \u2013\u00a0alle kunne se at denne mannen i dagens evangelium var sl\u00e5tt av en forbannelse. Han var i f\u00f8lge Moseloven, en\u00a0 \u00aburen\u00bb.<\/p>\n

Dette med \u00aburenhet\u00bb var et begrep som ogs\u00e5 var knyttet til mat og drikke. De f\u00f8rste kristne var sv\u00e6rt opptatt av hva det var lov \u00e5 spise, slik det fremg\u00e5r av dagens annen lesning.<\/p>\n

I dag er det ikke s\u00e5 vanlig \u2013 iallefall ikke i den kristne kultur \u2013 \u00e5 snakke om \u00abrent\u00bb eller \u00aburent\u00bb om mat. Vi er derimot minst like fanatisk opptatt av \u00absunt\u00bb og \u00abusunt\u00bb. Det finnes der fremdeles: \u00abfy-mat\u00bb og \u00abja-mat\u00bb – nesten en kult i seg selv for mange.<\/p>\n

Evangeliet frigj\u00f8r oss egentlig fra alle de gamle p\u00e5budene og forbudene \u2013 men det ser ut som det stadig kommer nye.<\/p>\n

Det er utvilsomt et godt r\u00e5d Paulus gir n\u00e5r han skriver: \u00ab…hva dere enn gj\u00f8r, la det v\u00e6re til Guds \u00e6re\u00bb. Det skifter fokus fra en selv og alle ens \u00absynser\u00bb \u2013\u00a0det selvsentrerte fokuset p\u00e5 livet \u2013 til et mer helhetlig utgangspunkt, som inkluderer livets mening, som bare lar seg gripe om man tar med den \u00e5ndelige dimensjon. Det dreier seg ikke om hva<\/em> man spiser eller gj\u00f8r, men hvorfor. <\/em>\u00abHva tjener til Guds \u00e6re\u00bb?<\/p>\n

Og Gud m\u00f8ter oss der vi er i v\u00e5r menneskelige situasjon med alle v\u00e5re forestillinger og koder og vaner og mer eller mindre fastt\u00f8mrede prinsipper.<\/p>\n

I v\u00e5r materielle virkelighet finnes en skjult dimensjon av guddommelig n\u00e6rv\u00e6r. Og alt det skapte, som kan sanses, beskrives og m\u00e5les, peker hen mot dette usynlige n\u00e6rv\u00e6r, som gir det som er og det som kan sanses v\u00e6ren. Jesus kaller det \u00abGuds rike\u00bb. Han var sendt for \u00e5 gj\u00f8re oss oppmerksom dette guddommelige riket, for igjen \u00e5 bringe oss i kontakt med det. Han pr\u00f8vde \u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 tyde tegnene som \u00e5penbarte det \u2013 \u00e5pne v\u00e5re blinde \u00f8yne, v\u00e5re d\u00f8ve \u00f8rer og v\u00e5r tungnemme forstand.<\/p>\n

Alle de tegn og undre han gjorde, bar budskap om det guddommelige n\u00e6rv\u00e6r \u2013 den guddommelige kj\u00e6rlighet, som gj\u00f8r \u00abren\u00bb.<\/p>\n

N\u00e5r den spedalske kommer for \u00e5 bli helbredet, st\u00e5r det i messebokas oversettelse \u2013 at Jesus ble harm. Hva var det som harmet ham? I andre oversettelser st\u00e5r det at han ble fylt av medlidenhet, og det er vel slik vi liker \u00e5 tenke p\u00e5 ham \u2013 at han hadde medlidenhet med menneskenes elendighet. Ikke bare den observerbare n\u00f8den hos et sykt og utst\u00f8tt menneske, men menneskehetens dypeste n\u00f8d ved \u00e5 v\u00e6re adskilt fra Gud. Men kanskje kunne man forestille seg at han har f\u00f8lt litt av hvert \u2013 b\u00e5de medlidenhet med dette konkrete menneskes n\u00f8d og harme over at menneskene kun var opptatt av tegnene og ikke s\u00e5 tegnenes kilde og hensikt. Han viste hen mot livets m\u00e5l og mening, mot Gud, men vi mennesker klarer visst aldri \u00e5 se lenger enn til fingeren som peker.<\/p>\n

Alt menneskene rundt ham forstod, stort sett, var at han gjorde mirakler.<\/p>\n

Og fremdeles idag diskuteres det om han virkelig gjorde mirakler eller ikke. (Og det benevnes til og som \u00abteologi\u00bb p\u00e5 universitetene!)<\/p>\n

Akkurat som v\u00e5r tids media-kjendiser, m\u00e5tte han gjemme seg for \u00e5 f\u00e5 arbeidsro \u2013 han \u00f8nsket \u00e5 hjelpe mennesker med den n\u00f8d som ikke bare manifesterer seg i de kroppslige lidelsene, de kroppslige urenhetene. \u00abBli ren!\u00bb sa Jesus \u2013 og \u00ab straks forsvant spedalskheten og mannen var ren\u00bb, st\u00e5r det. Det var noe alle kunne se og bevitne, og det var naturligvis en glede for mannen.<\/p>\n

Men Jesu ord viser ogs\u00e5 til det som er selve roten til den menneskelige tilstand \u2013 adskillelsen fra Gud \u2013\u00a0 den grunnleggende \u00aburenhet\u00bb som er selve smittekilden for all annen n\u00f8d og elendighet. Han forkynte om Guds rike og l\u00e6rte disiplene \u00e5 tolke tegnene p\u00e5 at Guds rike allerede var i og iblant dem. Den guddommelige kj\u00e6rlighet \u00e5penbarte seg i hans ord og alle hans medmenneskelige gjerninger. Men budskapet hans var Gud \u2013 ikke gjerningene i seg selv. Guds kj\u00e6rlighet har en helbredende kraft som virker p\u00e5 mange plan i menneskenes liv; somatisk, psykisk og \u00e5ndelig.<\/p>\n

Denne evangeliske fortellingen beskriver en helt konkret hendelse i Jesu liv og virke p\u00e5 jorden, men den bringer budskap om mer enn at en syk ble frisk. Mannens nye renhet peker hen imot hjertets renhet. \u00abBli ren\u00bb, sier Jesus, for \u00abde rene av hjertet skal se Gud\u00bb.<\/p>\n

\"Jeanne<\/a>

Jeanne Wreden,
legdominikaner-fraterniteten i Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

6. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5ret P\u00e5 Mose tid var spedalskhet s\u00e5 alvorlig, at man hadde regler for hvordan de som var smittet skulle isoleres fra resten av befolkning \u2013 et slags \u00absmitteregime\u00bb kunne man nesten kalle det. Det medf\u00f8rte … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-2095","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-b"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2095","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2095"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2095\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2100,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2095\/revisions\/2100"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2095"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2095"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2095"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}