{"id":2163,"date":"2015-03-29T06:00:51","date_gmt":"2015-03-29T05:00:51","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2163"},"modified":"2015-03-25T17:23:21","modified_gmt":"2015-03-25T16:23:21","slug":"den-store-uke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2163","title":{"rendered":"Den store uke"},"content":{"rendered":"

Palmes\u00f8ndag, \u00e5r B<\/a><\/p>\n

\"Palm<\/a>Atter en gang st\u00e5r vi ved inngangen til feiringen av v\u00e5r tros mest hellige og aller mest uutgrunnelige mysterier \u2013 feiringen av Herrens p\u00e5ske, Jesu Kristi frelsesbringende lidelse, hands stedfortredende d\u00f8d og hans livgivende oppstandelse fra de d\u00f8de.<\/p>\n

N\u00e5r Guds kirke p\u00e5 jorden p\u00e5 nytt feirer troens mysterier, da blir de begivenheter vi feirer, p\u00e5 nytt n\u00e6rv\u00e6rende \u2013 skjult under tegn og symboler riktignok, men like fullt n\u00e6rv\u00e6rende. P\u00e5 nytt f\u00f8lger vi Jesus inn i den hellige by og roper hosianna med Jerusalems barn, p\u00e5 nytt feirer vi hans siste kj\u00e6rlighetsm\u00e5ltid sammen med disiplene, p\u00e5 nytt h\u00f8rer vi menneskemengden rope \u00abkorsfest, korsfest\u00bb og hvinet fra soldatenes sv\u00f8peslag, og p\u00e5 nytt h\u00f8rer vi hammerslagene som driver naglene inn i kj\u00f8tt og tre, p\u00e5 nytt h\u00f8rer vi den lamsl\u00e5tte stillhet p\u00e5skedag, og igjen roper vi p\u00e5skenatt sammen med Guds kirke gjennom alle tider og p\u00e5 alle steder, kirken p\u00e5 jorden og i himmelen, \u2013 vi roper og bekjenner: \u00abHan er oppstanden\u00bb.<\/p>\n

Det vi med andre ord feirer er overgangen fra nederlag til seier, fra d\u00f8d til liv, fra elendighet til herlighet, og alle etappene m\u00e5 vi igjennom, for like lite som vi langfredag kan glemme oppstandelsens morgen og korsets triumf, like lite kan vi p\u00e5skemorgen glemme langfredagens pine. Jesus sier i evangeliet at der hvor han er, der skal ogs\u00e5 hans tjener v\u00e6re. Det er s\u00e5 sant som det er sagt, og i s\u00e5 fall m\u00e5 hele menneskeheten v\u00e6re hans tjenere, for menneskeheten er i alle fall der hvor han er n\u00e5r det gjelder korsets pine. Menneskehetens lange lidelseshistorie er tilsynelatende uten ende.<\/p>\n

Grekerne talte om et land som fantes \u00f8stenfor sol og vestenfor m\u00e5ne og som de kalte \u00abde lykksaliges \u00f8yer\u00bb, hvor alt var godt, hvor menneskene levde lykkelige og til en h\u00f8y alder. Sammenlignet med resten av verden m\u00e5 vi vel nesten si at vi her hos oss lever p\u00e5 \u00abde lykksaliges \u00f8yer\u00bb. Men ogs\u00e5 her i v\u00e5rt jordiske paradis har urtidens slangegift sivet inn, og vi er som alle andre underlagt menneskehetens fells lodd av personlig lidelse og d\u00f8dens store ensomhet. Og vi som er kristne p\u00e5 \u00abde lykksaliges \u00f8yer\u00bb m\u00e5 ikke tro at vi er unntatt fra Mesterens ord om at der hvor han er skal ogs\u00e5 hans tjener v\u00e6re. Korsets veg er tung og bratt, og vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt h\u00f8re de advarende ord fra Herrens munn om at den som vil f\u00f8lge ham, m\u00e5 ta sitt kors og b\u00e6re det.<\/p>\n

Midt it alt dette, p\u00e5 den dystre bakgrunn jeg har skissert opp, er det vi feirer Herrens p\u00e5ske. Legg merke til at jeg sier midt i alt dette, og ikke utenfor det eller p\u00e5 siden av det. Vi gjemmer oss ikke bort i v\u00e5re kirker for en stakket stund \u00e5 leke en illusjonslek, vi samler oss i v\u00e5re kirker for \u00e5 b\u00e6re v\u00e5r egen og verdens n\u00f8d frem for Gud. Vi er Guds kirke som er samlet og forenet i Kristus, den pinte, korsfestede, torturerte. Vi vender ikke blikket bort fra v\u00e5r egen og verdens n\u00f8d, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 late som den ikke eksisterer, vi b\u00e6rer denne n\u00f8den p\u00e5 v\u00e5re legemer og i v\u00e5rt sinn, og s\u00e5 samles vi til Guds kirke, Kristi legeme. Vi forenes med alle mennesker og med Kristus, som s\u00e5 b\u00e6rer n\u00f8den og elendigheten opp p\u00e5 korsets alter. Derfor er det han ogs\u00e5 sier i evangeliet: \u00abN\u00e5r jeg n\u00e5 heves over jorden, da skal jeg dra alle til meg\u00bb. I dette ordet ligger en vidunderlig og villet tvetydighet, for han taler samtidig om sin opph\u00f8yelse p\u00e5 korset hvor han bokstavelig talt blir hevet over jorden, og han taler om sin opph\u00f8yelse til Faderens h\u00f8yre h\u00e5nd, hvor han g\u00e5r i forb\u00f8nn for oss alle. Deri ligger da kjernen i den kristne tro, nemlig at den dypeste fornedrelse er den h\u00f8yeste herliggj\u00f8relse.<\/p>\n

Drevet av den Hellige \u00c5nd, troens \u00c5nd, skal vi i p\u00e5sken samle oss som Guds kirke for \u00e5 feire v\u00e5r tros mysterium. Vi skal i disse hellige dager feire et kosmisk drama, verdenshistoriens sentrum, menneskehetens m\u00e5l, kj\u00e6rlighetens seier over hatet, livets triumf over d\u00f8den, dette at Gud p\u00e5 nytt gjester sitt folk, at han er iblant oss, med oss og i oss. Den allmektige, han den uutgrunnelige og ufattelige styrer bak universets kosmiske uendelighet, han har villet samle alt i sin S\u00f8nn, Jesus fra Nasaret, den korsfestede, sann Gud og sant menneske, for \u00e5 l\u00f8fte menneskeheten fra d\u00f8d til liv p\u00e5 korsets tre, korset som forener himmelen med jorden, gj\u00f8r det d\u00f8delige ud\u00f8delig og mennesket guddommelig.<\/p>\n

Utdrag fra “Den store uke” fra prekensamlingen Katolske prekener<\/em> av Per Bj\u00f8rn Halvorsen<\/p>\n

\"Per<\/a>

Per Bj\u00f8rn Halvorsen OP,
St. Dominikus kloster, Oslo (1939 – 2007)<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Palmes\u00f8ndag, \u00e5r B Atter en gang st\u00e5r vi ved inngangen til feiringen av v\u00e5r tros mest hellige og aller mest uutgrunnelige mysterier \u2013 feiringen av Herrens p\u00e5ske, Jesu Kristi frelsesbringende lidelse, hands stedfortredende d\u00f8d og hans livgivende oppstandelse fra de … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-2163","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-b"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2163","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2163"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2163\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2169,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2163\/revisions\/2169"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2163"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2163"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2163"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}