{"id":217,"date":"2012-12-07T13:50:29","date_gmt":"2012-12-07T12:50:29","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=217"},"modified":"2012-12-07T13:57:21","modified_gmt":"2012-12-07T12:57:21","slug":"a-gjore-veien-klar-for-herren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=217","title":{"rendered":"\u00c5 gj\u00f8re veien klar for Herren"},"content":{"rendered":"

2. s\u00f8ndag i advent, \u00e5r C<\/em><\/p>\n

Advent er tiden for \u00e5 fordype seg i ventingens mysterium<\/em>, sier Michel de Verteuil*. \u00c5 vente har en egen verdi. Venting kan v\u00e6re skapende og gi \u00e5ndelig vekst.\u00a0 Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en kj\u00e6rlighetshandling fordi vi ved \u00e5 vente p\u00e5 andre viser dem respekt og gir dem frihet.<\/p>\n

Adventstidens gave er h\u00e5p<\/em>, sier Verteuil videre. Vi minnes den tiden i Jesu liv da han var i Marias skj\u00f8d – virkelig, men usynlig. Adventstidens frukt er \u00e5 vokse i h\u00e5pet om at Gud er til stede i verden, selv om han er skjult. Derfor lar vi oss ikke kue av det onde, gir ikke opp v\u00e5re dr\u00f8mmer, m\u00f8ter i tillit det som dagen bringer, tar imot dem som Gud sender oss og ser det beste i dem, der han selv er n\u00e6rv\u00e6rende.<\/p>\n

Lesningene i adventsliturgien forteller om bibelske personer som er modeller for h\u00e5p. Vi f\u00e5r ikke noen definisjon av selve begrepet h\u00e5p, men historiene kan si noe om personenes innstilling, hvordan de tolket hendelsene i tiden og forholdt seg til sine samtidige.<\/p>\n

Johannes D\u00f8peren er dagens eksempel p\u00e5 en person som vet hvordan man skal vente. Han kalles den siste av profetene og er broen mellom Det gamle og Det nye testamentet. Allerede mens han var i mors liv, hoppet han av glede over Marias hilsen. Denne gleden og innsikten m\u00e5 ha v\u00e6rt drivkraften bak hans enkle levem\u00e5te og iherdige forkynnelse.\u00a0 Og det var ikke seg selv han ville forkynne, men han som skulle komme. Han gjorde profeten Jesajas ord til sine: \u201dGj\u00f8r veien klar for Herren, jevn stiene ut for ham! Hver dal skal fylles, hvert fjell, hver \u00e5s skal slettes, hver kroket vei skal rettes ut, hver ulendt sti bli jevn. Og alt som lever, skal f\u00e5 se Guds frelse\u201d.<\/p>\n

Det var maktp\u00e5liggende for Johannes \u00e5 f\u00e5 sagt at folket m\u00e5tte forberede seg ved \u00e5 \u00a0\u201dvende om og la seg d\u00f8pe, for \u00e5 f\u00e5 tilgivelse for sine synder\u201d.\u00a0 Men hadde det ikke v\u00e6rt mer effektivt \u00e5 snakke med de politiske lederne eller starte en organisasjon, slik at hele samfunnet kunne v\u00e6re forberedt best og bredest mulig? Johannes gikk for det motsatte: Hvis hver enkelt ville vende seg bort fra sine synder og motta tilgivelse, kunne Guds gaver av kj\u00e6rlighet og godhet str\u00f8mme uhindret fram til og mellom menneskene. Freden kunne bygges innenfra og nedenfra, bunn solid.<\/p>\n

Johannes\u2019 budskap gjelder ogs\u00e5 for oss. Vi gj\u00f8r veien klar for Herren ved \u00e5 \u00e5pne oss for Gud, i b\u00f8nnen og i alle v\u00e5re aktiviteter. Og n\u00e5r vi i hans lys ser v\u00e5r egen svikt, er det mengder av styrke og fornyelse \u00e5 f\u00e5 gjennom botens sakrament. Her kan vi i tillit og trygghet si alt som det er, for, som det st\u00e5r i en barnekatekese, \u201dGud gleder seg over at du er kommet\u201d. Han elsker oss og vil gjerne gi sine rike gaver. Av kj\u00e6rlighet skulle vi derfor fylle hullene og jevne ut humpene i v\u00e5re liv, og slik gj\u00f8re veien klar for Herren inn til oss.<\/p>\n

\u00c5se Sofie Skjerdal, legdominikanerfraterniteten i Oslo<\/em><\/p>\n

* Michel de Verteul: Lectio Divina with the Sunday Gospels: The Year of Luke \u2013 Year C, Columba Press 2004.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

2. s\u00f8ndag i advent, \u00e5r C Advent er tiden for \u00e5 fordype seg i ventingens mysterium, sier Michel de Verteuil*. \u00c5 vente har en egen verdi. Venting kan v\u00e6re skapende og gi \u00e5ndelig vekst.\u00a0 Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en kj\u00e6rlighetshandling … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3,7],"tags":[],"class_list":["post-217","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener","category-prekener-ar-c"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/217","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=217"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/217\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":222,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/217\/revisions\/222"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=217"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=217"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=217"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}