{"id":2191,"date":"2015-04-12T05:00:49","date_gmt":"2015-04-12T04:00:49","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2191"},"modified":"2015-04-02T20:57:43","modified_gmt":"2015-04-02T19:57:43","slug":"vi-lever-evighetens-liv-allerede-na","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2191","title":{"rendered":"Vi lever evighetens liv allerede n\u00e5"},"content":{"rendered":"

Annen s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, \u00e5r B<\/a><\/p>\n

\"Christ_empty_tomb\"<\/a>Vi lever i forandringens tegn \u2013 og utviklingen og endringene \u2013 de tar liksom aldri slutt. Samfunnet smir nytt, tekniske nybrott, undervisningsreformer, et helsevesen i stadig oppbrudd\u2026 Vi opplever en folkeslagenes store mikstur; vi er utsatt for uanede trusler, men vi m\u00f8ter andres utstrakte hender. Ikke enn\u00e5 Guds Rike, ikke enn\u00e5. De siste ting, men en ny verden som vokser frem, ofte i trengsel, skapt, gjenskapt av menneskets h\u00e5nd, i godt, i mindre godt, dag for dag, s\u00e5 vi kan se det. Ja, som vi selv er del av.<\/p>\n

Men. S\u00e5 midt oppi alt det stadig skiftende, en virkelighet som er uforanderlig, som blir forferdende lik seg selv, og det er: D\u00f8dens realitet. Den st\u00e5r der, bare \u2013 blokkerer, stopper livets bilk\u00f8 et sted der fremme. Vi kunne forlenge levetiden helt inn i det usle, men vi unng\u00e5r den ikke. Det Siste Ordet f\u00e5r d\u00f8den likevel. Vi kunne s\u00f8ke utsettelse, vi kunne fortie, \u2013 og det gj\u00f8r vi, for ordet D\u00f8d er forlengst en us\u00f8mmelighet i moderne spr\u00e5kbruk. Men i virkeligheten kaster d\u00f8den sin skygge over alt som er, slik den i alle tider har gjort det. Vi kan ikke hanskes med den. Den er suveren. Tross alle reformer, ethvert nytt utspill, er den sluttstreken, det endelige fasitsvar \u2013 for oss d\u00f8delige.<\/p>\n

Kj\u00e6re kristne, vi har nettopp feiret Herrens Oppstandelse. Og for oss, \u2013 ikke for verden for \u00f8vrig, men for oss i troen, kan vi se d\u00f8den i \u00f8ynene. Vi trenger ikke vende blikket bort, men liksom v\u00e5r Herre Jesus da Timen kom, lar vi d\u00e9t skje som er Guds vilje og menneskets lodd. Vi lar d\u00f8den komme; \u2013 ja, kanskje kommer den som en venn. For vi vet at n\u00e5r s\u00e5 skjer og alt annet svinner bort, da st\u00e5r Han der, \u2013 Jesus Kristus, Han som selv kjempet kampen. Han som var d\u00f8d, men ble ud\u00f8delig levende igjen. Han viser oss vei. Han ledsager oss tvers gjennom stengslene, gjennom d\u00f8dens kinesiske mur, og inn i Livets rike p\u00e5 den andre side. Vi tror det, og fordi vi tror det, endres hele v\u00e5r tilv\u00e6relses holdning, hele livets mening og utsiktene deretter.<\/p>\n

N\u00e5 er dette ikke bare fjerne fremtidsperspektiver, en ensom begivenhet ved livets ende, og s\u00e5 et Deretter! Det er v\u00e5r tro: vi lever evighetens liv allerede n\u00e5<\/strong>. Plantet med d\u00e5pen, bekreftet ved konfirmasjon, vokser Livets tre i v\u00e5r hage, vokser og styrkes det gjennom vinter og v\u00e5r og all slags v\u00e6r, til kronen n\u00e5r opp til himmelen der fuglene synger saligheten.<\/p>\n

Det er ikke bare fremtid, det skjer allerede n\u00e5. Paulus oppfordrer oss: Br\u00f8dre! Er dere oppstandne med Kristus, s\u00e5 streb etter de ting som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds h\u00f8yre! Stem tanke og sinn etter dem, og ikke etter de jordiske ting. For dere har v\u00e6rt gjennom d\u00f8den og deres liv er skjult med Kristus i Gud. (Paulus taler i n\u00e5tid!) Men n\u00e5r Kristus st\u00e5r frem i lyset \u2013 han som er v\u00e5rt liv \u2013 da skal ogs\u00e5 dere st\u00e5 frem med ham i herligheten.<\/p>\n

Men hvis det er slik, hva gj\u00f8r da dette med v\u00e5rt m\u00e5l og forsett? Oppstandne i Kristus, \u00abstreber vi etter de ting som er der oppe?\u00bb<\/strong><\/p>\n

Jo, forbildet har vi allerede her. Det er Kristus selv, \u00abhan som er v\u00e5rt liv\u00bb. Han var allerede Guds Rike p\u00e5 jorden. La oss se til ham, lytte til ham, \u2013 han gir oss Livets Ord. Og det han sier: Det er Loven i kj\u00e6rlighetens tolkning:<\/p>\n

-Du skal ikke sl\u00e5 i hjel, \u2013 enn si et uf\u00f8dt barn, \u2013 du skal ikke engang bli arg p\u00e5 din bror.<\/p>\n

-Du skal ikke bryte ekteskap; ikke en gang begj\u00e6re din nestes hustru.<\/p>\n

-\u00d8ye for \u00f8ye og tann for tann! Det har du h\u00f8rt, men jeg sier dere: gjengjeld ikke det onde, med det onde men med det gode.<\/p>\n

-Elsk deres fiender, og be for dem som forf\u00f8lger dere, slik at dere kan bli barn av deres Far som er i himlene.<\/p>\n

Slik lever du allerede blant de oppstandne. Og vil du ha saligheten allerede n\u00e5 som gjest? Delta i m\u00e5ltidet.<\/p>\n

Sever da aller f\u00f8rst det Jesus kaller \u00abfattigdommen i \u00e5nden\u00bb, for da f\u00e5r du himmelriket i gave. \u2013 S\u00e5 sorgen, for da skal du finne tr\u00f8st. Og innby deretter de ydmyke, og de som hungrer og t\u00f8rster etter Guds rettferd, og de barmhjertige, og de rene av hjertet, og de som skaper fred. Alle skal de smake saligheten ved ditt bord.<\/p>\n

Kj\u00e6re venner; det kristne budskap forblir bare ord dersom vi ikke lever dem. Erfaringen er alt. Og slik ogs\u00e5 med hensyn til oppstandelsens realitet: Dersom vi lever som oppstandne, da skal vi ogs\u00e5 kunne tro p\u00e5 oppstandelsen, for da har vi vitnesbyrdet i oss.<\/p>\n

Sant nok, det er langt frem, \u2013 men vi lever ikke lenger i en lukket verden\u2013 dette er ikke lenger v\u00e5rt eneste sted og s\u00e5 intet deretter. Hebreerbrevet kaller oss pilgrimer, \u2013 ja, vi h\u00f8rer egentlig ikke hjemme i denne verden; vi er her som utlendinger og gjester. V\u00e5rt egentlige Hjem er der oppe, ja, det er v\u00e5rt Fedreland. Vi som allerede lever s\u00e5 sm\u00e5tt som Oppstandne i Kristus, det er dit vi en gang skal n\u00e5 frem og p\u00e5 Guds Dag, en gang, og evig, h\u00f8re til. Amen.<\/p>\n

Preken holdt i St. Dominikus kirke av p. Ellert Dahl O.P. (publisert i NKKF-nytt \u2013 medlemsblad for Norges katolske kvinneforbund \u2013 1\/2012)<\/p>\n

\"Ellert<\/a>

Ellert Dahl OP
St Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Annen s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, \u00e5r B Vi lever i forandringens tegn \u2013 og utviklingen og endringene \u2013 de tar liksom aldri slutt. Samfunnet smir nytt, tekniske nybrott, undervisningsreformer, et helsevesen i stadig oppbrudd\u2026 Vi opplever en folkeslagenes store mikstur; vi … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-2191","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-b"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2191","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2191"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2191\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2199,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2191\/revisions\/2199"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2191"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2191"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2191"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}