{"id":2229,"date":"2015-04-19T05:00:55","date_gmt":"2015-04-19T04:00:55","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2229"},"modified":"2015-04-18T08:55:05","modified_gmt":"2015-04-18T07:55:05","slug":"fred-vaere-med-dere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2229","title":{"rendered":"Fred v\u00e6re med dere!"},"content":{"rendered":"

3. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden<\/a><\/p>\n

\"Rembrandt,<\/a>

Rembrandt, M\u00e5ltidet i Emmaus, Louvre<\/p><\/div>\n

Vi er midt i p\u00e5sketiden. Etter \u00e5 ha vandret med Kristus fra d\u00f8d til oppstandelse, fra Palmes\u00f8ndag frem til P\u00e5skedag, gikk vi inn i p\u00e5skeoktaven der messetekstene berettet om mennesker som hadde m\u00f8tt den oppstandne Jesus, men som ikke kjente ham igjen med det samme. F\u00f8rst Maria fra\u00a0 MagdaIa og de andre kvinnene og dernest disiplene. I dagens tekst finner vi igjen de to disiplene som m\u00f8tte Herren p\u00e5 veien til Emmaus og som s\u00e5 skyndte seg for \u00e5 fortelle de andre disiplene hva de hadde h\u00f8rt og sett. Om hvordan Jesus hadde \u00e5pnet \u00f8ynene deres og forklart dem hvorfor han hadde m\u00e5ttet gjennomg\u00e5 sin lidelse og d\u00f8d for at Skriften skulle g\u00e5 i oppfyllelse. Og til sist hvordan de hadde gjenkjent ham da han hadde brutt br\u00f8det. Mens de talte om dette, viste Jesus seg for dem og sa: “Fred v\u00e6re med dere”. Etter den f\u00f8rste forskrekkelsen og etter \u00e5 ha vist dem sine s\u00e5rmerker, gav de seg endelig over til gleden over at det virkelig var Herren som sto midt i blant dem.<\/p>\n

P\u00e5skegleden, den kristne glede er ingen spontan glede. Oppstandelsen glede gir seg f\u00f8rst til uttrykk etter \u00e5 ha v\u00e6rt gjennom angst og tvil, gjennom h\u00e5pl\u00f8shet og mismot. Forut for p\u00e5skemorgenens lys ligger langfredagens m\u00f8rke som det ogs\u00e5 er noe vi erfarer i v\u00e5re egne liv. Men i dag som dengang trer Jesus inn til oss for \u00e5 \u00f8nske oss fred.<\/p>\n

Da det 2.Vatikankonsil gjenninnf\u00f8rte den urgamle fredshilsenen i liturgien, er det ingen banal gest det dreier seg om. \u00c5 \u00f8nske hverandre Kristi fred, betyr \u00e5 v\u00e6re Kristus for den man hilser og vice versa. “Der to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg midt i blant dem” <\/em>sier Jesus. (Mt 18,20)<\/p>\n

Og n\u00e5r vi senere i messen mottar br\u00f8det, Kristi legeme, fortsetter vi m\u00e5ltidet Jesus innstiftet for oss og med hverandre. .<\/p>\n

Det \u00e5 spise sammen med noen har en langt dypere mening enn det \u00e5 spise for \u00e5 stille sulten. P\u00e5 fransk kalles en venn en “copain” <\/em>det vil si en som deler br\u00f8det med meg, Det er denne “kommunion” vi deler i messen.<\/p>\n

I evangeliene ser vi stadig hvordan Jesus ikke bare spiste sammen med sine venner, men ogs\u00e5 med dem som var uglesett av samfunnet. Han inviterer seg selv til Sakkeus og tok del i selskapet hos Levi med tolloppkrevere og annet folk til stor forargelse for de lovkyndige. Han mettet mengden i \u00f8demarken. Men han trakk seg ogs\u00e5 tilbake til sine venner i Betania.\u00a0Og endelig samlet han sine disipler til et siste p\u00e5skem\u00e5ltid f\u00f8r han gikk d\u00f8den i m\u00f8te.<\/p>\n

Eukaristifeiringen er en forsmak p\u00e5 det himmelske m\u00e5ltid som venter oss. Det er dette vi er innbudt til hver gang vi deltar i messen, noe som burde v\u00e6re et h\u00f8ydepunkt i v\u00e5rt kristne liv der vi kjenner oss vel, ikke bare med Gud men ogs\u00e5 med de andre troende. Messen er ingen individuell handling, det er der vi i fellesskap ber Fader v\u00e5r.<\/em> La oss derfor ikke v\u00e6re likegyldige overfor hverandre etter \u00e5 ha delt det samme br\u00f8d som tegn p\u00e5 at vi alle er lemmer p\u00e5 Kristi legeme.<\/p>\n

Da kan vi ogs\u00e5 med rette hilse hverandre med et fredens tegn. Og n\u00e5r presten eller diakonen forkynner at messen er til ende og vi kan g\u00e5 med fred, betyr det \u00e5 bringe denne Krist fred ut i v\u00e5r hverdag til de mennesker vi m\u00f8ter.<\/p>\n

“G\u00e5 med fred og tjen Herren med glede”\u00a0\u00a0 ALLELUIA!<\/p>\n

\"sr<\/a>

sr Mette Andr\u00e9sen OP<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

3. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden Vi er midt i p\u00e5sketiden. Etter \u00e5 ha vandret med Kristus fra d\u00f8d til oppstandelse, fra Palmes\u00f8ndag frem til P\u00e5skedag, gikk vi inn i p\u00e5skeoktaven der messetekstene berettet om mennesker som hadde m\u00f8tt den oppstandne Jesus, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-2229","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-b"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2229","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2229"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2229\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2233,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2229\/revisions\/2233"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2229"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}