{"id":2235,"date":"2015-04-26T09:26:21","date_gmt":"2015-04-26T08:26:21","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2235"},"modified":"2015-04-26T09:42:17","modified_gmt":"2015-04-26T08:42:17","slug":"hyrdingen-og-hyrderoysta","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2235","title":{"rendered":"Hyrdingen og hyrdingr\u00f8ysta"},"content":{"rendered":"<p><a title=\"Lesning 4. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden \u00e5r B\" href=\"http:\/\/liturgi.info\/P4b\" target=\"_blank\">Lesninger 4. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden \u00e5r B<\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2015\/04\/P9193361.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-large wp-image-2240\" src=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2015\/04\/P9193361-1024x766.jpg\" alt=\"OLYMPUS DIGITAL CAMERA\" width=\"584\" height=\"436\" srcset=\"https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2015\/04\/P9193361-1024x766.jpg 1024w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2015\/04\/P9193361-300x224.jpg 300w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2015\/04\/P9193361-400x300.jpg 400w\" sizes=\"auto, (max-width: 584px) 100vw, 584px\" \/><\/a>I\u00a0dag snakkar Jesus om hyrden og flokken. Det er alts\u00e5 me som er f\u00e5reflokken som sit lydig i benkeradene i dag, det er jo ein tanke det er lov \u00e5 smile litt av.<\/p>\n<p>I filmen \u00abEn prest og en plage\u00bb snakkar B\u00f8rre Knudsen om livet sitt og alt han har opplevd. Han kjem inn p\u00e5 hyrdesp\u00f8rsm\u00e5let og seier lett medan han ruslar langs grusvegen:<\/p>\n<blockquote><p>F\u00f8r gikk hyrdingen fremst og ledet\u00a0sauene.<br \/>\nSenere tenkte han at det kanskje var best \u00e5 g\u00e5 midt i flokken.<br \/>\nN\u00e5 g\u00e5r hyrdingen bakerst og roper b\u00e6\u00e6\u00e6h!<\/p><\/blockquote>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Knudsen sa nok dette i ein kontekst som ikkje fyrst og fremst gjeld katolikkar, men det me intuitivt fattar, er at ein hyrding som ikkje viser veg og samlar og f\u00f8rer flokken har feila i sitt oppdrag. Ein slik hyrding vert som leiekaren Jesus snakkar om, up\u00e5liteleg, og utan hjarte for sauene sine.<\/p>\n<p>Den gode hyrdingen derimot, har nokre sentrale trekk som skil han fr\u00e5 leiekaren: Han er villig til \u00e5 gje sitt liv for flokken, og st\u00e5r ikkje tilbake for farane. Der finst ei innbyrdes gjenkjenning mellom sauene og hyrdingen, eit djupt kj\u00e6rleiksband som bind hyrding og flokk saman. Og ein kan avleie av det Jesus seier om leiekaren, at Herren har hjarte for flokken, ein djup omsorg for den enkelte. \u2013Og, skal me kanskje til sist legge til: der finst eit kl\u00e5rt m\u00e5l: det skal vere \u00e9in flokk og \u00e9in hyrding.<\/p>\n<p>Desse trekka som kjem fram i biletet av hyrdingen og flokken seier noko fundamentalt om Kristus og kyrkja. Kristi n\u00e6rv\u00e6r fyller heile kyrkja sitt liv. Herren er merksam p\u00e5 kvar enkelt, og me vert kalla til \u00e5 lyde r\u00f8ysta hans. Og dette skjer p\u00e5 fleire m\u00e5tar.<\/p>\n<p>For det fyrste m\u00e5 me sei at Herren talar i det skjulte, til hjarta, i denne indre, mystiske dialogen me kallar b\u00f8n. \u00abDet er ikkje tale og ikkje ord. Stemmene kan ikkje h\u00f8yrast. Men dei n\u00e5r ut over heile jorda, orda n\u00e5r dit verda endar\u00bb les me i salme 19 (v.4f). Mange sjeler har h\u00f8yrd hyrdingens ordlause r\u00f8yst, og funne veg i \u00f8ydemarka der det ikkje var veg. Dei har kjent hjartelaget til hyrdingen lenge f\u00f8r dei kom til flokken og fekk den n\u00e6ringa dei s\u00e5 s\u00e5rt stunda etter.<\/p>\n<p>Vidare, og velkjent for oss, talar hyrdingen Kristus til oss i liturgien. Her talar han til oss gjennom sitt ord, og her gjev han heile sitt liv til oss, og for oss, slik at me skal verte n\u00e6ra og styrkte i v\u00e5r eiga gjerning. Han fyller oss med Andens g\u00e5ver, og rettar hug og tanke mot kj\u00e6rleikens kjelde.<\/p>\n<p>Og Herren talar til oss i sj\u00f8lve kyrkja sin struktur. Gjennom det klerikale hierarkiet med Biskop, prest og diakon, gjennom l\u00e6reembete og overleveringa er hyrdingen n\u00e6rverande, og held flokken samla. Eit d\u00f8me p\u00e5 dette fekk me sist torsdag, d\u00e5 Ulf Ekman, pinsevenpastoren som tidligare leia Livets Ord, heldt eit foredrag her i St Dominikus der han snakka om konversjonsvegen fr\u00e5 pinsevenene til Den katolske kyrkja.<\/p>\n<p>Han fortalte at det var ikkje fyrst og fremst ein prosess av spirituell, privat art som leia han mot katolisismen. Han sto midt i ei veldig bylgje der tusenvis slutta seg til trussamfunnet der han var leiar. Dette pressa fram strukturelle sp\u00f8rsm\u00e5l om korleis kyrkja organiserer seg, om den hierarkiske strukturen og forma p\u00e5 leiarskapet, og i siste instans vart det eit ontologisk sp\u00f8rsm\u00e5l om kva kyrkja eigentleg er. Hans konversjon vart eit samvitssp\u00f8rsm\u00e5l, der einskapen b\u00e5de i samtid og i tradisjon vart avgjerande.<\/p>\n<p>Hyrder\u00f8ysta kan me s\u00e5leis h\u00f8yre p\u00e5 mange plan, og Kristus gjer oss delaktige, og gjev oss eit medansvar gjennom trua og v\u00e5re kyrkjelege ordningar. Me er ikkje hyrdingen, men me er m\u00e5lberarar av hyrdingen si r\u00f8yst. Dette har eg tenkt over i det siste, ettersom eg har vore med og bygd modell av Jerusalem til bruk for den gode hyrdes katekese p\u00e5 Katarinahjemmet.<\/p>\n<p>Ettersom Kedron-dalen og Getsemane og Golgata stig fram i landskapet saman med templet og tempelmurane og Shiloadammen og heile staden, d\u00e5 har eg tenkt at gjennom dette handgripelege kjem dei n\u00e6rare Kristus. Her skal borna intuitivt og p\u00e5 deira eigne premiss f\u00e5 m\u00f8te Herren midt i hans st\u00f8rste hyrde-bragd, d\u00e5 han gjev seg sj\u00f8lv for f\u00e5rene. Er det ikkje rart korleis hyrdingsr\u00f8ysta kan lyde gjennom gips og treklossar og vassfargar?<\/p>\n<p>Born som vaksne h\u00f8yrer Herrens r\u00f8yst, og denne r\u00f8ysta kallar p\u00e5 einskap. Eg har andre f\u00e5r, seier Jesus. Me m\u00e5 pr\u00f8ve v\u00e5re haldningar, og sp\u00f8rje oss sj\u00f8lve om me samlar eller spreier. Forsonande samtale p\u00e5 tvers av trussamfunn ei oppg\u00e5ve me alle kan ta del i, anten det er i stor eller liten m\u00e5lestokk. Me skal ikkje gje avkall p\u00e5 det me ser p\u00e5 som sanning, kva gjeld tru og kyrkje. Men me skal som Kristus strekke oss utover v\u00e5re eigne grenser, for \u00e5 byggje varme og sannferdige relasjonar og einskap.<\/p>\n<p>Kristen einskap handlar djupast sett ikkje om korleis me som store eller sm\u00e5 f\u00e5reflokkar brekar over gjerdet til kvarandre. Det handlar om Kristi lekam som lid fordi den er splitta.<\/p>\n<p>Lat oss difor be i dag, om at den gode hyrdingen m\u00e5 vekkje i oss ein enda djupare lengsel etter einskap, ein enda djupare lengsel etter \u00e5 fylgje herrens r\u00f8yst, slik at me sj\u00f8lv kan verte til reiskap for einskap og samhald i Kristus. S\u00e5 kan me heilhjarta kan synge orda fr\u00e5 salmen \u00abEn Gud og alles Fader\u00bb som me skal synge til slutt i dag:<\/p>\n<p>\u00c9n r\u00f8st fra sanndru munner,<br \/>\n\u00e9n \u00e5nd i alles r\u00f8st,<br \/>\n\u00e9n fred i sjelens grunner,<br \/>\n\u00e9n tro med evig tr\u00f8st!<br \/>\n\u00c9n kj\u00e6rlighet,<br \/>\n\u00e9n lengsel<br \/>\n\u00e9n kamp for palmen hist,<br \/>\n\u00e9n utgang av all trengsel,<br \/>\nett liv i Jesus Krist!<\/p>\n<div id=\"attachment_855\" style=\"width: 203px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2012\/11\/Haavar-Simon-Nilsen-OP.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-855\" class=\"wp-image-855 size-full\" src=\"http:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2012\/11\/Haavar-Simon-Nilsen-OP.jpg\" alt=\"Haavar Simon Nilsen, St. Dominikus kloster, Oslo\" width=\"193\" height=\"257\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-855\" class=\"wp-caption-text\">Haavar Simon Nilsen, St. Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Lesninger 4. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden \u00e5r B I\u00a0dag snakkar Jesus om hyrden og flokken. Det er alts\u00e5 me som er f\u00e5reflokken som sit lydig i benkeradene i dag, det er jo ein tanke det er lov \u00e5 smile litt av. &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2235\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3,9],"tags":[],"class_list":["post-2235","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener","category-prekener-ar-b"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2235","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2235"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2235\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2242,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2235\/revisions\/2242"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2235"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2235"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2235"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}