{"id":239,"date":"2012-12-14T06:00:46","date_gmt":"2012-12-14T05:00:46","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=239"},"modified":"2012-12-14T14:24:25","modified_gmt":"2012-12-14T13:24:25","slug":"gled-dere-i-herren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=239","title":{"rendered":"Gled dere i Herren!"},"content":{"rendered":"

3. s\u00f8ndag i advent<\/em><\/p>\n

 Idet vi g\u00e5r inn i den m\u00f8rkeste uken i \u00e5ret (i alle fall for oss her p\u00e5 de nordlige breddegrader), inviterer liturgien oss til ikke \u00e5 la m\u00f8rket ta motet fra oss, men tvert i mot \u00e5 slippe lyset til. For denne tredje adventss\u00f8ndagen st\u00e5r fremfor noen annen i gledens tegn: “Bryt ut i jubel!” “Rop av fryd!” “Gled dere!” – Og hva er grunnen til denne jublende gleden? “Herren er n\u00e6r!” Han kommer til oss i den n\u00e6rt forest\u00e5ende juleh\u00f8ytiden, og han kommer til oss og er oss n\u00e6r her og n\u00e5, i hvert eneste \u00f8yeblikk.<\/p>\n

I de to f\u00f8rste lesningene, fra profeten Sefanja og Filipperbrevet, blir det tydelig i hvilken grad gleden gjennomsyrer frelseshistorien, fra profetens forkynnelse og forventningen i det Gamle Testamente, til oppfordringene fra Paulus til en av de f\u00f8rste kristne menighetene i det Nye. Vi ser det ogs\u00e5 i responsoriesalmen, hentet fra profeten Jesaja, hvor vi lovpriser Herren som “har gjort underfulle ting”, som lar oss “\u00f8se av frelsens kilde med glede”. Evangelium betyr jo nettopp “det glade budskap”, “godt nytt”.<\/p>\n

Som ved en slags guddommelig ironi kan derfor selve evangelieteksten, hvor vi h\u00f8rer Johannes D\u00f8perens forkynnelse i evangelisten Lukas\u2019 versjon, i f\u00f8rste omgang virke som en kald dusj. Den Messias han beskriver, som “kommer med kasteskovlen i sin h\u00e5nd for \u00e5 rense treskeplassen fra ende til annen, og samle hveten inn i kornboden” og som skal la agnene brenne “i en ild som aldri g\u00e5r ut”, kan virke som en som st\u00e5r i kontrast til Herren fra f\u00f8rste lesning, han som “har fridd deg fra straffedommen”. Kanskje avsl\u00f8rer den tanken at vi allerede har gjort opp saken p\u00e5 egen h\u00e5nd, d\u00f8mt oss selv, og f\u00f8ler oss sikre p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 havne blant agnene i den evige ild? La oss imidlertid ikke miste motet, men frimodig sette v\u00e5r lit til at evangeliet faktisk er et gledesbudskap for oss. “Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke!”<\/p>\n

Det glade budskap er budskapet om Guds Rikes komme; Guds Rike som, if\u00f8lge Paulus, best\u00e5r av rettferdighet, fred og glede i den Hellige \u00c5nd (Rom. 14,17). S\u00f8ndagens evangelium viser oss hvordan Johannes oppfordrer alle til \u00e5 gj\u00f8re sitt for \u00e5 forberede dette Rikets komme, ved \u00e5 utbre rettferdighet og skape fred: “Den som har to kjortler, m\u00e5 dele med den som ingen har, og den som har nok \u00e5 spise, m\u00e5 gj\u00f8re det samme.” “Krev ikke inn st\u00f8rre avgifter enn det dere har rett til.” “Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men n\u00f8y dere med den l\u00f8nnen dere f\u00e5r!” Det blir ingen sann fred uten rettferdighet, og heller ingen ekte glede. Guds S\u00f8nn ble menneske for \u00e5 gi alle som tar imot ham evne til \u00e5 bli Guds barn (Joh. 1,12). Vi er alle s\u00f8sken, barn av samme Far (Matt. 23,8 – 9). Guds Rike er fellesskap, og gleden blir ikke fullkommen f\u00f8r den deles av alle. <\/p>\n

\u00c5 forberede oss til Rikets komme, slik det kommer i Jesus, inneb\u00e6rer alts\u00e5 \u00e5 slippe taket i alt vi ikke trenger, for \u00e5 dele med de andre; gi fra oss det vi har som ikke tilkommer oss, for \u00e5 gi det til dem som virkelig beh\u00f8ver det og har rett til det. Til syvende og sist inneb\u00e6rer det ogs\u00e5 \u00e5 slippe taket i oss selv. Johannes D\u00f8peren viser oss veien idet han svarer folket som undrer seg p\u00e5 om han ikke skulle v\u00e6re Messias: “Jeg d\u00f8per dere med vann. Men det kommer en som er mektigere enn jeg, og ham er jeg ikke engang verdig til \u00e5 knytte opp sandalremmen for. Han skal d\u00f8pe dere i Hellig \u00c5nd og ild.” Eller som han ganske enkelt sier det i Johannesevangeliets beretning om hendelsen: “Jeg er ikke Messias.”<\/p>\n

Dette gjelder ogs\u00e5 oss. Vi er ikke Messias, og vi trenger ikke v\u00e6re Messias. Vi trenger ikke \u00e5 d\u00f8mme oss selv og vi trenger ikke \u00e5 frelse oss selv: “Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til \u00e5 frelse.” Gud selv er den som utbrer sitt Rike, som trekker oss med i sitt verk og som i den grad vi \u00e5pner oss for ham, fjerner alt i oss som st\u00e5r Riket imot og styrker alt i oss som bidrar til dets vekst: han renser treskeplassen fra ende til annen og samler hveten inn i kornboden. <\/p>\n

N\u00e5r Gud oppfordrer oss til \u00e5 forberede oss til Rikets komme, n\u00e5r han \u00f8nsker \u00e5 utbre sitt Rike p\u00e5 jorden, er det fordi han \u00f8nsker fellesskap med oss. Det er nemlig ikke bare v\u00e5r glede det dreier seg om denne s\u00f8ndagen. Det dreier seg ogs\u00e5 om Guds glede: “Han gleder og fryder seg over deg, gir deg p\u00e5 ny sin kj\u00e6rlighet. Han jubler over deg med fryd som p\u00e5 en h\u00f8ytidsdag.” Som kristne kalles vi til \u00e5 ha v\u00e5r glede i Herren og \u00e5 fryde oss over hans frelse. Men denne frelsen kommer til oss fordi han elsker oss og gleder seg over oss. V\u00e5r glede er hans glede, og hans glede er v\u00e5r. <\/p>\n

Kanskje kan denne tredje adventss\u00f8ndagens tekster v\u00e6re en invitasjon til \u00e5 leve med \u00e5pne hender. \u00c5pne hender som slipper taket i det vi klamrer oss til av gr\u00e5dighet, av frykt eller av gammel vane. \u00c5pne hender som er klare til \u00e5 ta imot gleden og kj\u00e6rligheten Gud vil gi oss. \u00c5pne hender som er rede til \u00e5 gi videre til andre av det vi har mottatt. \u00c5pne hender tillitsfullt l\u00f8ftet i b\u00f8nn og takk til Gud: “V\u00e6r ikke bekymret for noe, men legg frem for Gud alt dere har p\u00e5 hjerte, i inderlig b\u00f8nn og takk. Og Guds fred, som overg\u00e5r all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.”<\/p>\n

sr. Ingeborg-Marie OP, Lunden Kloster, Oslo.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

3. s\u00f8ndag i advent  Idet vi g\u00e5r inn i den m\u00f8rkeste uken i \u00e5ret (i alle fall for oss her p\u00e5 de nordlige breddegrader), inviterer liturgien oss til ikke \u00e5 la m\u00f8rket ta motet fra oss, men tvert i mot … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3,7,1],"tags":[],"class_list":["post-239","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener","category-prekener-ar-c","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/239","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=239"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/239\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":247,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/239\/revisions\/247"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=239"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=239"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=239"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}