{"id":2495,"date":"2015-09-05T15:27:15","date_gmt":"2015-09-05T14:27:15","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2495"},"modified":"2015-09-07T10:18:42","modified_gmt":"2015-09-07T09:18:42","slug":"hap-og-omvendelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2495","title":{"rendered":"H\u00e5p og omvendelse"},"content":{"rendered":"

\"ephphatha\"<\/a>23. s\u00f8ndag i kirke\u00e5ret<\/a><\/p>\n

Denne s\u00f8ndagens tekster gir oss rikelig anledning til reflektere over essensen i v\u00e5rt kristenliv.<\/p>\n

“Si til de urolige hjerter: V\u00e6r frimodige, v\u00e6r ikke redde”, h\u00f8rer vi hos Jesaja – Gud kommer selv og frelser dere! For et budskap – tar vi imot? For hva skal skje: Jo, blinde skal se, d\u00f8ve skal h\u00f8re, den stumme skal juble og i \u00f8rkenen skal kilder bryte frem.<\/p>\n

Vi vil jo gjerne bli kvitt plagene v\u00e5re, forskjellige som de er, men hvordan? Den d\u00f8vstumme i evangeliteksten blir f\u00f8rt frem for Jesus s\u00e5 han kan legge hendene p\u00e5 ham. Jesus tar mannen til side, bort fra mengden, st\u00e5r det, stikker fingrene sine i \u00f8rene hans, tar sitt eget spytt p\u00e5 tungen hans, og sier “Effata”, lukk deg opp. Ubehagelig n\u00e6rg\u00e5ende, kan vi mene – men det er slik Gud virker. I det levde livet, det konkrete, daglige livet. Det er der troen leves. Hvis vi v\u00e5ger \u00e5 utsette oss for Ham. N\u00e5r vi lytter til Ham i b\u00f8nn, i Skriften, i liturgien. N\u00e5r vi tar imot Ham i sakramentene.<\/p>\n

V\u00e5rt \u00e5ndelige liv er v\u00e5rt daglige liv, og det leves ikke i egen sf\u00e6re, men i det konkrete, h\u00e5ndgripelige liv. Jesus sier jo selv at det du gj\u00f8r mot andre, det gj\u00f8r du mot meg. Ingenting er unndratt v\u00e5rt kristenliv. \u00c5 gj\u00f8re tro til privatsak er s\u00e5nn sett meningsl\u00f8st – hvis ikke troen har konsekvenser i v\u00e5rt liv, hva da? At vi skal ha det godt med oss selv? At vi skal pleie v\u00e5re egne \u00e5ndelige behov?<\/p>\n

I d\u00e5psliturgien har Kirken helt fra den tidligste tid tegnet et kors over d\u00e5pskandidatens munn og \u00f8rer idet presten sier: “Herren Jesus Kristus lot de d\u00f8ve h\u00f8re og de stumme tale. M\u00e5tte han snart la deg h\u00f8re sitt ord med dine \u00f8rer, og la din munn bekjenne din tro, Gud Fader til pris og \u00e6re.”<\/p>\n

D\u00e5pens liv, n\u00e5dens liv i oss – er ment \u00e5 gjennomsyre v\u00e5r tilv\u00e6relse, v\u00e5r kropp, v\u00e5r identitet. Den som er rik, er den som er rik i troen, h\u00f8rer vi i Jakobs brev, som setter sin tids – og ogs\u00e5 v\u00e5r – forst\u00e5else av fattig og rik p\u00e5 hodet. Det gj\u00f8r troen med oss. Det setter d\u00e5pen oss i stand til; vi mottar en n\u00e5de som skal utfolde seg og b\u00e6re stadig rikere frukt livet igjennom.<\/p>\n

Vi skal h\u00f8re med troens \u00f8re, se med troens blikk – kanskje kan du ikke h\u00f8re, sier du, kanskje kan du ikke se – nei, kanskje, men ofte er det ogs\u00e5 slik at vi ikke vil se, ikke vil h\u00f8re. Vi er ofte altfor flinke til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re oss selv og v\u00e5re svakheter. Det er menneskelig \u00e5 feile, sier vi, og vi lever i grunnen ganske greit med v\u00e5re sm\u00e5, og kanskje ogs\u00e5 st\u00f8rre, svakheter. Og s\u00e5 glemmer vi at vi er kalt til noe mer – til uendelig mye mer! Vi er ikke kalt til middelm\u00e5dighet – men til hellighet – til \u00e5 bli ham lik som har skapt oss. V\u00e6re lys og salt i verden. For \u00e5 bli det vi er kalt til, kreves det b\u00e5de selvinnsikt og omvendelse – men vi bekjenner oss til en Gud som har gitt seg selv for oss og som er rede til \u00e5 ta imot n\u00e5r som helst, rede til \u00e5 gi oss sin barmhjertighet, \u00f8se den ut over oss ikke minst i skriftem\u00e5lets n\u00e5de.<\/p>\n

Vi b\u00e6rer alle p\u00e5 plager – kjente og ukjente – slagg og skitt og vonde ting som det ikke uten videre er lett \u00e5 leve med. Jesus hjelper oss \u00e5 se det, men han hjelper oss ikke bare \u00e5 se v\u00e5r egen elendighet, men ogs\u00e5 \u00e5 se den i Guds barmhjertighets lys. Vi er ikke summen av v\u00e5re plager, v\u00e5re svakheter, vi er s\u00e5 uendelig mye mer – mennesker, skapt i Guds bilde, elsket av Gud for v\u00e5r egen skyld!<\/p>\n

Det er et annet moment i evangelieteksten som ogs\u00e5 er verdt \u00e5 reflektere over. Etterat Jesus har befridd den d\u00f8vstumme fra hans plager, sier han til de som fulgte ham at de ikke m\u00e5tte si noe om det som var skjedd til andre.<\/p>\n

Det var ikke ber\u00f8mmelse Jesus s\u00f8kte. Det var ikke ved \u00e5 vinne folks gunst, ved \u00e5 f\u00e5 et navn som mirakelmaker, at Jesus skulle frelse oss. Det var gjennom nederlaget han seiret, og der, og bare der – i hans kors – ligger kilden til v\u00e5rt h\u00e5p, v\u00e5rt mot og v\u00e5r glede.<\/p>\n

\"sr.<\/a>

sr. Anne Bente Hadland,
Sta Katarinahjemmet, Oslo<\/p><\/div>\n

1. lesning: Jes 35,4-7a, Salme 146, 2. lesning: Jak 2,1-5, Evangelium: Mark 7,31-37<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

23. s\u00f8ndag i kirke\u00e5ret Denne s\u00f8ndagens tekster gir oss rikelig anledning til reflektere over essensen i v\u00e5rt kristenliv. “Si til de urolige hjerter: V\u00e6r frimodige, v\u00e6r ikke redde”, h\u00f8rer vi hos Jesaja – Gud kommer selv og frelser dere! For … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-2495","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-b"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2495","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2495"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2495\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2512,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2495\/revisions\/2512"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2495"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2495"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2495"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}