{"id":2766,"date":"2015-12-20T10:41:54","date_gmt":"2015-12-20T09:41:54","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2766"},"modified":"2015-12-20T10:42:04","modified_gmt":"2015-12-20T09:42:04","slug":"troyst-deg-mitt-folk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2766","title":{"rendered":"Tr\u00f8yst deg, mitt folk"},"content":{"rendered":"

\"Rorate<\/a><\/p>\n

4. s\u00f8ndag i advent \u00e5r C<\/a><\/p>\n

I adventstida syng me ein av dei aller vakraste gregorianske hymnene eg veit om, nemleg Rorate Caeli<\/em>. Omkvedet er profeten Jesajas ord, som i 1930-oversettinga lyer: \u00abDrypp, I himler, fra oven, og fra skyene str\u00f8mme rettferdighet ned!\u00bb(Jesaja 45,8). Folket ropar p\u00e5 Guds n\u00e6rv\u00e6r i si fattige, menneskelege einsemd. Den heilage staden er forlaten, lovprisninga har tagna, menneskets hjarte er vorte ureint. \u00abLiksom vinden har v\u00e5re synder b\u00e5ret oss langt av sted\u00bb seier dei s\u00f8rgande, lengtande tonane, f\u00f8r Guds l\u00f8fte str\u00e5lar mot oss: Consolamini, consolamini<\/em> \u2013 tr\u00f8yst deg, tr\u00f8yst deg mitt folk.<\/p>\n

Ja, tr\u00f8yst deg, mitt folk, seier Herren, for no skal l\u00f8ftet som profeten Mika forkynte verte oppfylt. No kjem det fullkomne mennesket, han som seier: \u00abHer er eg, for \u00e5 gjere di vilje.\u00bb<\/p>\n

Hebrearbrevet omtalar Jesus Kristus ikkje berre som han som gjer Guds vilje, men han som\u00a0 ogs\u00e5 er<\/em> Guds vilje. Guds vilje har kome til oss, og denne viljen er sterkare enn d\u00f8den. Det er ein lengtande vilje som kjem til oss, kan hende er det denne lengselen som gjer Rorate-hymnen s\u00e5 sterk. For i den m\u00f8test b\u00e5de f\u00f8lelsen og tanken, og smeltar saman til eit heile. Me tenkjer s\u00e5 lett at lengsel er ein f\u00f8lelsessak, medan viljen er rasjonell. Men i dag m\u00f8ter me den hjartevarme viljen, den viljesterke lengselen, som inviterer oss, som tryglar oss om \u00e5 f\u00e5 kome n\u00e6r. \u00abJeg skal frelse deg, frykt derfor ikke. Til evig tid er jeg din Herre og din Gud.\u00bb<\/p>\n

Kom meg i m\u00f8te, gje deg over til meg, seier Herren. No skal himmelsk og jordisk lengsel m\u00f8test. Gud kallar p\u00e5 oss, og vil ha oss i tale. Han lengtar etter oss, og vil sj\u00e5 at me brukar v\u00e5r vilje til \u00e5 g\u00e5 han i m\u00f8te. Som menneske skapt i Guds bilete har me jo f\u00e5tt del i den unike g\u00e5va me kallar fridom. Og ved fridomen st\u00e5r me fritt til \u00e5 velje. Men Gud kjenner oss, og veit korleis me slit med \u00e5 f\u00e5 grep p\u00e5 denne viljesfridomen, tynga av synd og redsle som me er. Gud grip derfor inn, p\u00e5 underleg og skjult vis, ved sin opps\u00f8kande n\u00e5de, for \u00e5 trygge mennesket fr\u00e5 \u00e5 falle, og leie det mot frelsas trygge hamn. Den franske forfattaren Charles Peguy skildrar dette dramaet gjennom biletet av barnet som skal l\u00e6re \u00e5 symje, og korleis faren som held i det er delt mellom to f\u00f8lelsar. Han seier om faren i forteljinga, som ogs\u00e5 er Faderen med stor f:<\/p>\n

Hvis han p\u00e5 den ene siden stadig st\u00f8tter s\u00f8nnen og (holder det) for fast,
\nVil barnet stole p\u00e5 det og aldri l\u00e6re \u00e5 sv\u00f8mme.
\nMen hvis han p\u00e5 den annen side ikke holder godt nok p\u00e5 det
\nakkurat i det riktige \u00f8yeblikk,
\nkan det f\u00e5 seg en kraftig dukkert!
\n(Charles Peguy; De uskyldige barns mysterium)<\/em><\/p>\n

Og slik er det \u00f2g med mennesket, seier Peguy, slik er det to sider som brytast. P\u00e5 den eine sida skal mennesket vinne si frelse. \u00abDet er regelen, og den er klar\u00bb seier Peguy. P\u00e5 den andre sida vert lengten s\u00e5 sterk, og Guds omsorg s\u00e5 intens, at Herren ikkje heilt klarer \u00e5 la vere \u00e5 hjelpe. Der st\u00e5r me, i spenninga mellom fridomen og frelsa. Og Peguy konkluderer: \u00abSlik er mysteriet om den menneskelige friheten. \u2026 Det er mysteriet, det er hemmeligheten.\u00bb<\/p>\n

Gud respekterer fridomen han sj\u00f8lv har gjeve oss. Difor treng han ogs\u00e5 Maria sitt tilsvar n\u00e5r han sender sin Son, og med det sin vilje, til oss. \u00abDet skje meg som du har sagt\u00bb seier Maria, og vert Guds mor og den fyrste frukta av frelseverket. Men n\u00e5r Kristus fyrst er her, som ein av oss, d\u00e5 har ogs\u00e5 Gud kome p\u00e5trengande n\u00e6r oss. Eg vert eitt med dykk, seier Herren, for at de skal verte eitt med meg. No ber han oss om \u00e5 vende oss til han, i tru og tillit og overgjeving. Set viljesg\u00e5va eg har skjenkt dykk i sving, og bruk ho slik eg har brukt mi vilje p\u00e5 sj\u00f8lvoppofrande kj\u00e6rleik. For no vert himmel og jord til eitt, og Guds rike er midt i blant dykk.<\/p>\n

Consolamini, seier Herren, tr\u00f8yst deg mitt folk. For Herrens frelse er komen n\u00e6r.<\/p>\n

\"Haavar<\/a>

Haavar Simon Nilsen OP,
St. Dominikus kloster, Oslo<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

4. s\u00f8ndag i advent \u00e5r C I adventstida syng me ein av dei aller vakraste gregorianske hymnene eg veit om, nemleg Rorate Caeli. Omkvedet er profeten Jesajas ord, som i 1930-oversettinga lyer: \u00abDrypp, I himler, fra oven, og fra skyene … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[7,1],"tags":[],"class_list":["post-2766","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-c","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2766","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2766"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2766\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2770,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2766\/revisions\/2770"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2766"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2766"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2766"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}