EPIFANI 2013 – festen for Herrens \u00e5penbaring<\/p>\n
Ordet epifani er gresk og betyr “tilsynekomst” eller “\u00e5penbaring”; det\u00a0skriver seg fra hedensk religi\u00f8s bruk og er i de f\u00f8rste kristne\u00a0\u00e5rhundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en\u00a0teologisk sammenheng er det for kristendommens vedkommende\u00a0blitt et sv\u00e6rt sentralt ord, siden det her dreier seg om en\u00a0\u00e5penbaringsreligion, troen p\u00e5 at Gud har \u00e5penbart seg for\u00a0menneskene, talt til oss p\u00e5 en s\u00e5 direkte m\u00e5te som mulig. Epifani st\u00e5r\u00a0f\u00f8lgelig for “kommunikasjon”, “meddelelse” i den kristne tradisjon,\u00a0og vi bruker det p\u00e5 en aksentuert m\u00e5te i juletiden.
\n
\nP\u00e5 en dag som dette er det verd \u00e5 dvele ved to aspekter ved v\u00e5r
\nbruk av ordet epifani.<\/p>\n
F\u00f8rst er det navn p\u00e5 kalenderdagen 6. januar – v\u00e5re ortodokse br\u00f8dres og s\u00f8stres jul – dagen da v\u00e5re julekrybber prydes med tre nye figurer: de vise menn fra \u00d8sten, de som kommer p\u00e5 ridedyr og bringer med seg gaver til den nyf\u00f8dte: gull, r\u00f8kelse og myrra. De tre – legenden kaller dem Kaspar, Melchior og Balthasar – representerer hedningene og deres knefall ved krybben, akkurat som hyrdene utgjorde Israels troende folk. Med andre ord er det de\u00a0grensesprengende sider ved kristendommen, de som inkluderer alle\u00a0mennesker, som understrekes denne dagen. Festen vi feirer i dag er festen for omvendelsen av hedningene, dette som gjorde kristendommen til en verdensreligion p\u00e5 en m\u00e5te som j\u00f8dedommen aldri kunne ha blitt det, den var for eksklusiv til det. Vismennene – hedningenes visdom: erkjennelse, filosofi, vitenskap – det er oss selv, vi som jo er hedningekristne. Vi skal i dagens messe identifisere oss med disse tre, og med gavene de bringer. De er uttrykk for v\u00e5r\u00a0rikdom, men ogs\u00e5 for v\u00e5r armod, siden vi s\u00f8ker, bryter opp og gir oss\u00a0p\u00e5 vandring til Betlehem.<\/p>\n
For det annet – epifani som uttrykk for selve Guds \u00e5penbaring. Denne skjer i Kristus, han som er Faderens avglans, Hans uttrykte bilde, Hans ikon. Gud er \u00c5nd, og vi kan ikke se ham eller r\u00f8re ved ham. Men S\u00f8nnen viser ham for oss – \u00e5penbarer ham. Slik kommer ordet epifani til sin rett i en kristen sammenheng. For det er Jesus Kristus som er Ordet fra Gud. Dette er s\u00e6rkristent arvegods, siden Guds Ord i j\u00f8dedommen og i islam er b\u00f8ker (Torah – Koranen). Ikke s\u00e5 her: i stedet for boken st\u00e5r mennesket, personen Jesus Kristus i sentrum, og i kirkehusets tabernakel er det ikke bokruller, men alterets sakrament (Kristi Legeme) som oppbevares. Hverken Moses eller
\nMuhammed kan fylle en slik rolle.<\/p>\n
Poenget her er imidlertid dypere enn som s\u00e5. For Guds \u00e5penbaring, hans epifani, i Kristus er utt\u00f8mmende i enhver forstand. Den er den mest direkte form for kommunikasjon fra Guds side, siden det ikke er mulig \u00e5 tale til mennesker p\u00e5 en mer direkte m\u00e5te enn gjennom et menneske, hans liv og gjerning. Flere epifanier fra Guds side er ikke \u00e5 vente – \u00e5penbaringen i Kristus er final.<\/p>\n
Men denne refleksjonen bringer oss til et annet aspekt ved ordet epifani som henger n\u00f8ye sammen med det vi nettopp har sagt. “Den som har sett Faderen, har sett meg” – Guds \u00e5penbaring, hans epifani, er alts\u00e5 indrekte, slik vi ogs\u00e5 kan erkjenne Gud gjennom skaperverket. N\u00e5 er ikke \u00e5penbaringen anonym lenger – og like fullt er den fortsatt indirekte. Med andre ord har Kirkens teologiske tradisjon sett det slik at Jesus Kristus b\u00e5de er “\u00e5penbareren og det \u00e5penbarte” (som er en refleks av Faderen). Festen for Herrens \u00e5penbaring\u00a0er dermed ogs\u00e5 en fest for Guds egen epifani, slik S\u00f8nnen\u00a0uttrykker Faderen, i ord og gjerning. Og denne er indirekte – noen\u00a0annen mulighet foreligger, som sagt, ikke. Gud er \u00c5nd, ingen d\u00f8delig\u00a0kan se Ham unntatt gjennom skaperverket og i menneskelig form\u00a0gjennom Jesus Kristus.<\/p>\n
Epifani sier oss alts\u00e5 noe vesentlig om oss selv som mottakere av Guds Ord (som s\u00f8kende vismenn) – og om dette Ordet selv (i menneskelig form). I et bilde og et tabl\u00e5 er julens ikon et portrett av dette historiske m\u00f8tet mellom himmel og jord.<\/p>\n
Dette m\u00f8tets mening er norm for all \u00e5penbaring av Gud – for all
\ntid.<\/p>\n
av Aage Hauken OP<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
EPIFANI 2013 – festen for Herrens \u00e5penbaring Ordet epifani er gresk og betyr “tilsynekomst” eller “\u00e5penbaring”; det\u00a0skriver seg fra hedensk religi\u00f8s bruk og er i de f\u00f8rste kristne\u00a0\u00e5rhundrer knyttet til keiserens person og overnaturlige status. I en\u00a0teologisk sammenheng er det … Les videre