{"id":295,"date":"2013-01-06T08:00:41","date_gmt":"2013-01-06T07:00:41","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=295"},"modified":"2013-01-04T10:21:29","modified_gmt":"2013-01-04T09:21:29","slug":"arnfinn-haram-mannen-tiden-trokket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=295","title":{"rendered":"Arnfinn Haram \u2013 Mannen, tiden, tr\u00f8kket"},"content":{"rendered":"

Eskil Skjeldal skrev et minneord over Arnfinn Haram i Klassekampen den 22. desember 2012. Vi legger ut teksten med tillatelse fra forfatteren.<\/em><\/p>\n

Da Arnfinn Haram d\u00f8de 10. juni i \u00e5r, gikk noe i stykker. Norge mistet en viktig motr\u00f8st og briljant tankesamler. Kirken mistet en viktig forkynner. Klassekampen mistet sin teologiske samvittighet. Vennene mistet en umistelig st\u00f8tte. \u00c5 v\u00e6re vennen til Arnfinn var et eventyr. Han bar p\u00e5 en voldsom sentripetal kraft, og var en kompleks person. Under kompleksiteten: Haram var klosterbroder i Dominikanerordenen. I denne ordenen er det et stort rom for personlig modning. Dette forl\u00f8ste Harams sterke sider.<\/p>\n

For dem som fulgte Haram, var det lett \u00e5 miste pusten av tempoet. Han var overalt, skrev overalt, satt lite stille. Han kj\u00f8rte p\u00e5, tok sine daglige push-ups og sit-ups, og l\u00f8p fort og ofte. For \u00e5 spre Guds ord i dette tempoet, m\u00e5tte han v\u00e6re i god form.<\/p>\n

Men de f\u00e6rreste s\u00e5 ham de mange timene hver dag da han mediterte og ba. Haram levde med et tydelig og v\u00e5kent indre. Han brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 kjenne etter, og hadde kontakt innover og oppover. B\u00f8nn var ikke f\u00f8rst og fremst en plikt han som dominikaner m\u00e5tte<\/em>gj\u00f8re, det var en grunnleggende del av et katolsk fromhetsliv. B\u00f8nnen var ikke episodisk, den var d\u00f8gnets drivkraft. Hver gang noen, med rette, var bekymret for at han kj\u00f8rte et for hardt l\u00f8p der ute i verden, sa han: \u201dN\u00e5r folk maser om at jeg skal ta det mer med ro, sier jeg at de selv kan pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re stille flere timer hvert d\u00f8gn. S\u00e5 kan vi snakkes. Folk m\u00e5 skj\u00f8nne at jeg ikke bare er aktiv. En stor del av livet mitt er stillhet.\u201d Overfor menneskene rundt ham viste dette seg i en usvikelig trofasthet: Du kunne ringe ham midt p\u00e5 natten, dersom en akutt situasjon hadde oppst\u00e5tt. Da for han ned i kirken for \u00e5 be.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Men om han levde mye i stillhet, kunne han ogs\u00e5 v\u00e6re intenst ut\u00e5lmodig. Det verste var om han havnet p\u00e5 et foredrag eller en teaterforestilling og begynte \u00e5 kjede seg. Da falt han fullstendig i staver: Han var fanget. Da kunne han snakke halvh\u00f8yt til seg selv, og kommentere det meningsl\u00f8se innholdet. Jeg tror dette handlet mest om hans sterkt utviklede sans for\u00a0 tingenes essens – han snuste kjapt opp hovedpoenget i en bok eller et teaterstykke. Om foredragsholderen eller skuespillerne brukte litt for lang tid p\u00e5 \u00e5 komme til kjernen, var det uutholdelig.<\/p>\n

Men ett sted var han sk\u00e5net for dette: i musikken. Den representerte den reneste formen for estetikk. De gangene jeg satte Bose-headsettet p\u00e5 ham, og skrudde i-poden inn p\u00e5 Beethoven, slo det aldri feil. Han forsvant fullstendig. Han m\u00e5tte klapses tilbake til det dennesidige.<\/p>\n

Frihet til forpliktelse. <\/strong>Det dominikanske ethos<\/em> b\u00e6rer p\u00e5 en tilsynelatende motsetning i at det fremmer en sterk individualisme fundert p\u00e5 broderens l\u00f8fte om lydighet i kommunitetslivet. Broderen skal utvikle seg i tr\u00e5d med egen personlighet, egne gaver, men samtidig er han ogs\u00e5 en del av det sterke br\u00f8drefellesskapet. Broderen er hyrde for de troende som opps\u00f8ker ordenen, feirer messe og forvalter sakramentene. Dominikaneren er fri fra mye som vi andre er bundet av: Gjeld og inntekt deles, og man har f\u00e5 eiendeler. Dette passet Haram godt – han ble ikke slik fordi han var dominikaner. Han vokste opp i enkle k\u00e5r, var stolt av det, og reagerte instinktivt p\u00e5 overdreven materialisme. Det var for eksempel ikke noen vits i \u00e5 gi ham gaver, de ble alltid gitt videre i det Haramske systemet. Skulle du gi ham noe fint, kunne du ta ham med ut for en \u00f8l og en heftig diskusjon. Han lo godt hver gang vennene okket seg over store regninger, eller at bilen enda en gang m\u00e5tte repareres: Disse problemene hadde ikke han!<\/p>\n

Harams syn p\u00e5 etablissementets kulturelle sannheter var preget av grunnleggende skepsis. Han trakk ikke mot det etablerte, men mot mennesker i randsonen, mot inspirerende samtaler. Han trivdes best p\u00e5 brune puber, med intense diskusjoner om kultur, samfunn og tro. Mistral p\u00e5 Majorstua var perfekt for ham, ikke prangende, ingen musikk p\u00e5 h\u00f8yttalerne. Her kunne han f\u00f8re dialog i fred og ro. Om han virkelig slo seg l\u00f8s, kj\u00f8pte han et sildesm\u00f8rbr\u00f8d. \u00c5 ta ham med p\u00e5 feite middager var fullstendig umulig. Det stod ikke p\u00e5 pengene, det var mer det at han s\u00f8kte \u00e5 holde en lav profil. Det kunne lede oss inn i diskusjoner. Jeg mente det ikke var s\u00e5 n\u00f8ye om vi gikk p\u00e5 restaurant en gang i halv\u00e5ret. Jeg kalte ham rigid. Men nei, en slik livsstil ville han ikke bekrefte. \u201dDet er da ingen livsstil\u201d, sa jeg. \u201dVi skal bare spise.\u201d Det var nyttel\u00f8st. Dette handlet nok mest om hans personlighet, han s\u00f8kte mot utkanten, mot det minst mulig pretensi\u00f8se.<\/p>\n

Haram mente norsk kultur manglet grunnleggende kunnskap om religion og metafysikk. Her kunne han v\u00e6re krass: Det var noe uforpliktende med en kultur som dyrket bestemte verdier, uten \u00e5 inkludere Gud som det ytterste kriterium for verdibed\u00f8mmelse. Det norske fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 nedbygge det metafysiske, skapte en distanse i ham: \u201dDet virker som om Norge AS fors\u00f8ker \u00e5 bygge opp en positiv terminologi der religi\u00f8se tradisjoner er utrensket. Det vil ikke si at dette prosjektet ikke har verdifulle sider, men det f\u00e5r ikke blodet til \u00e5 bruse i meg.\u201d<\/p>\n

Radikal etterf\u00f8lgelse. <\/strong>Dominikanerens iver etter samfunnsradikalitet er forent med den grunnleggende konserverende stabiliteten i \u00e5 leve i en kommunitet, i en orden. Dette synes i tideb\u00f8nnene, i liturgien og i feiringen av messen. Dominikanerens radikalitet er evangeliets radikalitet: Selg alt du eier og f\u00f8lg meg. Fattigdomsidealet \u00e5pner for en radikal livsform, dominikaneren er kallet til \u00e5 utfordre samfunnet. Dette ga Haram aldri slipp p\u00e5, det passet hans utfordrende personlighet. Han identifiserte seg med Klassekampens sterke sosiale engasjement. Men han ville videre: Han fortolket radikalitet i ordets opprinnelige betydning, og p\u00e5pekte den kristne forst\u00e5elsen av menneskets r\u00f8tter: Mennesket var skapt av Gud, og lengtet tilbake til dette fellesskapet.<\/p>\n

Det var ingen tvil om at Gud var det viktigste i Harams liv, og dette viste seg i det daglige. Uansett hvor han var, fulgte han tideb\u00f8nnenes struktur. For eksempel n\u00e5r han dro p\u00e5 ferie til Sunnm\u00f8re, hjem til mor Nancy, p\u00e5 Stranda. Da f\u00f8yk han rundt i fjellene p\u00e5 dagtid. P\u00e5 kveldene slappet han av med mor, eller dro p\u00e5 bes\u00f8k til \u00f8yene. Men selv da levde han ut sitt b\u00f8nneliv, han v\u00e5ket og ba. Uansett. Denne prioriteringen kunne v\u00e6re upraktisk. Om vi var p\u00e5 biltur, ville jeg bare fort frem. Men han innrettet dagen etter tideb\u00f8nnene, stoppet bilen og tok frem b\u00f8nneboka, helst ved en kirke. \u00c5 argumentere med at vi kom senere frem, at det ville bli k\u00f8 eller m\u00f8rkt, nyttet ikke. Vi l\u00e6rte likevel mye av hans grunnleggende instinkt for b\u00f8nnen: Tideb\u00f8nnene styrte dagen, klokkeslett var dermed ikke fullt s\u00e5 interessant, med mindre han hadde en konkret avtale. Da var han n\u00f8ye. Det var ved en slik b\u00f8nnestopp, ved Heggenes kirke i Valdres, han ble tatt for \u00e5 v\u00e6re satanist. Arnfinns indre klokke ringte for b\u00f8nn, og kirken var like i n\u00e6rheten. Det var sent og skumring. Han skjente ut av bilen med kappa og b\u00f8nneboka, og hadde ikke rukket \u00e5 komme skikkelig i gang f\u00f8r bonden p\u00e5 nabog\u00e5rden kom i stor fart: Han hadde sett en m\u00f8rk skikkelse svinse rundt kirken. Siden dette var p\u00e5 1990-tallet, en tid da satanistene tente p\u00e5 kirker, la bonden sammen to og to. Han hastet ut for \u00e5 kjeppjage denne m\u00f8rkets fyrste. Han ga seg ikke f\u00f8r Arnfinn sang noen kristne salmer for ham, og leste fra b\u00f8nneboka.<\/p>\n

Motkultur.<\/strong> Kallet til \u00e5 preke evangeliet \u00e5pnet opp for Harams intense \u00f8nske om \u00e5 leve i en motkultur. For ham ga ordenens kall til lydighet, fattigdom og etterf\u00f8lgelse en plattform for \u00e5 utfordre samfunnet, kulturen og alle etablerte mentaliteter, s\u00e6rlig den sekul\u00e6re. I en verdslig samfunnsforst\u00e5else er alt det som har med Gud \u00e5 gj\u00f8re blitt uvirkelig. Haram var godt oppdatert p\u00e5 sekularitets-forskningen, og hadde dyp forst\u00e5else av hva som hadde preget Vestens mentalitet i overgangen fra middelalderen til det moderne. N\u00e5r dette sekul\u00e6re dukket opp i medienes overflate, var Haram en stabeis. Da fyrte han opp mac-en og skrev i rasende fart. Han mente at de viktigste kristne innsiktene, det som hadde formet Europa, var blitt fortrengt: Gud har skapt oss, vi er syndere, vi skal m\u00f8te Gud en dag, det finnes en dommedag, vi trenger \u00e5 be. Han \u00f8nsket \u00e5 utfordre det sekul\u00e6re ved \u00e5 leve ut det radikale kallet til omvendelse i samfunnets midte. Haram snakket ofte om noe Paulus skrev, i Romerbrevet 12.1:<\/p>\n

\u201dLa dere ikke prege av den n\u00e5v\u00e6rende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, s\u00e5 vi kan d\u00f8mme hva som er Guds vilje, det som gleder Gud, det gode, det fullkomne\u201d<\/p>\n

Ordenslivet var en stadig p\u00e5minnelse om Paulus\u00b4\u00a0 poeng: Det representerte en alternativ livsform i den n\u00e5v\u00e6rende verden. Haram p\u00e5pekte farene ved \u00e5 bli preget av det som er rundt oss, vi m\u00e5tte ikke utsette oss for ensidig innflytelse. Dette gjaldt ikke bare for de kristne. Faren l\u00e5 for ham i at menneskene begynte \u00e5 tenke likt, at vi bare s\u00e5 det vi ville se. Det handlet ikke om forakt for den n\u00e5v\u00e6rende verden, men om det gudfryktige alternativet: en mer forpliktende menneskelighet, der menneskets svakhet og de som faller utenfor ikke blir sett p\u00e5 som mindreverdig.<\/p>\n

Inn i dette etablerte drev Haram en motkulturell kile. Han trodde p\u00e5 noe annet. Dette som var prentet inn i mennesket fra skapelsen av: Guds segl.<\/p>\n

Eskil Skjeldal<\/strong><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Eskil Skjeldal skrev et minneord over Arnfinn Haram i Klassekampen den 22. desember 2012. Vi legger ut teksten med tillatelse fra forfatteren. Da Arnfinn Haram d\u00f8de 10. juni i \u00e5r, gikk noe i stykker. Norge mistet en viktig motr\u00f8st og … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[6,5,1],"tags":[],"class_list":["post-295","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler","category-nyheter","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/295","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=295"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/295\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":303,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/295\/revisions\/303"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=295"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=295"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=295"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}