{"id":2983,"date":"2018-12-15T08:31:47","date_gmt":"2018-12-15T07:31:47","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=2983"},"modified":"2019-01-24T14:00:35","modified_gmt":"2019-01-24T13:00:35","slug":"salige-er-de-som-skaper-fred","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=2983","title":{"rendered":"Salige er de som skaper fred…"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>

Pierre Claverie OP<\/p><\/div>\n

\u00abSalige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.\u00bb (Matt 5,9)<\/p>\n

De som skaper fred\u2026 Ja, men ikke en hvilken som helst fred. Vi vet veldig godt at det finnes forskjellige typer fred. Vi har likegyldighetens fred (la meg v\u00e6re i fred, ikke forstyrr meg, jeg blander meg ikke i deres saker, ikke bland dere i mine) \u2013 dette er ofte den skj\u00f8re betingelse freden i religi\u00f8se fellesskap bygger p\u00e5. Ingen kommunikasjon, slik unng\u00e5r vi sammenst\u00f8t, men samtidig unng\u00e5r vi ogs\u00e5 \u00e5 m\u00f8tes. Personlig tror jeg at dette kan g\u00e5 en stund, men det kan ikke vare for alltid.<\/p>\n

Videre har vi det romerne kalte pax romana<\/em>. Vi kjenner det godt her i Algerie, ja, i hele Middelhavsomr\u00e5det: fred p\u00e5tvunget med makt. Jeg tvinger dere inn under min m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, og l\u00f8ft for all del ikke hodet, da kan det verste hende dere. Og man t\u00e5ler det, siden man ikke kan gj\u00f8re annet. Situasjonen virker fredelig, ettersom alle ser ut til \u00e5 v\u00e6re enige, men det er ikke mer enn en skinn-enighet, og skulle den minste anledning by seg, ved det minste tegn til svakhet hos makten, gj\u00f8r man oppr\u00f8r. Spenningene varer ved. Det jeg her sier om politisk makt gjelder ogs\u00e5 i mellommenneskelige forhold. Hver enkelt kan, p\u00e5 sin egen m\u00e5te, s\u00f8ke \u00e5 ut\u00f8ve slik makt overfor andre, idet man innbiller seg at man skaper en fredelig atmosf\u00e6re \u2013 stillhet. Koloniseringen har hatt sine gode og d\u00e5rlige sider. Jeg fornekter overhodet ikke min fortid som pied-noir<\/em> (franskmann f\u00f8dt i Algerie), men jeg samtidig vil jeg si \u2013 dessverre \u2013 at den dag franskmennene bestemte seg for \u00e5 g\u00e5 inn i dette landet, ta med seg sin kultur og p\u00e5 sett og vis tvinge gjennom sitt eget verdensbilde, var allerede kimen til syv \u00e5r med krig og massakrer s\u00e5dd. En stund tidde man stille \u2013 dere kjenner det arabiske ordtaket \u00abKyss h\u00e5nden du ikke kan hogge av.\u00bb Man gj\u00f8r det man m\u00e5 for \u00e5 overleve, men den dag denne h\u00e5nden ikke lenger holder et v\u00e5pen, da kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at den blir hogget av. La oss ta oss i vare for \u00e5 skape den slags fred!<\/p>\n

En annen type fred, den som skapes gjennom forhandlinger, er i virkeligheten den mest vanlige. Som personer og grupper st\u00e5r vi i ulike maktforhold til hverandre, om vi vil eller ei, p\u00e5 grunn av ulikheter i personlighet og kultur, en mengde faktorer som gj\u00f8r at v\u00e5re forhold til hverandre i utgangspunktet ikke er helt finstilte. Fordi vi er forskjellige, oppst\u00e5r det spontant ulik balanse mellom mennesker. For at disse maktforholdene ikke skal degenerere og bli voldelige eller aggressive, m\u00e5 man forhandle. Jeg mener at dette er helt realistisk. Det er en n\u00f8dvendig begynnelse, i stedet for med en gang \u00e5 kaste seg ut i en litt for \u00e5ndelig fred. Vi m\u00e5 leve og forhandle frem en maktbalanse. Men dette er ikke mer enn en provisorisk fred, hvor jeg venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 overtaket! Fordi jeg for \u00f8yeblikket ikke kan ha overtaket, ikke f\u00e5r de andre til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 meg, forhandler jeg. Jeg gir inntrykk av \u00e5 gi meg p\u00e5 en front, jeg g\u00e5r med p\u00e5 visse ting, men neste gang er det den andres tur! Jeg forbereder meg p\u00e5 neste runde. Her bruker jeg n\u00f8yaktig samme vokabular som liberale aviser gjorde i \u00e5rene 1973 \u2013 1980 hvor det nettopp hundrevis av ganger kom til midlertidig v\u00e5penhvile mellom militsen og h\u00e6ren, og avisene hver gang trykket i fet skrift: \u00abMens vi venter p\u00e5 neste runde\u00bb. Ingen lot seg lure av den freden som hersket i det \u00f8yeblikk. Det handlet om \u00e5 skape en fredelig atmosf\u00e6re, slik at man raskt kunne omgruppere og organisere seg, for s\u00e5 \u00e5 ta opp v\u00e5pnene igjen og angripe motparten. Fred man har forhandlet frem er dessverre ofte slik. Av og til er den dog \u00e5 foretrekke, i alle fall hvis man ikke har noe annet middel for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta livet av hverandre.<\/p>\n

Den fred saligprisningen taler om, er av en annen orden, selv om den er i stand til \u00e5 gjennomtrenge alle disse ulike forholdene og omskape dem. Saligprisningens fred bygger p\u00e5 alle de andre saligprisningene, ikke minst den grunnleggende saligprisningen: \u00abSalige er de som kommer til tro uten \u00e5 se\u00bb, \u00absalige er de som har opplevd tillit\u00bb[1]<\/a> \u2013 fordi denne etablerer en indre fred som gj\u00f8r at vi f\u00e5r et riktig forhold til oss selv. Konfliktsituasjonene som oppst\u00e5r mellom mennesker har sin rot i at de aller fleste av oss ikke har et riktig forhold til oss selv, vi er ikke p\u00e5 plass innvendig, og vi skaper ubalanse rundt oss fordi vi er ubalanserte i oss selv. Vi m\u00e5 s\u00f8ke denne freden, skape fred, for at hver enkelt skal kunne forsone seg med seg selv f\u00f8rst. Her driver vi ikke i stor skala, og det er fjernt fra verdenskonfliktene, men vi gj\u00f8r det vi kan p\u00e5 det plan hvor vi befinner oss, og det er kanskje der man m\u00e5 begynne. Det handler om den fred som Kristus gir, med den rettferdighet og den tilpasning jeg nevnte da jeg snakket om saligprisningen av de som sulter og t\u00f8rster etter rettferdighet. Det handler om en trygghet, en st\u00f8tte som oppl\u00f8ser frykt og derfor uro og aggressivitet. Vi synger stadig vekk i salmene: \u00abDu er min klippe, du er min st\u00f8tte, du er min borg\u2026\u00bb \u2013 hvis vi gjentar det mange nok ganger, begynner vi kanskje \u00e5 tro p\u00e5 det! Og da kan vi \u00abruste ned\u00bb, bli s\u00e5rbare, og det er det som er viktig: \u00e5 ikke lenger m\u00e5tte forsvare seg, leve hele sitt liv i mistenksomhet og derfor angripe andre.<\/p>\n

Jeg tror at hvis vi, hver gang vi m\u00f8ter noen, kan lengte etter denne freden, \u00f8nske den for den andre og for oss selv, s\u00e5 kan vi frembringe en virkelig dialog i en tillitsfull atmosf\u00e6re. Tillit er ikke noe som kommer av seg selv. Vi m\u00e5 \u00f8nske fred mer enn vi \u00f8nsker \u00e5 ha rett for enhver pris, om n\u00f8dvendig p\u00e5 bekostning av den andre\u2026<\/p>\n

\u00abSalige er de som skaper fred\u00bb, det er ikke for ingenting at den andre delen lyder \u00abde skal kalles Guds barn\u00bb. Hva betyr det? De som b\u00e6rer i seg denne indre fred og vier seg til \u00e5 skape slik fred rundt seg, er balanserte og p\u00e5 rett plass. De er Guds barn. \u00c5 v\u00e6re Guds barn, det er \u00e5 v\u00e6re i rett relasjon til Gud, slik Jesus var det i forhold til den han kalte sin Far. Vi kan gjenkjenne Guds barn p\u00e5 denne freden, de er i fred, de er forsonet med seg selv og med andre.<\/p>\n

(Fra et retrettforedrag av p. Pierre Claverie OP<\/a>. Retretten ble utgitt i bokform p\u00e5 Les Editions du Cerf<\/em> i 2004, med tittelen \u201dPetit trait\u00e9 de la rencontre et du dialogue\u201d)<\/p>\n

[1]<\/a> Pierre Claverie utdyper dette et annet sted i retretten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00abSalige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.\u00bb (Matt 5,9) De som skaper fred\u2026 Ja, men ikke en hvilken som helst fred. Vi vet veldig godt at det finnes forskjellige typer fred. Vi har likegyldighetens fred … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[21,26,33,35,18],"tags":[],"class_list":["post-2983","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-dominikanerbrodre","category-dominikanerorderen","category-forkynnelse","category-kirkens-sosiallaere","category-lest-og-delt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2983","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2983"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2983\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3224,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2983\/revisions\/3224"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2983"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2983"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2983"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}