3. alm s\u00f8ndag, \u00e5r C<\/p>\n
Neh 8,2-4a,5-6,8-10,\u00a0 Sal 19, 1 Kor 12,12-30, Luk 1,1-4, 4,14-21<\/a><\/p>\n Hva skjedde egentlig <\/em>den gangen for 2000 \u00e5r siden?<\/p>\n Det er \u00e5penbart at det har sirkulert mange \u201dhistorier\u201d om Jesus; hva han har sagt og gjort, om mange undere og helbredelser. Lukas understreker at han baserer sin beretning p\u00e5 \u00f8yenvitner, ja faktisk p\u00e5 apostlenes <\/em>vitnesbyrd, som han kaller \u201dOrdets tjenere<\/em>\u201d. Det synes nemlig \u00e5 v\u00e6re slik Jesu disipler forstod sitt kall om vi sammenholder det med den andre boka skrevet av Lukas, nemlig Apostlenes gjerninger, kapittel 6. Her innvier apostlene de f\u00f8rste diakonene til \u201dtjeneste ved bordene\u201d, \u201dmen vi vil vie oss til b\u00f8nnen og tjenesten for Ordet<\/em>\u201d(6,4), erkl\u00e6rer de. I dag anser mange Bibel-forskere mye av det denne evangelisten skriver om som myter og ikke som virkelige hendelser, men Lukas mente tydeligvis selv at han gjenga det som virkelig skjedde.<\/p>\n Ogs\u00e5 Jesus hadde et annet syn p\u00e5 historien enn v\u00e5r tids Bibel-forskere. S\u00f8ndagens tekst gj\u00f8r et hopp fra innledningen til kapittel 4. Vi m\u00f8ter Jesus som voksen mann i synagogen i Nasaret hvor han leser fra profeten Jesajas bokrull. Det som fremg\u00e5r av beretningen om Jesu opptreden her, er viktig for \u00e5 forst\u00e5 en annen side ved den \u201dmetode\u201d Lukas anvendte for \u00e5 skjelne det sanne fra oppspinn og myter. Han utg\u00e5r fra et konsept som inneb\u00e6rer at hele frelseshistorien er flettet inn som del av Israels historie. Det er viktig \u00e5 lytte til hva \u00f8yenvitner kan fortelle, men det m\u00e5 stemme med den overordnete helhet, der Jesus inng\u00e5r som oppfyllelsen av Israels forventning om en guddommelig intervensjon gjennom Messias. At Jesus er Messias viser seg i helt bestemte tegn. Det er et gledesbudskap om frihet<\/em> – fra fangenskap, undertrykkelse, sykdom og, i siste instans d\u00f8den<\/em>. Det er kontinuitet mellom den gamle og den nye pakt, og denne kontinuiteten m\u00e5 bevares ellers er det ingen \u201doppfyllelse\u201d.<\/p>\n Det er Den Hellige \u00c5nds n\u00e6rv\u00e6r som er kilden og \u00e5rsaken til at denne sammenhengen bevares. Den Hellige \u00c5nd er Guds kj\u00e6rlighets n\u00e6rv\u00e6r i menneskenes liv gjennom menneskehetens historie. Profeten Jesajas ord f\u00e5r sin endelige oppfyllelse i Jesus Kristus, fordi Herrens \u00c5nd er \u201dover\u201d ham.<\/p>\n Det er den samme Guds \u00c5nd Paulus skriver om i den annen lesningen fra F\u00f8rste korinterbrev, som virker til enhet mellom mellom Kristi legemes mange lemmer. Den etablerer sammenhengen mellom de forskjellige delene ved sitt n\u00e6rv\u00e6r i alle delene. Slik er ogs\u00e5 \u00c5nden n\u00e6rv\u00e6rende i historiens mange begivenheter og gir mening og retning til det som skjer. Israels gamle pakt med Gud er rettet mot den nye pakt. Det profetene s\u00e5 var \u00c5ndens virke og ledelse mot en ny frihet.<\/p>\n Jesaja forstod kanskje ikke den fulle og hele rekkevidden av det han profeterte. Friheten han visste folket lengtet etter, var en frihet fra undertrykkelse og fattigdom; den fullstendige frihet, den \u00e5ndlige frihet i enhet med Kristus, den er det Jesus forkynner i synagogen, med utgangspunkt i profetens ord. Han innlater seg ikke p\u00e5 en diskusjon p\u00e5 hvorvidt profeten virkelig har sagt det som st\u00e5r i bokrullen. Poenget med teksten er hva \u00c5nden<\/em> vitner om. \u00a0I dag er det skriftordet dere h\u00f8rte g\u00e5tt i oppfyllelse.<\/em><\/p>\n \u00d8yenvitneskildringene bekreftes s\u00e5ledes av at det som skjedde stemmer med oppfyllelsen av profetiene i Det gamle testamentet. Det er derfor Lukas er s\u00e5 sikker p\u00e5 at det han forteller, er det som faktisk skjedde. Han tror ikke p\u00e5 tilfeldigheter \u2013 alt er del av Guds plan. Til og med Jesus har en sammenhengende historisk slektslinje under \u00c5ndens lederskap. Det er ingen tilfeldighet at Maria er hans mor og Josef hans fosterfar. Slik skulle Jesus adopteres til Israels folk i Davids \u00e6tt som Menneskes\u00f8nn.<\/p>\n Det er den samme Hellige \u00c5nd som var \u201dover\u201d Jesus i synagogen, som ogs\u00e5 er \u201dover\u201d oss som utgj\u00f8r den levende Kirke i dag.<\/p>\n Den Hellige \u00c5nds n\u00e6rv\u00e6r i v\u00e5re liv knytter oss sammen som lemmer p\u00e5 Kristi legeme, og den gj\u00f8r hver og en, hvert lem p\u00e5 Kristi legeme, til en \u201dkristus\u201d \u2013 \u00a0salvet gjennom d\u00e5pen til \u00e5 v\u00e6re et sakrament i verden. Ogs\u00e5 vi er, i enhet med Kristus, en oppfyllelse av Jesajas profetier. Det er Den Hellige \u00c5nd \u201dover\u201d og i oss som virker forkynnelsen av gledesbudet om den virkelige <\/em>frihet; friheten til, i samsvar med Guds plan for alle mennesker, \u00e5 velge det evige liv i enhet med Gud i Kristus.<\/p>\n Jeanne Maria Wreden OP<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" 3. alm s\u00f8ndag, \u00e5r C Neh 8,2-4a,5-6,8-10,\u00a0 Sal 19, 1 Kor 12,12-30, Luk 1,1-4, 4,14-21 Hva skjedde egentlig den gangen for 2000 \u00e5r siden? Det er \u00e5penbart at det har sirkulert mange \u201dhistorier\u201d om Jesus; hva han har sagt og … Les videre