{"id":336,"date":"2013-02-01T08:00:45","date_gmt":"2013-02-01T07:00:45","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=336"},"modified":"2013-01-31T23:31:52","modified_gmt":"2013-01-31T22:31:52","slug":"4-alm-sondag-c","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=336","title":{"rendered":"Et \u00e5pent blikk"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/liturgi.info\/U4c\">4. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r<\/a><br \/>\n<a href=\"http:\/\/liturgi.info\/U4c\"> 1 Jer 1,4-5.17-19 S Sal 71(70) 2 1 Kor 12,30b-13,13 Luk 4,21-30<\/a><\/p>\n<p>Evangeliet p\u00e5 den 4. s\u00f8ndagen i det alminnelige kirke\u00e5ret beretter om Jesu bes\u00f8k i hjembyen Nasaret. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt ved Jordan-elven for \u00e5 bli d\u00f8pt av Johannes og s\u00e5 ha tilbrakt f\u00f8rti dager i \u00f8rkenen i faste og b\u00f8nn, begynner han sin aktive virksomhet med \u00e5 bringe Guds rike ut til menneskene. Han opps\u00f8ker synagogen i Nasaret og avsl\u00f8rer hvem han er ved \u00e5 identifisere seg med Jesajas ord: \u00abHerrens \u00c5nd er over meg, for han har salvet meg til \u00e5 forkynne et godt budskap for fattige.\u00bb Det er ikke rart de blir sjokkert, de som har sett ham vokse opp og kanskje hatt ham og familien som naboer. S\u00f8nnen til t\u00f8mmermannen Josef hevder \u00e5 v\u00e6re utsendt fra Gud! En av byens borgere vender tilbake og hevder \u00e5 v\u00e6re Den salvede, den Messias alle venter p\u00e5! Det er uh\u00f8rt, han \u00abm\u00e5\u2019kke komme her og komme her\u00bb! Bygdedyret ligger p\u00e5 lur for \u00e5 kaste seg over ham. Men han forlater rolig den opphissede menneskemengden.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Jesus kjenner til Jante-mentaliteten, en vanlig holdning, som blinder, som lukker menneskesinnet. Og her er vi ved noe av kjernen i dagens evangelium. Skal vi ber\u00f8res av det guddommelige, m\u00e5 vi \u00e5pne v\u00e5re hjerter! La oss se p\u00e5 det ene eksemplet Jesus kommer med: P\u00e5 profeten Elias tid var det t\u00f8rkekatastrofe i Israel. Guds eget folk hadde vendt seg bort fra ham og g\u00e5tt over til \u00e5 dyrke Baal. Det var i utlandet, i Sidon, Gud fant et \u00e5pent hjerte, et menneske som kunne ta vare p\u00e5 hans profet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det er ganske forst\u00e5elig: N\u00e5r vi ikke kjenner Guds veier, roper vi med folket fra Nasaret p\u00e5 et mirakel, p\u00e5 en gjerning som bryter naturlovene og dermed skal peke ut over det dagligdagse og bekrefte at Gud er til. Da innbiller vi oss at vi kan f\u00e5 st\u00f8rre tro. Men her tar vi nok grundig feil. Veien til ber\u00f8ring med det guddommelige ligger i v\u00e5r egen innstilling, i v\u00e5r undring, i en \u00e5pen og mottakende holdning. Vi m\u00e5 vende blikket utover oss selv, s\u00e5 vil vi oppdage at v\u00e5re egne omgivelser er fulle av sm\u00e5 mirakler, av Guds egen signatur, om man vil. For det er blikket det kommer an p\u00e5, vi m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 SE.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Skuespilleren Linn Sk\u00e5ber ble intervjuet om sin tro i avisen V\u00e5rt land for et par uker siden. Her ga hun nettopp uttrykk for hvor viktig det er at vi fokuserer p\u00e5 hverdagens sm\u00e5 undere og gleder oss over dem; som hun uttrykte det: \u00abOj, der kom en hilsen fra Gud!\u00bb Gud \u00f8dsler med sine gode gaver, med sin kj\u00e6rlighet, og dette kan den oppdage som i tro og takknemlighet \u00e5pner seg for denne rikdommen. Det er v\u00e5r grunnholdning det kommer an p\u00e5, det \u00e5pne hjertet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I Nasaret s\u00e5 de bare en kjent nabo, et bysbarn, i Jesus, og deres Jante-sm\u00e5lighet hindret dem i \u00e5 se hvem han virkelig var. Det er lett \u00e5 kjenne seg igjen i situasjonen: Vi har ofte p\u00e5 forh\u00e5nd dannet oss et bilde av folk vi m\u00f8ter i v\u00e5r hverdag. Vi er forutinntatte, og denne holdningen kan hindre oss i \u00e5 se hva andre mennesker faktisk har \u00e5 gi. Men det er nettopp i menneskene rundt oss vi finner Jesus. I hvert eneste menneske vi kommer i kontakt med i l\u00f8pet av dagen, m\u00f8ter vi faktisk Kristus. I Nasaret kjente de ham ikke, og det kan ofte v\u00e6re vanskelig for oss ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 ham. Vi m\u00e5 rive ned v\u00e5re forutinntatte forestillinger og \u00e5pne oss for Jesus i v\u00e5r neste, i kj\u00e6rlighet. Gjenkjenner vi Jesus i medmenneskene, vil vi finne en rikdom i den andre, og Guds kj\u00e6rlighet kan f\u00e5 utvikle seg og b\u00e6re frukt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>En slik \u00e5pen holdning overfor det guddommelige kommer ikke av seg selv. Den er en Guds gave, og den m\u00e5 vi be om. Og vi m\u00e5 ville ta den imot og stadig arbeide med \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 v\u00e5re egne holdninger. La oss motta v\u00e5re medmennesker med \u00e5pen kj\u00e6rlighet, la oss legge vinn p\u00e5 \u00e5 gjenkjenne Kristus i v\u00e5r neste, s\u00e5 han ikke baner seg vei gjennom v\u00e5r flokk og g\u00e5r stille bort.<\/p>\n<p><em>Elisabeth Solberg, legdominikanerfraterniteten i Oslo<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>4. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r 1 Jer 1,4-5.17-19 S Sal 71(70) 2 1 Kor 12,30b-13,13 Luk 4,21-30 Evangeliet p\u00e5 den 4. s\u00f8ndagen i det alminnelige kirke\u00e5ret beretter om Jesu bes\u00f8k i hjembyen Nasaret. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt ved Jordan-elven &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=336\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3,7],"tags":[],"class_list":["post-336","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener","category-prekener-ar-c"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/336","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=336"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/336\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":343,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/336\/revisions\/343"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=336"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=336"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=336"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}