{"id":3373,"date":"2019-08-29T10:42:02","date_gmt":"2019-08-29T09:42:02","guid":{"rendered":"http:\/\/www.opdacia.org\/?p=3373"},"modified":"2019-08-31T14:35:51","modified_gmt":"2019-08-31T13:35:51","slug":"ut-i-var-hage","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=3373","title":{"rendered":"Ut i v\u00e5r hage"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>En varm og solrik s\u00f8ndag sent i august m\u00f8ter OPDacia-redaksjonen gartner-s\u00f8strene i henholdsvis Lunden kloster og R\u00f6gle kloster i hagen p\u00e5 Lunden. Sr. Elisabeth og sr. Th\u00e9r\u00e8se str\u00e5ler om kapp med solen og fargespillet p\u00e5 blomstene, og selv om de vakre omgivelsene taler for seg, m\u00e5 vi likevel sp\u00f8rre \u2013 hva betyr hagearbeidet for dem?<\/p>\n

Sr. Elisabeth begynner:<\/p>\n

For meg er naturen veldig viktig. \u00c5 v\u00e6re i naturen er \u00e5 komme i kontakt med seg selv, med sine r\u00f8tter, for vi er ogs\u00e5 en del av naturen. Frisk luft og mosjon og jobbe med planter og alt som gror… Dette gir meg en indre ro og stimulerer til b\u00f8nn, som kommer fritt fra hjertet, uten at jeg trenger \u00e5 anstrenge meg med tanker og s\u00e5nn…<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>Hun forteller at hun som barn ogs\u00e5 var glad i \u00e5 tegne, men at hun etter hvert har oppdaget at det som ligger dypest i henne er \u00e5 uttrykke sin kreativitet i naturen.<\/p>\n

Det er en stor glede for meg \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape noe vakkert ute, for eksempel \u00e5 plante stauder ved siden av hverandre slik at de blomstrer til ulike tider, s\u00e5 vi alltid har noen fargeklatter i hagen. Og jeg merker at s\u00f8strene ogs\u00e5 setter pris p\u00e5 det, at vi nesten alltid har noe som blomstrer. Og s\u00e5 er det ogs\u00e5 noe med fargespillet… Ja, med blomster er det jo ikke s\u00e5 komplisert med sammensetning av farger, men likevel, at det er forskjellige farger til forskjellige tider som spiller sammen p\u00e5 ett sted. Jeg synes ogs\u00e5 det er g\u00f8y hvordan man kan spre planter, s\u00e5nn som n\u00e5 om h\u00f8sten, med fr\u00f8 og s\u00e5nn. Tenk at en plante kan b\u00e6re tusenvis av fr\u00f8, det er veldig fascinerende! Ja, n\u00e5 snakker jeg om st\u00f8rre stauder…<\/em><\/p>\n

Sr. Th\u00e9r\u00e8se bryter inn:<\/em> Stauder…?<\/em><\/p>\n

– Ja, det er planter som kommer om igjen hvert \u00e5r.<\/em><\/p>\n

– \u00c5ja, perenner..!<\/em><\/p>\n

De ler. Det er ikke kunnskapen det skorter p\u00e5, det er et spr\u00e5ksp\u00f8rsm\u00e5l. Norsk og svensk er likt, men ikke alltid identisk. Sr. Elisabeth fortsetter \u00e5 fortelle om hvor praktisk det er med stauder, ettersom man ikke trenger \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 ta r\u00f8ttene ut av jorden om h\u00f8sten, slik man m\u00e5 med for eksempler dhalier. Hagen p\u00e5 Lunden er stor, og der er i tillegg til blomster b\u00e5de frukttr\u00e6r og b\u00e6rbusker, s\u00e5 det er godt \u00e5 forenkle arbeidet litt. Men, legger hun til \u00abhvis vi av og til f\u00e5r noen fr\u00f8, finner vi alltids steder \u00e5 spre dem. Da f\u00e5r vi noe nytt neste \u00e5r!\u00bb<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>Sr. Elisabeth er vokst opp p\u00e5 en bondeg\u00e5rd i S\u00f8r-Tyrol. Hun har v\u00e6rt vant til \u00e5 v\u00e6re mye ute og arbeide med naturen helt fra hun var barn, og var glad for \u00e5 f\u00e5 fortsette \u00e5 utfolde seg der da hun kom til Lunden. For sr. Th\u00e9r\u00e8se, opprinnelig fra Stockholmsomr\u00e5det, falt derimot oppdagelsen av de gr\u00f8nne gleder sammen med hennes f\u00f8rste skritt i klosterlivet:<\/p>\n

\"\"<\/a>Jeg hadde jo ikke hatt mulighet til \u00e5 drive med hagearbeid f\u00f8r jeg kom til R\u00f6gle som volont\u00f8r. Men da var hagen den st\u00f8rste arbeidsoppgaven, og jeg begynte \u00e5 elske det. Jeg tenkte\u00a0 overhodet ikke p\u00e5 hvor mye tid jeg brukte der… Ja, jeg var der veldig mye, ganske enkelt. Og s\u00e5 ble det ogs\u00e5 s\u00e5 knyttet til mitt indre liv. Som du sa: Det blir en b\u00f8nn. Det er et bilde jeg fikk allerede da som volont\u00f8r, at n\u00e5r jeg driver der og luker ugress blant det som skal v\u00e6re der, s\u00e5 renser Gud i mitt indre. Det er liksom hele den indre prosessen \u2013 den ser man ogs\u00e5 i naturen. Det tar tid f\u00f8r et fr\u00f8 vokser og b\u00e6rer frukt. Og man m\u00e5 beskj\u00e6re tr\u00e6rne \u2013 man m\u00e5 beskj\u00e6re seg selv for at man skal b\u00e6re rik frukt. Da g\u00e5r det liksom ikke \u00e5 la alle grener bare vokse fritt. Ja, som en vinranke som jo f\u00e5r veldig mange grener, men de som ikke b\u00e6rer druer, de trekker jo n\u00e6ring fra druene, s\u00e5 da m\u00e5 man skj\u00e6re dem vekk for at frukten skal bli s\u00e5 bra som mulig.<\/em><\/p>\n

Begge s\u00f8strene uttrykker hvor viktig hagearbeidet er for dem personlig, ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til fysisk og mental helse. Sr. Th\u00e9r\u00e8se forteller:<\/p>\n

Som novise var jeg s\u00e5 lykkelig for at jeg fikk hagen mens min meds\u00f8ster fikk \u00f8konomien og administrasjon… Jeg tenkte at jeg ville ha d\u00f8dd om jeg fikk hennes oppgaver! Men s\u00e5 fikk jeg jo etter hvert noen av de samme oppgavene… s\u00e5 n\u00e5 har jeg ikke kunnet v\u00e6re s\u00e5 mye ute i hagen og arbeide. Men jeg har oppdaget at jeg trenger \u00e5 v\u00e6re ute i hagen om jeg skal v\u00e6re en fungerende s\u00f8ster.<\/em><\/p>\n

Og sr. Elisabeth f\u00f8lger opp: \u00abFor meg, ikke \u00e5 v\u00e6re i naturen \u2013 det f\u00f8rer til at jeg kommer ut av balanse. Jeg trenger det rett og slett!\u00bb<\/em><\/p>\n

Sr. Th\u00e9r\u00e8se fremhever ogs\u00e5 sterkt den \u00e5ndelige dimensjonen med hagearbeidet: \u00abTenk p\u00e5 \u00e5rstidene \u2013 \u00e5 f\u00e5 med seg hele syklusen: det er jo livet. Det visner og det d\u00f8r… og s\u00e5 kommer det tilbake, det skyter nye skudd, og, ja…\u00bb<\/em><\/p>\n

Sr. Th\u00e9r\u00e8se forteller at hun ogs\u00e5 kunnet se kommunitetens indre liv speilet i hagen og livet der og at hun ser sammenhenger mellom eget liv og det som skjer i hagen. Hun smiler litt sjenert: \u00abJa, for meg blir det ofte s\u00e5nn litt \u00e5ndelige koblinger i hagearbeidet.\u00bb <\/em>Og s\u00e5 fortsetter hun begeistret:<\/p>\n

\"\"<\/a>Og, ja, det var ogs\u00e5 s\u00e5 vakkert: Noen ville komme for \u00e5 lage et bed i v\u00e5r hage, og egentlig ville de lage en kj\u00f8kkenhage, men det har vi allerede. S\u00e5 jeg tenkte at Dominikus-statuen der ute, den har ikke noe bed. Han har jo st\u00e5tt der i to \u00e5r med bare gress og ugress omkring. S\u00e5 n\u00e5 skulle Dominikus f\u00e5 et bed! Og det ble s\u00e5 vellykket! Jeg hadde liksom trodd at det skulle v\u00e6re bare et lite bed rett foran, og den eneste blomsten jeg kunne komme p\u00e5 at jeg \u00f8nsket meg, var solsikker. For hos oss har vi det slik at de blomstene vi har er s\u00e5nne som vi ogs\u00e5 kan ta inn som snittblomster i kapellet. Det meste av hagen er jo \u00e5pen slik at den er til glede for gjestene s\u00e5 vel som for s\u00f8strene, og s\u00e5 har vi et mindre omr\u00e5de, en indre hage, som bare er for oss. S\u00e5 delvis tjener den til blomster til kapellet, delvis er den til glede for gjestene. Alts\u00e5 solsikker \u00f8nsket jeg meg \u2013 men s\u00e5 laget de jo et kjempefint bed med massevis av de vakreste blomster. Og uten at de visste om det s\u00e5 ble det liksom en illustrasjon av Katarina av Sienas ord, at Dominikus\u2019 Orden er som en vakker hage: vid, glederik og velduftende. Det ble liksom s\u00e5 tydelig nettopp i det bedet, for det var s\u00e5 vidt og med s\u00e5 mange ulike, vakre blomster. Det ble s\u00e5 midt i blinken!<\/em><\/p>\n

Vern om skaperverket er jo et tema som er mye oppe for tiden, b\u00e5de i Kirken og i samfunnet. Vi sp\u00f8r de to gartner-s\u00f8strene om deres tanker p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

Sr. Th\u00e9r\u00e8se knytter vern om skaperverket til vern om menneskets helse og velv\u00e6re som en del av helheten:<\/p>\n

Jeg tror det er derfor jeg har det s\u00e5 bra ogs\u00e5, ute i hagen. S\u00e5 vi m\u00e5 verne om det og ta vare p\u00e5 uteomr\u00e5dene. Det gj\u00f8r s\u00e5 mye for de mennesker som kommer til klosteret ogs\u00e5. Det er ikke noe som vi mennesker har skapt og kan ta \u00e6ren for, men noe som vi kan forvalte og bare finne roen i det, finner v\u00e5r plass, en plass som ikke bare er v\u00e5rt verk. <\/em><\/p>\n

Hun refererer ogs\u00e5 til alle inntrykk og bilder vi f\u00e5r gjennom moderne media, mens i naturen er det rom for en frihet fra det. \u00abDer er det bare det som er. Det bl\u00e5ser kanskje litt, det regner, det beveger seg, men det er naturlig. Det er ikke alle disse inntrykkene som jeg ikke tror er gode for oss i lengden.\u00bb<\/em> Hun tror mennesker generelt ville ha det bedre om de fant tilbake til en dypere enhet med naturen.<\/p>\n

Sr. Elisabeth forteller om \u00f8kologisk hagebruk p\u00e5 Lunden:<\/p>\n

Det er spennende at vi allerede fra begynnelsen av har hatt store kompostbinger hvor vi kan \u00abresirkulere\u00bb planter. Hvis noe vokser for tett, m\u00e5 vi lage litt luft gjennom luking, og s\u00e5 blir det til god jord. Vi kj\u00f8per nesten aldri jord for vi f\u00e5r s\u00e5 mye fra komposten, og alt klippet gress og slikt g\u00e5r ogs\u00e5 dit, s\u00e5 det er flott \u2013 og plantene trives! Det som er for stort for komposten, leverer vi som hageavfall til kompostering p\u00e5 s\u00f8ppelplassen.\"\"<\/a><\/em><\/p>\n

Det meste arbeidet er det jo Gud som gj\u00f8r, og gjennom Guds forsyn naturen selv. I \u00e5r fikk vi jo nok b\u00e5de sol og regn. Det er ikke mye arbeid med \u00e5 stelle planter. Det er bare \u00e5 luke ugress.. men det er ogs\u00e5 deilig \u00e5…<\/em><\/p>\n

Ny latter fra begge gartnerne: …lufte plantene litt!<\/em><\/p>\n

Mange bruker ogs\u00e5 giftstoffer for \u00e5 bli kvitt ugress, snegler og s\u00e5nn, men her hos oss gj\u00f8r vi det ikke, heller ikke spr\u00f8ytemidler p\u00e5 epletr\u00e6rne. S\u00e5 f\u00e5r vi kanskje noen mark i eplene, men mengden sunne overg\u00e5r langt de som blir d\u00e5rlige, s\u00e5 da er det verdt det. Vi har ogs\u00e5 ulike dyrearter p\u00e5 eiendommen: r\u00e5dyr, grevling, rev, ugler, mus… og selvf\u00f8lgelig masse insekter, s\u00e5 \u00f8kobalansen holder seg her. Og jeg ville aldri begynne \u00e5 bruke midler som skader eller dreper annet liv for \u00e5 bli kvitt en art. Krydderplanter er jo ogs\u00e5 noe som insektene, s\u00e6rlig bier liker, s\u00e5 jeg \u00f8nsker meg \u00e5 utvikle hagen v\u00e5r mer i den retning fremover. S\u00f8strene liker det ogs\u00e5, og s\u00e5 er det godt for helsen!<\/em><\/p>\n

I R\u00f6gle har de allerede en kj\u00f8kkenhage med krydder etter en \u00abtr\u00e4dg\u00e5rdsh\u00e4lg\u00bb for mange \u00e5r siden, og tar ogs\u00e5 inn krydder som de t\u00f8rker og bruker til te.<\/p>\n

\u00abOg,\u00bb<\/em> sier sr. Th\u00e9r\u00e8se, \u00abn\u00e5 har noen ogs\u00e5 tilbudt seg \u00e5 sette opp bikuber og ta seg av biene. Vi har dessuten sluttet med \u00e5 sl\u00e5 gresset under epletr\u00e6rne f\u00f8r epleh\u00f8sten begynner. Delvis fordi det sparer arbeid, men ogs\u00e5 fordi det er bra for insektbestanden.\u00bb<\/em><\/p>\n

-Men det blir kanskje ikke s\u00e5 h\u00f8yt, p\u00e5 grunn av all stenen?<\/em> undrer sr. Elisabeth.<\/p>\n

-Jo, h\u00f8yt blir det!<\/em><\/p>\n

-Ja, dere er jo Sverige, ikke Norge..\u00bb<\/em><\/p>\n

De ler igjen. Det er tydelig at hagearbeid f\u00e5r gleden til \u00e5 spire.<\/p>\n

\u00abHan ble kalt Dominikus\u00bb, skriver Dante om v\u00e5r ordensgrunnlegger i Paradiset <\/em>(sang XII), og fortsetter: \u00abjeg for min del omtaler ham som den gartner Kristus valgte til \u00e5 hjelpe seg i sin hage.\u00bb Redaksjonen konstaterer at Dominikus\u2019 d\u00f8tre p\u00e5 begge sider av Gr\u00e4nsen<\/em> gir et sterkt vitnesbyrd om sammenhengen mellom indre og ytre vekst og harmoni.<\/p>\n

Bildegalleri fra hagen p\u00e5 Lunden:<\/p>\n\n\t\t