{"id":518,"date":"2013-04-05T06:00:35","date_gmt":"2013-04-05T05:00:35","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=518"},"modified":"2013-04-05T07:43:16","modified_gmt":"2013-04-05T06:43:16","slug":"min-herre-og-min-gud-den-fruktbare-vantro-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=518","title":{"rendered":"\u00abMin Herre og min Gud\u00bb – Den fruktbare vantro"},"content":{"rendered":"

Annen s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden Joh 20, 19-31 \u00c5r C<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a> \u00c5tte dager etter oppstandelsen viste Herren seg p\u00e5 nytt for disiplene. Det er evangeliets tema p\u00e5 oktavdagen i p\u00e5sketiden. Denne gang var ogs\u00e5 Thomas der; disippelen som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved Herrens oppstandelse. I ettertid ga dette ham kanskje litt ufortjent kallenavnet \u00abTvileren Thomas\u00bb. Trolig adskilte han seg lite fra de \u00f8vrige apostlene som ogs\u00e5 tvilte p\u00e5 Jesu l\u00f8fter da han ble f\u00f8rt bort for \u00e5 korsfestes. Da han ble begravet, ble deres h\u00e5p gravlagt med ham. Ved nyheten om hans oppstandelse, festet de ikke lit til kvinnenes budskap. F\u00f8rst ved synet av den tomme graven og i m\u00f8te med den oppstandne, forstod de og trodde.<\/p>\n

Thomas n\u00f8yde seg heller ikke med de andres vitnesbyrd ved tilbakekomsten i disippelfellesskapet. Han m\u00e5tte selv se og unders\u00f8ke. “F\u00e5r jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og f\u00e5r jeg ikke legge h\u00e5nden i hans side \u2013 da kan jeg umulig tro det” (Joh 20, 25). Det betyr ikke at Thomas var lunken i sitt forhold til Mesteren. Han kan tvert om v\u00e6re veiviser og plogspiss for oss slik vi ser det i Johannesevangeliet.<\/p>\n

Et av de f\u00f8rste eksemplene er knyttet til hans reaksjon p\u00e5 nyheten om Lasarus\u2019 d\u00f8d. N\u00e5r Jesus forteller disiplene at de skal dra til den s\u00f8rgende familien i Judea, tilbake dit hvor j\u00f8dene nettopp hadde fors\u00f8kt \u00e5 steine ham, blir de rystet. Allikevel erkl\u00e6rer Thomas suverent og p\u00e5 alles vegne: \u00abVi blir ogs\u00e5 med, s\u00e5 vi kan d\u00f8 sammen med ham\u00bb (Joh 11,16).<\/p>\n

Dette utsagnet kommer kort etter Jesu disippelundervisning om at han er den gode hyrde som gir sitt liv for f\u00e5rene (Joh 10, 11). Det kan selvsagt v\u00e6re en sammenheng her, men vi forst\u00e5r allikevel ikke helt Thomas\u2019 uforbeholdne uttalelse om \u00e5 f\u00f8lge Kristus like til d\u00f8den. Som s\u00e5 mange av Jesu ord og gjerninger, f\u00e5r ogs\u00e5 de sin mening f\u00f8rst etter oppstandelsen. P\u00e5 den ene side kan selvsagt Thomas\u2019 ord uttrykke ren fatalisme. Samtidig, hvis Thomas har forst\u00e5tt Jesu l\u00e6re om sin n\u00e6r forst\u00e5ende d\u00f8d, finner vi her et av de f\u00f8rste apostoliske utsagn om villighet til \u00e5 f\u00f8lge Kristus p\u00e5 samme vei.<\/p>\n

Senere oppfordrer han Jesus til \u00e5 utdype denne veien for ham. I avskjedstalen forteller Jesus disiplene at han skal gj\u00f8re i stand et sted for dem. De vet godt hvor han skal g\u00e5 og de kjenner veien. Thomas r\u00f8per allikevel sin trang til \u00e5 g\u00e5 i dybden n\u00e5r han nok engang p\u00e5 alles vegne ber om en mer utf\u00f8rlig forklaring: “Herre, vi vet ikke hvor du g\u00e5r. Hvordan kan vi da vite veien?” (Joh 14, 5) Jesu svar er lysende klart: \u201cJeg er veien, sannheten og livet\u00bb (Joh 14, 6).<\/p>\n

Takket v\u00e6re Thomas\u2019 sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r vi som lesere Herrens egen forklaring. Thomas gj\u00f8r det igjen i sitt m\u00f8te med den oppstandne Kristus. Mens andre av disiplene har m\u00f8tt ham, fester ikke Thomas lit til deres utsagn. I stedet st\u00e5r han steilt p\u00e5 kravet om \u00e5 se og ber\u00f8re s\u00e5rmerkene (Joh 20, 27). Det skjer \u00e5tte dager senere, \u00abom aftenen samme dag, den f\u00f8rste dag i uken\u00bb (Joh 20, 26), da disiplene var samlet bak stengte d\u00f8rer at Jesus kommer til dem.<\/p>\n

Mens Jesu ord i m\u00f8tet med Maria Magdalena p\u00e5skemorgen, var r\u00f8r meg ikke, hold meg ikke tilbake (Joh 20, 17), sier han tvert om til Thomas: \u00abKom hit med din finger, her er mine hender, se selv; kom hit med din h\u00e5nd, og legg den i min side. Og v\u00e6r ikke lenger vantro, men troende\u00bb (Joh 20, 27). Maria Magdalena hadde allerede gjenkjent ham, Thomas gj\u00f8r det f\u00f8rst n\u00e5 med ordene \u00abMin Herre og min Gud\u00bb (Joh 20, 28).<\/p>\n

Gregor den Store p\u00e5peker at Thomas\u2019 vantro har gjort mer for v\u00e5r tro enn troen til de \u00f8vrige disiplene. \u00abIdet han ber\u00f8rer Kristus og vinnes for troen, forsvinner enhver form for tvil og v\u00e5r tro styrkes. Gjennom erkjennelsen av Kristi s\u00e5r blir den tvilende disippelen omdannet til vitne om oppstandelsens realitet.\u00bb Og takket v\u00e6re ham har vi oppn\u00e5dd en s\u00e6rskilt velsignelse for de som kommer til tro uten \u00e5 se. En gave vel verdt ettertanke p\u00e5 en s\u00f8ndag som ogs\u00e5 er viet den guddommelige barmhjertighet.<\/p>\n

Else-Britt Nilsen OP, Katarinahjemmet<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Annen s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden Joh 20, 19-31 \u00c5r C \u00c5tte dager etter oppstandelsen viste Herren seg p\u00e5 nytt for disiplene. Det er evangeliets tema p\u00e5 oktavdagen i p\u00e5sketiden. Denne gang var ogs\u00e5 Thomas der; disippelen som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved Herrens … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3,7,1],"tags":[],"class_list":["post-518","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener","category-prekener-ar-c","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/518","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=518"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/518\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":532,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/518\/revisions\/532"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=518"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=518"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=518"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}