{"id":535,"date":"2013-04-19T06:00:09","date_gmt":"2013-04-19T05:00:09","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=535"},"modified":"2013-04-19T10:25:51","modified_gmt":"2013-04-19T09:25:51","slug":"vi-kjenner-ham-pa-stemmen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=535","title":{"rendered":"Vi kjenner Ham p\u00e5 stemmen"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/Den-gode-hyrde-mosaikk-Ravenna.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-medium wp-image-544\" alt=\"Den gode hyrde, mosaikk, Ravenna\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/Den-gode-hyrde-mosaikk-Ravenna-300x236.jpg\" width=\"300\" height=\"236\" srcset=\"https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/Den-gode-hyrde-mosaikk-Ravenna-300x236.jpg 300w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/Den-gode-hyrde-mosaikk-Ravenna-380x300.jpg 380w, https:\/\/www.opdacia.org\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/Den-gode-hyrde-mosaikk-Ravenna.jpg 500w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><a title=\"Liturgiske tekster til 4. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, \u00e5r C\" href=\"http:\/\/liturgi.info\/P4c\">4. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, den gode hyrdes s\u00f8ndag (Joh 10, 27-30)<\/a><\/p>\n<p>Jesus sier: Mine f\u00e5r h\u00f8rer min stemme; jeg kjenner dem, og de f\u00f8lger meg. Dette sier han fordi han som er Guds Ord, han er ogs\u00e5 Guds r\u00f8st. Et ord kan skrives med bokstaver og leses, men slik har det seg ikke med Jesus, Guds Ord. Han er et ord som tales og som h\u00f8res. Jesus er Guds r\u00f8st, en r\u00f8st som lyder, ikke med bulder og brak, men som tales stille i menneskets indre, en r\u00f8st vi kjenner igjen, akkurat som n\u00e5r vi sier til en venn: \u201dJeg kjente deg p\u00e5 stemmen\u201d. Det som tales, og den som taler, er derfor \u00e9n og samme sak; ordet og r\u00f8sten er \u00e9n og den samme. Ordet som tales, er viktig, men enda viktigere er det \u00e5 gjenkjenne den som taler, p\u00e5 stemmen. Derfor sier v\u00e5r Hyrde: <i>Mine f\u00e5r h\u00f8rer min r\u00f8st.<\/i><!--more--><\/p>\n<p>Gud taler til mennesket. Dersom vi setter oss ned og tenker saken igjennom, er dette h\u00f8yst forunderlig. Hvorfor skulle Gud tale til mennesket? Hvorfor kunne han ikke forbli urg\u00e5ten og la mennesket forbli hvor det er, med sin undring og sin higen, slik det s\u00e5 ofte og s\u00e5 lenge var tilfellet? Noe svar finner vi ikke p\u00e5 dette hvorfor, like lite som vi noen gang f\u00e5r svar p\u00e5 hvorfor noe eksisterer i det hele tatt. Hvorfor er noe, hvorfor er ikke alt intet? Det eneste svar vi kan finne p\u00e5 eksistensens mysterium, er det som er blitt oss \u00e5penbart, nemlig at det ene og alene er Guds godhet som gj\u00f8r at alt eksisterer.<\/p>\n<p>Ene og alene Guds godhet er det ogs\u00e5 som gj\u00f8r at han taler til oss mennesker. Gud meddeler seg. Han meddeler ikke en viten eller en kunnen f\u00f8rst og fremst, han meddeler seg fordi han vil n\u00e5 frem til menneskets hjerte. Han formidler ikke kunnskap om universets opphav \u2013 det har han overlatt til mennesket selv \u00e5 utgrunne \u2013 han sier: \u201dDette har jeg gjort, av godhet.\u201d<\/p>\n<p>Gud formidlet sitt ord til menneskene p\u00e5 mangfoldig vis. Han talte til mennesket gjennom dets religi\u00f8se lengsel, for det var han som la ned i mennesket den uro St. Augustin taler om: \u201dDu har skapt oss til deg, og v\u00e5rt hjerte er urolig til det hviler i deg.\u201d<\/p>\n<p>Gud talte til v\u00e5re fedre Israels folk, og Guds tale ble skrevet ned i b\u00f8ker. I de siste tider talte han til sine apostler gjennom Ordet, gjennom S\u00f8nnen, og disse Guds sendemenn drog ut i all verden og formidlet talen videre. Men det er noe underlig med dette ordet, for det er et ord som ikke bare skal h\u00f8res med h\u00f8rselssansen og s\u00e5 formidles til hjernen, det er et ord som skal h\u00f8res like meget, ja, kanskje f\u00f8rst og fremst, av hjertet. Guds ord h\u00f8res med hjertet.<\/p>\n<p>Sist s\u00f8ndag h\u00f8rte vi det vakre evangeliet om Jesus som viste seg ved Galileasj\u00f8en. Vi h\u00f8rte at da disiplene hadde fisket hele natten og trette og oppgitte n\u00e6rmet seg bredden i gryningen, s\u00e5 de en skikkelse st\u00e5 inne p\u00e5 stranden. De s\u00e5 alle sammen at det stod noen der, for ingen av dem var svaksynte, s\u00e5 vidt vi vet, men det var en som s\u00e5 hvem det var, nemlig Johannes, den disippel Jesus elsket, og han sa: <i>Det er Herren.<\/i> Alle s\u00e5 med \u00f8ynene, men Johannes s\u00e5 med hjertet, og med sitt hjerte, som var fullt av den kj\u00e6rlighet Jesus hadde skjenket ham, var han i stand til \u00e5 se og si: <i>Det er Herren.<\/i><\/p>\n<p>Slik har det seg ogs\u00e5 med \u00e5 h\u00f8re Guds Ord. Alle kan lese Guds ord, det er skrevet og trykt i millioner av eksemplarer rundt om i verden, vi kan ogs\u00e5 h\u00f8re det opplest, enten det n\u00e5 er i kirkene eller andre steder, men for \u00e5 forst\u00e5 det, er det ikke nok \u00e5 lese det med \u00f8ynene eller h\u00f8re det med \u00f8rene, Guds Ord m\u00e5 leses med hjertet og h\u00f8res med hjertet. Derfor er det v\u00e5r Hyrde sier: <i>Mine f\u00e5r h\u00f8rer min r\u00f8st.<\/i><\/p>\n<p>Denne \u00e5ndelige h\u00f8rselssans, som er helt annerledes enn den fysiske, er en gave, den er den Hellige \u00c5nds gave. Det hjertet som h\u00f8rer og ser, det er det kj\u00f8tthjertet Gud lovet gjennom profeten: Jeg skal rive stenhjertet ut av dem, og gi dem er kj\u00f8tthjerte i stedet. Stenhjertet kan for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 lese og h\u00f8re Gud Ord, og si: \u201dS\u00e5 er det skrevet i Guds Ord\u201d. Men stenhjertet kan ikke lese Guds Ord ved hjelp av Guds Ords \u00c5nd, det er det bare kj\u00f8tthjertet som kan, og det er ved Guds \u00c5nd som bor i v\u00e5re hjerter at vi kan gjenkjenne den elskede og si: \u201dDet er Hyrden som taler, vi kjenner ham p\u00e5 stemmen.\u201d<\/p>\n<p>Dette har seg slik fordi Guds Ord ble skrevet ved Guds \u00c5nd \u2013 Den hellige skrift er inspirert eller \u201dinnblest\u201d av Guds \u00c5nd, som det het i de gamle oversettelsene. Det er den Hellige \u00c5nd som er opphav til Guds Ord, og for \u00e5 kunne h\u00f8re Guds Ord m\u00e5 vi h\u00f8re det ved hjelp av den Guds \u00c5nd som bor i v\u00e5re hjerter.<\/p>\n<p>Guds Ord er ikke stentavler som overleveres fra generasjon til generasjon som et arvestykke, Guds Ord er det levende ord som Kirkens Herre taler sakte til Kirken, sin brud, og det er hun, Kirken, som i kraft av den Hellige \u00c5nd som bor i henne, er i stand til \u00e5 si: \u201dDet er Herren, jeg kjenner min brudgom p\u00e5 stemmen.\u201d<\/p>\n<p>Troen kan ikke formidles ved det skrevne ord alene, troen m\u00e5 formidles ved levende stemmer. Apostlene sendte sine brev ut i verden, men f\u00f8rst og fremst reiste de selv rundt og forkynte det levende ord med levende r\u00f8st. Og da deres r\u00f8ster forstummet, sendte de andre ut i sitt sted, slik at ogs\u00e5 disse kunne vitne ved sin forkynnelse og ved sitt liv og si: \u201dS\u00e5 sier Herren\u201d. Dersom disse hyrders stemmer er en gjenklang av Hyrdens stemme, da kan Kirken, Kristi brud, gi deres forkynnelse sin tilslutning og si: \u201dDet er Herren. Jeg kjenner ham p\u00e5 stemmen\u201d.<\/p>\n<p><i>Per Bj\u00f8rn Halvorsen OP (1939 &#8211; 2007), St Dominikus kloster, Oslo<\/i><\/p>\n<p><i>Teksten er hentet fra prekensamlingen \u201dKjenn din verdighet \u2013 en dominikaners prekener\u201d (Forlaget Press 2005).<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>4. s\u00f8ndag i p\u00e5sketiden, den gode hyrdes s\u00f8ndag (Joh 10, 27-30) Jesus sier: Mine f\u00e5r h\u00f8rer min stemme; jeg kjenner dem, og de f\u00f8lger meg. Dette sier han fordi han som er Guds Ord, han er ogs\u00e5 Guds r\u00f8st. Et &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=535\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-535","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-c"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/535","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=535"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/535\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":562,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/535\/revisions\/562"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=535"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=535"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}