P\u00e5 festen for den hellige Katarina av Siena<\/p>\n
Kol 1,24-29, Joh 7, 14-18.37-39<\/p>\n
“Gud er et barmhjertig speil”, sier Katarina – han lar oss se oss selv som vi er – \u00e6rlig og usminket, samtidig som han lar oss se den uendelige kj\u00e6rlighet han har til sin skapning – i Guds speil ser vi v\u00e5re svakheter og begrensninger, men ogs\u00e5 v\u00e5r verdighet og v\u00e5r skj\u00f8nnhet, alt i Guds barmhjertige lys –<\/p>\n
Om denne Guds kj\u00e6rlighet sier hun at Gud n\u00e6rmest er gal av kj\u00e6rlighet til sin skapning, at han renner over av kj\u00e6rlighet, miskunn og godhet og skaper av pur kj\u00e6rlighet og aldri, aldri holder opp med \u00e5 elske sin skapning \u2013<\/p>\n
Menneskets gjensvar p\u00e5 denne Guds vanvittige kj\u00e6rlighet, er driften, lengselen etter Gud – det hellige begj\u00e6r<\/span> som Katarina kaller det.<\/p>\n Og hun sier videre om Gud: du er i sannhet et bunnl\u00f8st hav, jo mer jeg s\u00f8ker deg, jo mer finner jeg, og jo mer jeg finner, jo mer s\u00f8ker jeg – min sjel \u00a0t\u00f8rster etter deg, o, evige treenighet, og det er i ditt lys at sjelen vil se deg, du som er lyset.<\/i><\/p>\n Men v\u00e5r t\u00f8rst etter Gud er ingenting sammenlignet med Hans t\u00f8rst etter oss \u2013<\/p>\n Et menneske som vet seg elsket, er et sterkt menneske. Ingenting styrker menneskeverdet mer enn nettopp det \u00e5 vite seg elsket<\/span> – og denne kj\u00e6rligheten er sterk<\/span> – i H\u00f8ysangen sammenlignes den med havets mektige brenning \u2013med en \u00a0voldsom kraft og intensitet.<\/p>\n Samtidig er den ogs\u00e5 mild, barmhjertig, sk\u00e5nsom –<\/p>\n Katarina avslutter alle sine brev med et \u00a0\u2013 milde Jesus, Jesus kj\u00e6rlighet \u2013<\/p>\n Og nettopp Jesus er han som knytter Skaperen og skapningen sammen. Jesus er Guds egen gave til menneskene, en gave som er ett med giveren.\u00a0 Jesus er derfor veien, broen til Gud. Denne broen er bare ett av bildene Katarina bruker n\u00e5r hun skal beskrive Gud og hans s\u00f8nn, Jesus Kristus. Broen er en gave fra oven, en gave som forener himmel og jord, og som strekker seg fra himmelen til jorden. Straks du setter foten p\u00e5 broen, er du trygg, sier hun, for broen er Kristus –<\/p>\n Katarina – en av Dominikanerordenens store helgener og den kristne mystikks store skikkelser – har en lidenskapelig kj\u00e6rlighet til Jesus Kristus, og hennes \u00e5ndelige vei er en gradvis innf\u00f8ring i Kristusmysteriet.<\/p>\n Som seks\u00e5ring ser Kristus over br\u00f8drenes kirke i Siena og mottar hans velsignelse, og fra da av vil hun leve bare for ham – Siden blir hennes forening med Kristus alt inderligere like til hun i voksen alder mottar stigmata, Jesu s\u00e5rmerker, som et tegn p\u00e5 den fullkomne identifikasjonen med ham.<\/p>\n Vi h\u00f8rer om hennes mystiske bryllup hvor Kristus tar henne til ekte, at Kristus gir henne sitt eget hjerte, og at hun drikker av s\u00e5ret i hans side. For Katarina er enheten med<\/span> Kristus samtidig en enhet i<\/span> Kristus og f\u00f8lgelig en enhet med alle mennesker.<\/p>\n Katarinas mystikk er sentrert om Kristus, og den er helt og fullt “kirkelig”. Den leder ikke bort fra fellesskapet, men enda dypere inn i det. Solidariteten, med-lidelsen med mennesker i n\u00f8d, all slags n\u00f8d, og den n\u00e6rmest lidenskapelige trangen til \u00e5 dele Guds frelse med andre, st\u00e5r helt sentralt i Katarinas skrifter og er sterkt tilstede i hennes liv og virke. Det var Kirkens oppgave \u00e5 fortsette Kristi oppdrag p\u00e5 jorden, og bildet p\u00e5 det er den korsfestede Jesus Kristus som gir sitt liv p\u00e5 korset av kj\u00e6rlighet til og barmhjertighet med menneskene. Katarina vil det samme.<\/p>\n Hun ser p\u00e5 Kristus som en venn hun kan betro sine innerste tanker og hemmeligheter til. N\u00e5r hun ba, avsluttet hun gjerne med et “\u00c6re v\u00e6re Faderen, og deg, og den hellige \u00e5nd”. Og i et av sine mange brev til paven i Avignon, Gregor XI, som vegret seg for \u00e5 vende tilbake til Roma, – en by som var skitten og urolig og hvor sykdommer og kriminalitet florerte – g\u00e5r hun i rette med “Kristus p\u00e5 jorden” p\u00e5 vegne av “Kristus i himmelen”! En samtidig dikter sier om henne at hun var “full av Kristus” – fra issen helt ned i fots\u00e5lene”.\u00a0 Det Paulus sier om seg selv at “det ikke lenger er jeg som lever, men Kristus som lever i meg”, kan sies om Katarina. Eller som det heter i dagens f\u00f8rste lesning: \u00e5 la hans ord f\u00e5 utfolde seg fullt ut i blant oss, slik at vi n\u00e5r frem til det modne, det fullvoksne menneske i Kristus –<\/p>\n Hvordan kommer man dit? Katarina vil si: Ved \u00e5 g\u00e5 inn i den indre cellen, grave seg frem til kilden i ditt innerste, kilden som er Gud – alle tings opphav og opprettholder. “Den som tror p\u00e5 meg, fra hans indre skal det renne elver av levende vann”, h\u00f8rte vi i dagens evangelium – Det krever at du graver dypt, ikke lar deg stoppe av hindringer, av det som er i veien – det vil si: deg selv, det gamle menneske, men fortsetter – og blir i kilden.<\/p>\n “V\u00e6r som en konka, et kar, som st\u00e5r i kilden og som stadig er fullt uansett hvor mange som henter vann der”, sier hun, og bruker et annet velkjent bilde fra omgivelsene. Bli i kilden, bli i Gud –<\/p>\n Og hva l\u00e6rer hun? Hva ser hun i kilden, i speilet – jo:<\/p>\n Jeg er begrenset – og har stor verdighet<\/p>\n jeg er liten – og er elsket<\/p>\n jeg er ufullkommen – og er vakker<\/p>\n jeg er syndig – og er tilgitt<\/p>\n “I meg selv er jeg intet, det er Gud som er”, sier hun ogs\u00e5.<\/p>\n Den som m\u00e5tte tro at vi her har \u00e5 gj\u00f8re med en selvutslettende og servil person, m\u00e5 tro om igjen – For \u00e5 kjenne oss selv, m\u00e5 vi kjenne Gud, – og omvendt: for \u00e5 kjenne Gud, m\u00e5 vi kjenne oss selv, og gjennom denne selv-kunnskapen kan vi ogs\u00e5 kjenne – og elske – andre.<\/p>\n Det ikke overfladisk selv-realisering som er Katarinas m\u00e5l, men virkeliggj\u00f8ringen av gudsbildet i henne selv og i alle mennesker. Bli ham lik som har skapt oss – Han som er “Den som ER”, og som vi har v\u00e5r eksistens fra.<\/p>\n Da m\u00e5 man la sitt eget ego fare – gi slipp p\u00e5 oss selv, den vi helst vil v\u00e6re, og kanskje ogs\u00e5 der vi helst vil v\u00e6re. Slik Katarina m\u00e5tte, da Gud kalte henne ut i aktiv tjeneste mens hun selv helst ville tilbringe tiden i det stille og skjulte i b\u00f8nn og kontemplasjon. Gud kaller ogs\u00e5 oss ut av komfortsonen, ut av det bekvemme, det behagelige og forutsigbare – hvor vi ikke blir forstyrret – for \u00e5 forkynne Guds Ord.<\/p>\n Katarinas liv er et vitnesbyrd om at Gud er nok – Guds Ord er nok til \u00e5 fylle et liv til randen, til \u00e5 gi mening og retning i tilv\u00e6relsen – til \u00e5 gi liv i overflod.<\/p>\n La oss p\u00e5 den hellige Katarinas eksempel be om at ogs\u00e5 vi tar imot Ordet og blir Ordets tjenere og slik bidrar til \u00e5 spre Hans herlighets lys i verden.<\/p>\n Sr. Anne Bente Hadland<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" P\u00e5 festen for den hellige Katarina av Siena Kol 1,24-29, Joh 7, 14-18.37-39 “Gud er et barmhjertig speil”, sier Katarina – han lar oss se oss selv som vi er – \u00e6rlig og usminket, samtidig som han lar oss se … Les videre