{"id":616,"date":"2013-05-24T05:27:44","date_gmt":"2013-05-24T04:27:44","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=616"},"modified":"2013-05-24T11:41:55","modified_gmt":"2013-05-24T10:41:55","slug":"trinitatis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=616","title":{"rendered":"Trinitatis"},"content":{"rendered":"

\"Trinity\"<\/a>Trieiningss\u00f8ndag<\/a><\/p>\n

Br\u00f8r og systre! Kvifor har kyrkja eit dogme, ei trussetning, om at Gud er treeining? Er ikkje det \u00e5 gjere Gud for komplisert? Svaret er: Fordi Gud er s\u00e5 komplisert, fordi Gud er slik! Fordi Skrifta og den apostoliske trua lar Gud tre fram slik. Dogmet er der ikkje for \u00e5 forklare og rasjonalisere. Tvertom: Dogmet held fast det som er sagt om Gud, lar det st\u00e5, nettopp for ikkje \u00e5 falle for freistinga til \u00e5 forenkle og forflate. Dogmet er nettopp ikkje ein trussel, men eit vern om mysteriet! Slik er Bibelens bilde av Gud:<\/p>\n

Han er \u00e9in. Gud som bur i eitt ljos der ingen kan kome. Han er Faderen, som f\u00f8der Sonen; han er Sonen som er f\u00f8dt av Faderen, Sonen, Ordet som var i opphavet hos Gud, den einborne som er Gud, og som er i Faderens fang, Gud av Gud, ljos av ljos; han er Anden, som er ein levande person, Talsmannen, Sanningsanden, som g\u00e5r ut fr\u00e5 Faderen og Sonen, som er Herre og livgjevar.<\/p>\n

Slik er Gud \u2013 ein levande Gud! Ja, at han openberrar seg som den Treeininge, viser nettopp til fulle det som alt patriarkane visste: Gud er ein levande Gud. Han er den som mange menneske har m\u00f8tt som den levande, slik Pascal hadde dei innsydd i frakkeslaget sitt, etter sitt underfulle m\u00f8te med Herren: -Eld! Han er ikkje guden \u00e5t filosofane, han er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud! Pascal hadde m\u00f8tt\u00a0 Israels Gud, El Sjaddai, den allmektige Gud, El Elohim, den h\u00f8gste Gud.<\/p>\n

Gud er ikkje eit \u201dprinsipp\u201d, han er ein Gud som elskar, som vil, som lid, som harmast, som ser og h\u00f8yrer og b\u00f8nh\u00f8yrer. Han er ein Gud som involverer seg i verda, i mennesket \u2013 heilt til det \u00e5 gjere seg til eitt med oss, ja: bu i oss. Faderen og Sonen skal kome og ta bustad i dei truande, seier Jesus og i den andre lesinga h\u00f8yrde vi: \u201dden \u00c5nd dere har f\u00e5tt, gir dere rang som barn, den f\u00e5r oss til \u00e5 rope: \u201dAbba, Far! \u00c5nden selv forener seg med v\u00e5r egen \u00e5nd for \u00e5 bevitne at vi er Guds barn!\u201d<\/p>\n

Gud er ein Gud som kjem til oss, som openberrar seg. Ein som talar ut or elden, ein Gud som v\u00e9l seg ut eit folk og f\u00f8rer det gjennom historia, i den gamle og den nye pakta,\u00a0 i Israel og i kyrkja.<\/p>\n

Br\u00f8r og systre, Gud er treeining, han er levande. Han kjem til oss, han bryt gjennom alle hinder og kjem tilbake ogs\u00e5 til denne tida, til dette samfunnet. Eg opplever det, som preikebror, nettopp som eit kall \u00e5 seie til dette folket der trua p\u00e5 Gud er blitt s\u00e5 frustrert: \u201dS\u00e5 skal du vite og og legge deg p\u00e5 sinne at Herren er Gud, b\u00e5de oppe i himmelen og nede p\u00e5 jorden, han og ingen annen\u201d.<\/p>\n

Den levande Gud, den treeinge Gud, kan ikkje gripast reint teoretisk. Han opplyser v\u00e5r tanke, han har ein plass der ogs\u00e5, det jo han som han gitt oss evna til \u00e5 tenkje; men den levande Gud m\u00f8ter oss gjennom livet, trua er ein praksis. N\u00e5r han openberrar seg p\u00e5 Sinai berg, seier han, som vi h\u00f8yrde: \u201dDu skal holde hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag\u201d. Han gir folket sitt ein veg \u00e5 g\u00e5. Og n\u00e5r han openberrar seg p\u00e5 fjellet i Gallilea, himmelfartens berg, seier han i evangeliet: \u201dDra\u00a0 derfor ut og gj\u00f8r alle folkelag til disipler, ved \u00e5 d\u00f8pe dem til Fadrens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn, og ved \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 overholde alt det jeg har befalt dere\u201d.<\/p>\n

Kj\u00e6re br\u00f8r og systre, det er n\u00e5r vi lever i dette paktslivet med Gud, ein relasjon av truskap og lydnad, at Gud mysterium opnar seg for oss. Ogs\u00e5 v\u00e5rt eige mysterium, menneskets mysterium. For kva er eit menneske? Guds avbilde, ei treeining av \u00e5nd, sjel og kropp, eit levande, elskande vesen! Vi h\u00f8yrer saman med v\u00e5r Skapar. Guds mysterium er menneskets mysterium. Fyrst i Gud ser vi kven mennesket er. Difor speglar vi oss i dag i han, v\u00e5r skapar, og seier:<\/p>\n

\u00c5 for eit djup av rikdom og visdom og skj\u00f8n hj\u00e5 Gud! Kor uransakelege hans domar er, kor ufattelege hans vegar!
\nAv han og ved han og til han er alle ting. Han skal ha all \u00e6re i all \u00e6ve! Amen.<\/strong><\/p>\n

Arnfinn Haram OP (1948 – 2012)\"Arnfinn\"<\/a>
\n<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Denne preika publiserte broder Arnfinn p\u00e5 bloggen sin – http:\/\/arnfinnharam.wordpress.com\/<\/a> \u00a0– den 7. juni 2009.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Trieiningss\u00f8ndag Br\u00f8r og systre! Kvifor har kyrkja eit dogme, ei trussetning, om at Gud er treeining? Er ikkje det \u00e5 gjere Gud for komplisert? Svaret er: Fordi Gud er s\u00e5 komplisert, fordi Gud er slik! Fordi Skrifta og den apostoliske … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-616","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/616","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=616"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/616\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":631,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/616\/revisions\/631"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=616"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=616"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=616"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}