{"id":677,"date":"2013-07-27T06:00:11","date_gmt":"2013-07-27T05:00:11","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=677"},"modified":"2013-07-19T00:45:12","modified_gmt":"2013-07-18T23:45:12","slug":"en-hellig-viking","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=677","title":{"rendered":"En hellig viking"},"content":{"rendered":"<p><a title=\"Lenke til liturgiske tekster for olsok\" href=\"http:\/\/liturgi.info\/Jul29.1\">Olsok<\/a><\/p>\n<p>I middelalderen ble Olav den hellige regnet som Nordens st\u00f8rste og viktigste helgen. Han<a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/06\/Olav-antemensalet.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright size-full wp-image-691\" alt=\"Olav-antemensalet\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/06\/Olav-antemensalet.jpg\" width=\"240\" height=\"210\" \/><\/a> ble \u00e6ret fra Finland i \u00f8st til F\u00e6r\u00f8yene og Island i vest, ja, ogs\u00e5 utenfor Nordens grenser ble kirker viet til hans \u00e6re. Da normannerne kom som korsfarere til Det hellige land, malte de hans bilde p\u00e5 en av s\u00f8ylene i selveste F\u00f8dselskirken i Betlehem. Hans grav i Nidaros var Europas tredje st\u00f8rste valfartssted, og utallige er de pilegrimer fra hele Europa som slet seg den tunge og vanskelige vei over Dovrefjell for \u00e5 s\u00f8ke hjelp for sine lidelser ved helgenkongens grav.<!--more--><\/p>\n<p>I v\u00e5re dager har man av og til inntrykk av at Olavsfeiringen, ogs\u00e5 for katolikker delvis, er et stykke middelalderlig folklore som feires uten at man helt skj\u00f8nner den religi\u00f8se betydningen av denne feiringen. Ja, det virker som om det er en utbredt oppfatning at Olavs helligk\u00e5ring n\u00e6rmest skulle bero p\u00e5 en misforst\u00e5else, at han var en brutal viking som ikke var noen skikkelig helgen. Alt dette skyldes en gedigen undervurdering av middelalderkirkens religi\u00f8se innsikt.<\/p>\n<p>Da biskop Grimkjell erkl\u00e6rte Olav for en hellig mann \u00e5 v\u00e6re, skjedde dette etter \u00e5 ha r\u00e5dspurt folket og kleresiet, i samsvar med tidens skikk i slike saker. Det er i denne sammenheng, i forbindelse med helgenk\u00e5ringer, at uttrykket &#8220;vox populi, vox Dei&#8221; (folkets r\u00f8st, Guds r\u00f8st) har sin egentlige mening. P\u00e5 denne tiden skjedde alle helgenk\u00e5ringer lokalt. F\u00f8rst over hundre \u00e5r senere ble helgenk\u00e5ringer et privilegium paven krevde for seg alene.<\/p>\n<p>Grunnen til at Olav s\u00e5 fort etter sin d\u00f8d ble regnet for hellig, var for det f\u00f8rste at hans d\u00f8d ble sett p\u00e5 som en martyrd\u00f8d. Olav hadde i sitt liv kjempet for innf\u00f8ringen av den kristne tro i Norge. Ham, som andre konger i samme situasjon, var apostolatet blitt overdratt &#8211; kongen var apostel, og han ut\u00f8vde sitt apostolat med kongelige metoder. Allerede p\u00e5 slutten av 500-tallet hadde pave Gregor den store trukket opp prinsippene for det kongelige \u00a0apostolat i et brev til den engelske konge Ethelbert av Kent, hvor paven sier:<\/p>\n<p><em>Grunnen til at den allmektige Gud opph\u00f8yer gode menn til \u00e5 styre over folkeslag, er for \u00e5 kunne gi sin n\u00e5des gaver til alle dem de styrer over. Vi vet at dette er tilfelle med det engelske folk som du s\u00e5 \u00e6rerikt regjerer, slik at han kan velsigne ditt folk ogs\u00e5 ved hjelp av de gode gaver han gir deg. Derfor, min ber\u00f8mte s\u00f8nn, m\u00e5 du nidkj\u00e6rt ta vare p\u00e5 den n\u00e5de Gud har gitt deg, og beflitte deg p\u00e5 \u00e5 utbre den kristne tro blant de folk du har ansvar for. La deres omvendelse v\u00e6re din fremste bekymring; undertrykk avgudsdyrkelse og \u00f8delegg deres helligdommer, hev dine unders\u00e5tters moralske standard ved ditt eget daddelfrie liv, i det du oppmuntrer, advarer, overtaler, refser og gir dem et eksempel ved dine egne gode gjerninger. Gud vil utvilsomt gi deg din bel\u00f8nning i himmelen dersom du trofast forkynner hans navn og hans sannhet p\u00e5 jorden; og han hvis \u00e6re du s\u00f8ker og fremmer blant dine folk, vil gj\u00f8re ditt navn \u00e6rerikt for kommende slekter.<\/em><\/p>\n<p>Allerede keiser Konstantin den store var av tidens biskoper blitt hyllet som <em>isap\u00f3stolos<\/em>, som &#8220;apostlenes likemann&#8221;, ja til og med som &#8220;den trettende apostel&#8221;. Kong Olav Haraldsson ut\u00f8vde denne samme typen apostolat da han innf\u00f8rte kristendommen i Norge. Hans metoder kan av og til p\u00e5 oss virke harde, men de var i samsvar med kongers m\u00e5te \u00e5 styre p\u00e5, og for\u00f8vrig ogs\u00e5 i samsvar med de prinsipper som allerede pave Gregor hadde trukket opp.<\/p>\n<p>Men det dype kristne ideal er allikevel ikke den kongelige apostel, men n\u00e6rmest det motsatte, nemlig martyren &#8211; den som gir det ytterste bevis p\u00e5 troen p\u00e5 Kristus, den som gir sitt liv, det kostbareste et menneske har, heller enn \u00e5 svikte Kristus. Martyren er den som tar Kristi ord i evangeliet p\u00e5 alvor: &#8220;Den som setter livet til for min skyld, han skal finne det igjen.&#8221; I tiltro til de ordene g\u00e5r martyren i d\u00f8den, og i beundring og takknemlighet har kirken helt fra begynnelsen av \u00e6ret martyrene som mennesker som var helt fylte av Den Hellige \u00c5nd, uten hvilken ingen kan bekjenne: &#8220;Jesus er Herre&#8221;, slik som Apostelen sier.<\/p>\n<p>Det var ikke fordi Olav vant land og riker at kirken erkl\u00e6rte ham for \u00e5 v\u00e6re hellig. Det var ikke engang fordi han la seg opp fortjenester i Guds og kirkens \u00f8yne ved \u00e5 innf\u00f8re kristendommen i landet at en slik \u00e6re ble ham til del. Nei, det var fordi han d\u00f8de for den tro han hadde forkynt, at han ble erkl\u00e6rt hellig, og fordi Gud selv har stadfestet dette ved de mirakler som skjedde ved hans grav. Olav bekjente inntil d\u00f8den, og Gud vitnet om at han godtok hans bekjennelse. Det var dette som gjorde s\u00e5 sterkt et inntrykk at til og med hans fiender omvendte seg.<\/p>\n<p>Olavsfeiringen er ikke et stykke folklore. Olavsfeiringen har en dyp religi\u00f8s betydning. Riktignok er det s\u00e5 at helgendyrkelsen har kunnet gi anledning til b\u00e5de misforst\u00e5else og skandale, men dypest sett er helgenfeiringen ikke noe annet enn en bekjennelse av frelsens realitet. Frelse er ikke et eller annet luftig og fint, frelsen er en virkelighet som finner sted i mennesker, slik at ikke bare deres sjel blir frelst, men ogs\u00e5 deres legemer. Relikviekulten kan gi seg direkte avskyelige utslag, men dypest sett er den ikke annet enn en bekjennelse av troen p\u00e5 kj\u00f8dets oppstandelse. At helgener, autentiske trosvitner fremst\u00e5r i et land, betyr at kristentroen virkelig har festet rot i det landet. Denne tro som var s\u00e5 sterk i kong Olav, har da ogs\u00e5 for all tid etter ham preget v\u00e5rt land og folk. M\u00e5tte den ogs\u00e5 i fremtiden fortsette \u00e5 vise slik styrke.<\/p>\n<p><i>Per Bj\u00f8rn Halvorsen OP (1939 \u2013 2007), St Dominikus kloster, Oslo<a href=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/06\/Per-Bj\u00f8rn.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright size-full wp-image-692\" alt=\"Per Bj\u00f8rn\" src=\"http:\/\/dacia.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2013\/06\/Per-Bj\u00f8rn.jpg\" width=\"195\" height=\"246\" \/><\/a><\/i><\/p>\n<p><i>Teksten er hentet fra samlingen \u201dKatolske prekener\u201d (St. Olav Forlag 1989).<\/i><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Olsok I middelalderen ble Olav den hellige regnet som Nordens st\u00f8rste og viktigste helgen. Han ble \u00e6ret fra Finland i \u00f8st til F\u00e6r\u00f8yene og Island i vest, ja, ogs\u00e5 utenfor Nordens grenser ble kirker viet til hans \u00e6re. Da normannerne &hellip; <a href=\"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=677\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-677","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/677","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=677"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/677\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":763,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/677\/revisions\/763"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=677"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=677"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=677"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}