{"id":722,"date":"2013-07-18T23:12:12","date_gmt":"2013-07-18T22:12:12","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=722"},"modified":"2013-07-19T13:42:20","modified_gmt":"2013-07-19T12:42:20","slug":"den-nodvendige-roen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=722","title":{"rendered":"Den n\u00f8dvendige roen"},"content":{"rendered":"

16. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r (C), Luk. 10, 38-42<\/a>\u00a0 \"Fjellvann<\/a><\/p>\n

De aller fleste av oss opplever at livet er hektisk. Vi l\u00f8per fra det ene til det andre, og klager over hvor tr\u00f8tte vi er og hvor liten tid vi har. Mange opplever det som et paradoks at jo flere hjelpemidler vi f\u00e5r til r\u00e5dighet, desto travlere blir det.<\/p>\n

P\u00e5 sin m\u00e5te er Jesus opptatt av det samme sp\u00f8rsm\u00e5let i fortellingen om Marta og Maria. Marta, som har invitert Jesus hjem til seg, ser det naturligvis som sin oppgave \u00e5 stelle i stand for gjesten sin. Det er uendelig lett \u00e5 forst\u00e5 at hun blir irritert p\u00e5 s\u00f8steren som i tilsynelatende distraksjon unndrar seg vertsforpliktelser som ikke er til \u00e5 unng\u00e5. Det er lett \u00e5 st\u00f8tte Marta i konflikten med Maria.<\/p>\n

Men Jesus gj\u00f8r ikke det. Det betyr ikke at han misliker det m\u00e5lrettede engasjement. Tvert imot. Legg merke til at fortellingen om den barmhjertige samaritan er plassert like f\u00f8r fortellingen om Marta og Maria. Igjen og igjen viser Jesus i Lukasevangeliet et frapperende engasjement for de fattige og utst\u00f8tte – og viktigheten av \u00e5 tjene dem som er i n\u00f8d.<\/p>\n

Likevel byr han Marta \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig og bevare roen. Hvorfor? Antagelig finner vi svaret om vi fortsetter \u00e5 lese samme kapittel i Lukasevangeliet. Rett etter v\u00e5r fortelling g\u00e5r Jesus av sted for \u00e5 be, og deretter forteller han disiplene om b\u00f8nnens velsignelser. Vi f\u00e5r vite at det er b\u00f8nnen som skal styre v\u00e5re handlinger. V\u00e5r virksomhet blir altfor grunn og overfladisk om den ikke samstemmes med Guds eget engasjement for verden.<\/p>\n

Det som Jesus kritiserer hos Marta, er ikke hennes arbeid eller tjeneste, men hennes opphisselse og uro. Middelet var blitt viktigere enn m\u00e5let. Det viktigste for Marta var ikke lenger \u00e5 tjene, men \u00e5 lykkes med hennes<\/em> eget prosjekt. Fortellingen om Marta og Maria utfordrer oss til \u00e5 unng\u00e5 forvekslingen mellom middelet og m\u00e5let. Bare ett m\u00e5l er n\u00f8dvendig for oss: \u00e5 tjene Herren. Vi skal ikke bruke Herren for \u00e5 oppn\u00e5 v\u00e5re egne personlige ambisjoner og prosjekter.<\/p>\n

Kanskje du er p\u00e5 ferie disse dagene? I v\u00e5rt moderne samfunn er ferie en tid for \u00e5 lade opp batteriene for \u00e5 v\u00e6re i form til \u00e5 ta fatt p\u00e5 arbeidet igjen. Det er sikkert n\u00f8dvendig, men ikke nok. Det kan skje ogs\u00e5 i ferien at vi blir som Marta; for eksempel med v\u00e5r ustanselige bruk av mobiltelefon og sosiale medier.<\/p>\n

Dagens samfunn med alle de kravene som stilles, gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 komme til ro. Tenker vi oss om, oppdager vi at det bare er noe tull at vi m\u00e5 v\u00e6re i virksomhet ustanselig. Vi er uvant med stillhetens \u00e5ndelige terapi. Det verste av alt er at jo mer aktive vi blir, desto flinkere blir vi til \u00e5 argumentere for v\u00e5r aktivitet. Vi finner alltid grunner for \u00e5 slite oss ut.<\/p>\n

Slik levde ikke Jesus. Han levde i en rytmisk veksling mellom aktivitet og tilbaketrukkenhet. Stadig h\u00f8rer vi at han trakk seg unna folkemengden for \u00e5 be. Har vi st\u00f8rre og viktigere oppgaver enn han hadde? Gud venter t\u00e5lmodig p\u00e5 at vi skal slippe taket, v\u00e6re tause og la stillheten skylle gjennom bevisstheten som b\u00f8lger av krystallklart vann.<\/p>\n

God sommer.<\/p>\n

Joseph Mulvin OP, St. Dominikus kloster, Oslo \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\"Kristus<\/a> \"Joseph<\/a><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

16. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r (C), Luk. 10, 38-42\u00a0 De aller fleste av oss opplever at livet er hektisk. Vi l\u00f8per fra det ene til det andre, og klager over hvor tr\u00f8tte vi er og hvor liten tid vi … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-722","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-c"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/722","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=722"}],"version-history":[{"count":22,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/722\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":741,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/722\/revisions\/741"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=722"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=722"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=722"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}