Lesninger: 23. s<\/i>\u00f8<\/i>ndag i det alminnelige kirke<\/i>\u00e5<\/i>r<\/i><\/p>\n
<\/i>I denne perioden av kirke\u00e5ret m\u00f8ter vi Kirkens formaninger for hvordan man skal leve det kristne liv. Forrige s\u00f8ndags tekst handlet om ydmykheten, i dag er det selvfornektelsen vi konfronteres med.<\/p>\n
Jesus sier: “Den som ikke b<\/i>\u00e6<\/i>rer sitt kors og f<\/i>\u00f8<\/i>lger etter meg, han kan ikke v<\/i>\u00e6<\/i>re min disippel.”<\/i> (Luk. 14,27). Dette utsagnet st\u00e5r i sterk motsetning til lignelsen som g\u00e5r like forut for dagens tekst, der husbonden n\u00f8der alt og alle som kan krype og g\u00e5 til \u00e5 bli med p\u00e5 gjestebudet. Forrige uke sto alts\u00e5 himmelens porter p\u00e5 vid vegg. I dag har vi flaks om vi f\u00e5r en fot innenfor. S\u00e5 hvordan skal vi forst\u00e5 dette? Hva mener Kristus egentlig med den radikale selvfornektelsen? Skal vi virkelig hate v\u00e5r far og mor? Hvordan skal vi ta opp v\u00e5rt kors og gi avkall p\u00e5 b\u00e5de materielle goder og absolutt alt?<\/p>\n
Dagens Evangelium er noe S\u00f8ren Kierkegaard ville likt. Den radikale omvendelsen, det store spranget og de svimlende 70.000 favner. Jeg kan formelig kjenne suget i magen. Det er bare det at min hverdag er ikke fylt med radikale himmelsprang. Min hverdag er – hverdagslig. Jeg noterer med tilfredshet at der er varmt vann i dusjen, der er (god) kaffe p\u00e5 bollen, og luft i sykkelhjula. Det er enda til luka i beda i hagen! Hvor blir det av den evangeliske selvfornektelsen n\u00e5r man nyter nyplanta stauder i hagen og ellers rusler fram i den daglige tralten? Hvor blir det av det store korset, i alt det hverdagslige?<\/p>\n
Nylig h\u00f8rte jeg et foredrag som hadde overskriften “Pristerliche Lebenskultur”, som alts\u00e5 satte presters livsstil p\u00e5 agendaen. Her var temaet tilsynelatende det motsatte av selvfornektelse, nemlig anerkjennelse av seg selv. Og foredragsholderen stilte en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l som kunne virke – hverdagslige, men som egentlig var dypt utfordrende:<\/p>\n
– Setter du av tid til \u00e5 finne deg selv i hverdage<\/p>\n
– Hvordan behandler du kroppen din? (Treat your body as your brother\/sister!)<\/p>\n
– Lytter du til deg selv?<\/p>\n
– Hvordan pleier du relasjonen til Gud?<\/p>\n
– Elsker du deg selv som din neste?<\/p>\n
Er dette selvsentrerte, egosentriske sp\u00f8rsm\u00e5l som drar oss bort fra den evangeliske selvfornektelsen? Vel. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene avdekker jo s\u00e5 alt for ofte hvordan vi ikke <\/i>tar vare p\u00e5 oss selv. Det vi m\u00f8ter n\u00e5r vi ser inn i oss selv er jo s\u00e5 alt for ofte det som f\u00f8rer oss bort<\/i> fra Gud og oss selv. Vi m\u00f8ter frykt, avmakt, selvhat og selvforakt, bekymringer, stress og rastl\u00f8shet.Vi m\u00f8ter sorg og smerte som vi tvinger under overflaten gjennom overdrivelser, enten det er snakk om mat, bruk av alkohol, overdrevet mye arbeid, internett-surfing med det som f\u00f8lger med meningsl\u00f8s tidsbruk, av porno og all annen tomhet.<\/p>\n
Men kj\u00e6re venner, vi er ikke kalt til et s\u00e5nt liv. Vi er ikke kalt til oppjagethet og flyktighet. Eller for \u00e5 si det med Romerbrevet: “Guds rike er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om mat eller drikke; det best\u00e5r i rettferdighet, fred og glede i den Hellige \u00c5nd.” (Rm14.17)<\/p>\n
Dette er det Gud \u00f8nsker \u00e5 gi oss. Rettferd, fred og glede. Vi er kalt til \u00e5 vende oss mot Gud, og mot v\u00e5rt sanne jeg. Og dette f\u00f8rer unektelig til kamp. For vi mangler frihet til \u00e5 gj\u00f8re det vi egentlig vil, det som er egentlig godt. Vi kjenner v\u00e5r egen avmakt ovenfor det vi ikke klarer \u00e5 rette p\u00e5, og nettopp dette er det Gud ber oss om \u00e5 gi avkall p\u00e5. Gi slipp, sier Gud. La meg ta h\u00e5nd om det. Eller som vi h\u00f8rte i f\u00f8rste lesning i dag:<\/p>\n
“Vi kan knapt nok tyde de jordiske ting, vi m\u00e5 streve for \u00e5 fatte selv det som er oss n\u00e6rmest. Men det som er i himmelen, hvem kan utforske det? Hvem har fattet din plan, uten at du gav ham visdom og sendte ham din Hellige \u00c5nd fra det h\u00f8ye?” (Visd. 9, 17f.)<\/p>\n
S\u00e5 la oss vende oss til Gud, la oss oppmuntre hverandre til \u00e5 v\u00e6re ansvarlige kristne som gj\u00f8r det ene n\u00f8dvendige, nemlig \u00e5 la Gud f\u00e5 virke i oss og gjennom oss, til v\u00e5r egen og v\u00e5r nestes fred, glede og frelse.<\/p>\n
Og husk: Det er hverdagen som teller. Skal vi holde orden i beda, enten det er i klosterhagen eller i v\u00e5rt indre, s\u00e5 er det den jamne, regelmessige innsatsen som teller mest. Resultatet av innsatsen er kanskje at hverdagen plutselig blir litt mindre hverdagslig.<\/p>\n
I Faderens og S\u00f8nnens og den Hellige \u00c5nds navn. Amen.<\/p>\n
Fr. Haavar Simon OP<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Lesninger: 23. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r I denne perioden av kirke\u00e5ret m\u00f8ter vi Kirkens formaninger for hvordan man skal leve det kristne liv. Forrige s\u00f8ndags tekst handlet om ydmykheten, i dag er det selvfornektelsen vi konfronteres med. Jesus sier: … Les videre