{"id":952,"date":"2013-10-20T00:16:36","date_gmt":"2013-10-19T23:16:36","guid":{"rendered":"http:\/\/opdacia.org\/?p=952"},"modified":"2013-10-20T00:29:07","modified_gmt":"2013-10-19T23:29:07","slug":"hvorfor-skal-vi-be-til-en-gud-som-vet-hva-vi-trenger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.opdacia.org\/?p=952","title":{"rendered":"Hvorfor skal vi be til en Gud som vet hva vi trenger?"},"content":{"rendered":"

29. alm. s\u00f8ndag (C), Luk 18, 1-8<\/a><\/p>\n

\"B\u00f8nn\"<\/a>N\u00e5r v\u00e5r Herre Jesus l\u00e6rer oss \u00e5 be, er det ikke som noen mester i meditasjonsteknikk han fremtrer. Ordet ble sannelig kj\u00f8d, og det er til oss kj\u00f8delige mennesker han taler p\u00e5 en m\u00e5te som selv vi kan forst\u00e5.<\/p>\n

I dagens evangelium anbefaler han oss \u00e5 etterligne den p\u00e5g\u00e5ende damen, som vi m\u00e5 ha lov til \u00e5 beskrive som en masete kjerring, som ikke gir seg f\u00f8r den korrupte dommeren gir henne rett. I lignende bilder uttrykker han seg et annet sted, hvor han trekker frem som eksempel en nabo som forstyrrer midt p\u00e5 natten fordi han har f\u00e5tt uventet bes\u00f8k og trenger \u00e5 l\u00e5ne et br\u00f8d. Og videre sier han: Er det vel en far blant dere som vil gi sin s\u00f8nn en orm n\u00e5r han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion n\u00e5r han ber om et egg? N\u00e5r selv dere som er onde, <\/em>sier han, og det er d\u00e9t som er poenget, vet \u00e5 gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da ikke Faderen gi den Hellige \u00c5nd fra himmelen til dem som ber ham. <\/em>N\u00e5r han befaler: Be, s\u00e5 skal dere f\u00e5, <\/em>virker det nesten som om han sier: “Mas, s\u00e5 skal dere f\u00e5”. Og i dagens evangelium trekker han som konklusjon: Skulle ikke Gud gi sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt, selv om han synes \u00e5 gi seg tid?<\/em><\/p>\n

Hvorfor insisterer Jesus slik p\u00e5 at vi skal be? Sier han ikke selv: Dere har en Far som vet hva dere trenger, f\u00f8r dere ber ham om det<\/em>? Hvis det forholder seg slik, hvorfor skal vi da be, siden Gud Fader utvilsomt vet bedre enn vi selv hva vi egentlig trenger.<\/p>\n

N\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 dette f\u00e5r vi allerede i de f\u00f8rste ord i den b\u00f8nn Jesus l\u00e6rte oss \u00e5 be: Fader v\u00e5r<\/em>. Gud er v\u00e5r Far og vi er hans barn. Vi er enkle og ufullkomne i forhold til Faderens fullkommenhet og godhet, og for \u00e5 f\u00e5 avstanden satt riktig i kontrast, er det Jesus forteller lignelsen om den masete kjerringa og den p\u00e5g\u00e5ende naboen. Gud, fordi han er v\u00e5r Far, vil at vi skal be ham, ikke fordi han skulle v\u00e6re uvitende om v\u00e5re behov, v\u00e5re lengsler og v\u00e5re smerter, v\u00e5r fortvilelse og v\u00e5re gleder, men fordi han \u00f8nsker \u00e5 gi oss sine gode gaver, ikke tvinge dem p\u00e5 oss.<\/p>\n

Det st\u00e5r mennesket fritt \u00e5 tro p\u00e5 Gud eller ikke, elske Gud eller ikke. Gud skapte verden og mennesket, ikke av n\u00f8dvendighet, men av godhet. Gud, som er fra evighet til evighet, eksisterer fullkomment i seg selv, Fader, S\u00f8nn og Hellig \u00c5nd. Gud trenger ingenting eller ingen, han er uten behov, uten mangel, fullkommen. Men fordi han etter sitt vesen er kj\u00e6rlighet, og fordi det ligger i kj\u00e6rlighetens vesen \u00e5 meddele det som er godt til den man elsker, skapte Gud ved sitt evige Ord, sin elskede S\u00f8nn, mennesket etter sitt avbilde for \u00e5 meddele det sine gode gaver.<\/p>\n

Mennesket ble skapt fritt, med fri vilje til \u00e5 elske Gud igjen, til \u00e5 gjengjelde Guds kj\u00e6rlighet eller ikke. Dette var n\u00f8dvendig, for hadde mennesket bare v\u00e6rt en viljel\u00f8s marionett, hadde det heller ikke hatt evnen til \u00e5 elske, men var blitt som et skip uten ror, drevet hit og dit p\u00e5 eksistensens oppr\u00f8rte hav uten m\u00e5l og uten m\u00e9d, revet med av driftenes blinde str\u00f8mmer.<\/p>\n

Fordi mennesket ikke maktet \u00e5 gjengjelde Faderens overstr\u00f8mmende kj\u00e6rlighet, sendte han oss S\u00f8nnen for at vi gjennom ham og sammen med ham skulle bli hans barn, og ha samme fortrolige forhold til Faderen som S\u00f8nnen. Derfor l\u00e6rte han oss \u00e5 bruke samme uttrykk overfor Gud som han selv brukte: “Abba! Far!”<\/p>\n

B\u00f8nnen er alts\u00e5 grunnleggende i v\u00e5rt forhold til Faderen, fordi b\u00f8nnen er uttrykk for v\u00e5r lengsel etter Gud og v\u00e5r kj\u00e6rlighet til ham. Derfor vil Jesus – og det er derfor han forteller den merkelige historien om den masete damen – at vi alltid skal be, for det er slik fortellingen innledes: P\u00e5 den tid fortalte Jesus disiplene en lignelse, om at de alltid skulle be og aldri g\u00e5 trett.<\/em> Hans apostel Paulus gjentar den samme formaningen og sier rett ut: Be uten opph\u00f8r.<\/em><\/p>\n

Ogs\u00e5 St. Augustin spurte seg selv om hva den vel kunne bety, denne befalingen om \u00e5 be alltid. Han sp\u00f8r: “N\u00e5r apostelen sier: Be uten opph\u00f8r, betyr det at vi uopph\u00f8rlig skal ligge p\u00e5 kne, til stadighet ligge utstrakt eller st\u00e5 med l\u00f8ftede hender?” – for det var slik man bad b\u00e5de i antikken og middelalderen. Nei, sier Augustin fornuftig nok, “hvis det er d\u00e9t det betyr \u00e5 be, tror jeg ikke vi klarer det, i hvert fall ikke uten opph\u00f8r.”<\/p>\n

Nei, sier den hellige Augustin, det er ikke den direkte b\u00f8nn som menes n\u00e5r Herren og hans apostel befaler oss \u00e5 be uten opph\u00f8r. Han sier: “Det finnes en annen, en indre b\u00f8nn, som er uten opph\u00f8r, og det er lengselen”. Ja, sier han, “selve din lengsel er din b\u00f8nn; varer lengselen ved, gj\u00f8r b\u00f8nnen det ogs\u00e5”.<\/p>\n

Lengsel og kj\u00e6rlighet h\u00f8rer sammen. Den som elsker, lengter etter den han elsker. Derfor sier Augustin videre: “Om din lengsel varer ved, gj\u00f8r din stemme det ogs\u00e5. Du tier f\u00f8rst n\u00e5r du slutter \u00e5 elske”. “Er kj\u00e6rligheten kj\u00f8lig, forholder hjertet seg taust; er kj\u00e6rligheten brennende, roper hjertet”.<\/p>\n

Det er mangt \u00e5 l\u00e6re av dem vi ikke uten grunn kaller v\u00e5re fedre i troen. Det som i Skriften kan synes uklart og vanskelig \u00e5 forst\u00e5, har de grunnet over i den Hellige \u00c5nd i sine hjerter. Det v\u00e5r Herre fremsatte i form av fortellinger som var rettet til oss kj\u00f8delige mennesker p\u00e5 et niv\u00e5 vi kunne forst\u00e5, slik han nedlot seg til av menneskekj\u00e6rlighet, det overlot han til v\u00e5re fedre og l\u00e6rere i troen \u00e5 forklare n\u00e6rmere for oss, som til tungnemme barn.<\/p>\n

Kanskje forst\u00e5r vi n\u00e5 bedre at b\u00f8nn og kj\u00e6rlighet henger sammen, og hva det betyr \u00e5 be alltid. Den som elsker Gud, lengter etter Gud og ber til ham. V\u00e5r b\u00f8nn m\u00e5 ikke v\u00e6re vanskelig eller ekstatisk, den m\u00e5 ikke fylle oss med gode f\u00f8lelser og visjoner, selv om Gud heller ikke nekter slikt til sine barn som han elsker, n\u00e5r han mener det kan v\u00e6re til nytte for deres \u00e5ndelige vekst. Nei, den egentlige, den kristne b\u00f8nn, er s\u00e5re enkel. Den er barnas b\u00f8nn som sier: Fader v\u00e5r, du som er i himmelen<\/em>.<\/p>\n

\"Per<\/a>

Per Bj\u00f8rn Halvorsen OP,
St. Domikus kloster, Oslo (1939 – 2007)<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Denne teksten er hentet fra samlingen “Kjenn din verdighet – en dominikaners prekener”, Forlaget Press 2005<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

29. alm. s\u00f8ndag (C), Luk 18, 1-8 N\u00e5r v\u00e5r Herre Jesus l\u00e6rer oss \u00e5 be, er det ikke som noen mester i meditasjonsteknikk han fremtrer. Ordet ble sannelig kj\u00f8d, og det er til oss kj\u00f8delige mennesker han taler p\u00e5 en … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-952","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prekener-ar-c"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/952","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=952"}],"version-history":[{"count":24,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/952\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":974,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/952\/revisions\/974"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=952"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=952"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.opdacia.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=952"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}