Evangeliet på langfredag er lidelseshistorien slik den står i Johannesevangeliet.
La oss reflektere over den mens vi lytter til sluttkoret i Johannespasjonen av Johan Sebastian Bach: «Ruht wohl, ihr heiligen Gebeine» – Les videre
I første omgang var beviset bare leselig for disiplene. Jesus vasket føttene deres. I neste omgang var beviset pasjonen, som skulle følge etter dette aftensmåltidet. Beviset som er gitt oss alle.
Jesus Kristus aksepterer at han skal dø. For å gjøre det mulig for oss å føre verket hans videre, etterlater han oss et minne.
Jesus Kristus tar den jødiske minnehandlingen, som utgjorde deres påskefeiring, og ga den en ny mening. Les videre
Evangeliet i messen på palmesøndag, år A, er lidelseshistorien slik vi hører den hos Matteus.
La oss reflektere over den mens vi lytter til Kathleen Ferrier som synger «He was despised» fra «Messias» av Georg Friedrich Händel – Les videre
Lent is an opportune time to see things anew and to renew our friendship with God and with one another. The fifth Sunday of Lent gives us glimpses of who God is. The book of Ezekiel describes God as the God of Life who promises to open graves, have us rise from them and to put the Spirit within us that we may live. Psalm 130 reveals to us a merciful and saving God whom we can trust in difficult moments. The letter to the Romans reminds us that God’s Spirit dwells in us and we belong wholly to God.
These glimpses of who God is are fully revealed in today’s gospel through the person of Jesus. Les videre
Lesningar Fjärde söndagen i fastan årgång A
Om du känner igen Guds avbild i din medmänniska och handlar därefter då är Guds rike inte långt borta. Om du känner igen kungen, Guds representant, i den yngste av Jishais söner, då ser du till hjärtat, precis som Herren. Om du möter Messias i Jesus, Guds människoblivna Ord, då är du inte längre blind utan genomlyst av Gud själv. Synden, ondskan och döden är nedtrampade en gång för alla. Les videre
”Engelens vinger åpner seg og sprer seg utover skapelsen, svanger med Jesu menneskevordelse, fullbyrdelsen av Guds skaperverk”. (Henri Guérin, 1978)
Skapelsens høydepunkt er altså Inkarnasjonen.
I sitt tredje bind i trilogien ”Jesus fra Nasaret” understreker Pave Benedikt XVI at med engelens hilsen til Maria, ”Gled deg”, begynner i egentlig forstand Det nye testamente.
Det er det glade budskap.
Les videre
Denne søndagens evangelium er innholdsmettet, spekket med symboler og rommer dramaturgisk minst to vesentlige handlinger, møtet med kvinnen fra Samaria og møtet med disiplene når de kommer tilbake med mat. Fortellingen om møtet med den samaritanske kvinnen er den mest kjente og også den hvor budskapet til oss skjuler seg, her er beretningens mest fundamentale poeng.
En varm dag i Midtøsten, en trett, varm og tørst mann sitter på brønnkanten, en kvinne dukker opp for å hente vann. Vi kan så lett se for oss hendelsen for vårt indre, fortellingen har da også inspirert kunstnere i alle århundrer.
Les videre
19. mars, festen for den hellige Josef, Jomfru Marias brudgom
Ved dåpen fikk jeg navnet Joseph. Da jeg trådte inn i Dominikanerordenen, hadde jeg muligheten til å bytte til et nytt navn. Men jeg ville beholde navnet Joseph fordi jeg var så glad for å ha ham som skytshelgen. Den 19. mars er festdagen for den hellige Josef, Jomfru Marias trolovede, og Jesu fosterfar. Opphavet til dagen er usikkert, men det kan være at den bevisst er lagt i nærheten av Herrens bebudelse den 25. mars. Spredningen og populariteten av Josefs festdag er for en stor del takket være den hellige Teresa av Avila, som ofte anbefalte hengivenhet til den hellige Josef i sine skrifter.
Det er underlig hvordan kristen kunst har hatt en tendens til å portrettere Joseph som en gammel mann. Ofte ser han mer ut som Jesu bestefar enn som hans far. Et slående unntak er maleriet av den spanske kunstneren El Greco. Han fremstiller Josef som en kraftfull ung mann, pålitelig og beskyttende. Dette er mye nærmere det portrettet som Bibelen gir av Josef. Les videre
2. søndag i faste, år A (Matt 17, 1-9)
Vår Mor, Kirken, har denne søndagen – 2. søndag i fasten – for vane å gi oss, sine barn, beretningen om Jesu forklarelse, dette som en nøkkel til fastens vandring mot Jerusalem og en tolkning av påskens store mysterium.
Lik Moses på Sinaifjellet står Jesus hevet over landskapet de befinner seg i – Galilea et sted – og hans ytre blir forvandlet (forklaret) for disiplenes øyne, mens Moses og Elias kommer og samtaler med ham. Så senker en sky seg ned over dem. Dette er Guds egen sky, hans Shekina, hvor hans Herlighet bor, Guds nærvær negativt forstått: som kontrast, som annerledes, som mørke midt i alt lyset ovenfra, som mystisk nærvær. Les videre
1,søndag i fasten, år A (Matt. 4,1-11)
Vi er på vei inn i fastetiden – en tid der vi innbys til å stanse opp og tenke over over hvordan vi forholder oss, ikke bare til Gud og vår neste, men også overfor oss selv. Be om klarhet til å vurdere hvilke valg vi tar, hva som frister oss, hvilken retning vi ønsker for livet vårt videre.
Besinnelse – et litt gammeldags uttrykk, kanskje – som også kan kalles ettertanke. Men det innebærer også å sanse seg og ta kampen opp mot det som hindrer oss i å være frie mennesker. Les videre