Til festen for Marias opptagelse i himmelen, den 15 august 2014
Festen for Marias opptagelse i himmelen er ikke alltid lett forståelig, iallfall ikke for oss med luthersk bakgrunn. Først og fremst fordi Bibelen taler forholdsvis lite om Jesu Mor, og når det gjelder hennes opptagelse i himmelen, er denne ikke nevnt med ett ord. Det er derfor protestanter ofte har en viss vanskelighet med å forholde seg til dette dogmet som først ble promulgert i 1950 av pave Pius XII. Men allerede lenge før eksisterte det i kalenderen en Mariafest den 15.august kalt : “Marimesse om høsten” som også “Marimesse om våren” ble feiret den 25 mars til festen for. “Herrens bebudelse”.
Det vi allikevel som kristne enstemmig kan slå fast, på tross av hennes beskjedne plass i evangeliene, er det faktum at hvis ikke Maria hadde sagt sitt « fiat » til Guds plan med henne,ville Guds Ord ikke ha kommet til oss gjennom Jesus Kristus på den måten han gjorde.
Gud hadde altså valgt ut en kvinne av Davids hus til å meddele seg til verden, en kvinne som sa seg villig til å ta i mot denne utfordngen ved å si “Det skje meg etter ditt ord”.
I dagens evangelium hos Lukas (1,46-55) leser vi hvordan Maria under sittt møte med Elisabeth priser Gud med lovsangen “Magnificat” som vi daglig i våre klostre synger til vesper.
Det som kan forundre oss, er at vi i Marias lovsang ikke finner Sønnen nevnt med ett eneste ord. Marias glede og forhåpning dreier seg først og fremst om de underverk Gud i sin miskunn har gjort ved å støte de mektige ned fra tronen og opphøye de små og ringe. De samme som Jesus senere i Bergprekenen priser salige: de som vet seg fattige, de ydmyke, de som tørster etter rettferdighet…
Maria priser Gud for måten han har kommet menneskeheten til hjelp i historiens løp og vist at han er den mektige, dets håp og dets redning. Og det er i denne tro på Guds omsorg for menneskene Maria selv prises salig når kusinen Elisabeth, fylt av Den hellige Ånd, utbryter : “Velsignet er du fremfor alle kvinner !
For oss kvinner i dag, kan kanskje Maria ofte fremstå som et uoppnåelig og overmenneskelig ideal. Men hvis vi ene og alene fremstiller henne som en modell av underdanighet og passivitet, fjerner vi oss fra den Maria vi møter i « Magnificat » Da glemmer vi at hun var en kvinne som med mot og styrke hadde gjennomgått prøvelser som mange av dagens kristne møter; forfølgelse og nød , landflyktighet og tap av sine kjære.
Hele Marias liv, fra det øyeblikk hun sa “ja” til Guds vilje med henne og frem til den stund hun befant seg ved korsets fot, er for de troende kilde til mot og styrke. I en verden full av lidelse maner Evangeliet oss til å holde ut samtidig som det forkynner gleden ved å tro.
Martin Luther sier i en kommentar til “Magnificat” at istedenfor å la seg overmanne av nøling og tvil, la oss ha visshet om at Gud elsker oss og vil oss vel. Da kan også vi tro at han vil “gjøre store ting mot oss. ” Det er det som er en levende tro som gjennomtrenger og forvandler oss. Og Luther sier videre: “Vi bør følge Marias eksempel for det vil være den beste måten å synge “Magnificat” på!
Vi kan derfor, enten vi er protestanter eller katolikker, enes om at Maria alltid vil være et troens forbilde for alle som har valgt å følge Kristus på den ene eller annen måte.. Eller rettere sagt, er blitt valgt, for det er alene Gud som tar initiativet til og lar oss fritt velge å si “ja” eller “nei” til å følge ham.
Kjære kristne, la oss be om at vi , som Maria, må være lydhøre for Guds vilje med oss slik at vi medvirker til å spre Evangeliets budskap om hans kjærlighet og omsorg for alle mennesker.
Kan vi begynne dagen på en bedre måte enn å si med Maria “Se, jeg er Herrens tjenerinne, det skje meg etter ditt Ord”? Og å avslutte dagen med takk og lovsang : “Min sjel forkynner Herrens storhet!”
sr. Mette Andresen OP,
Sta Katarina-hjemmet, Oslo, p.t. Frankrike
Til hjelp for en bedre forståelse av dogmet om Marias opptagelse i himmelen, anbefaler jeg dominikanerpater Finn Thorns betraktninger. “Kristus-tilbedelse og Maria-vyrdnad” (1951) utgitt av Katolsk Studentlag.