Kristi Kongefest 2014

Kristi kongefest År A

Kristi Kongefest feires siste søndag i det alminnelige kirkeår. Denne festen ble innstiftet av Pave Pius XI i 1925. Vi kjenner den som ungdommens årlige festdag.

I Tyskland blir dagen kalt for «Jugend Bekenntnisstag». Ungdommen bekjenner Kristus som Konge, fremtidens Konge. Ungdommen er Kirkens fremtid.

Jesus vant sitt kongerike, ikke ved makt men ved sitt tjenersinn, sin lidelse, død og oppstandelse. Derfor kan man nærme seg dette mysterium fra mange synsvinkler.

Den gode hyrde

Den gode hyrde

Han var selv «Lammet som bar all verdens synder».

I år ( ÅR A) er det hyrdemotivet som er den røde tråden i tekstene.

Blant de første kunstneriske motivene som vi kjenner av Jesus, spesielt fra katakombene,  er det Den gode hyrde vi møter, nøyaktig slik som han fremstilles i dagens første lesning fra profeten Esekiel i det 34 kapittel: «Selv vil jeg gjete mine får og få dem til å roe seg, lyder ordet fra Herren Gud. De bortkomne vil jeg lete opp, og de bortdrevne vil jeg samle, de skadede vil jeg forbinde og de syke vil jeg lege. Men de fete og friske vil jeg gjete på rett vis. Dere som hører til min hjord, sier Herren Gud, nå vil jeg skifte rett mellom mine får og mellom værer og bukker.»

Nettopp denne tanken blir utdypet i Evangeliet (Matt.25, 31-46): «Når menneskesønnen kommer i guddomsglans, omgitt av alle sine engler, da skal han ta plass på den trone hvor Guds herlighet stråler; da skal alle folkeslag samles om ham, og han skal skille dem ut fra hverandre, som en gjeter skiller sauer fra geiter. Sauene skal han stille til høyre for seg og geitene til venstre.»

Matteus’ beretning om Dommedag synes å være inspirert av antikkens storslagne fremstilling av kongen som kaller inn sine vasaller for å gi dem det som fortjent er, alt etter hvorledes de har forvaltet kongens goder.

I en dramatisk situasjon som dette blir «syndebukken» utpekt. Én skal dø for alle.

Hva skiller sauene fra geitene henholdsvis på høyre og venstre side? Hvem skal få del i Guds rike og hvem blir forbannet? Hva er det konkrete tegnet på at de på høyre side er velsignet, altså sauene?

«Jo, det skal dere vite: At alt dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg!»

Til de på venstre side sier han: «Det dere har forsømt å gjøre, selv for den aller ringeste av disse her, det har dere forsømt å gjøre mot meg.»

Slik bygges Guds rike, ikke ved utvendige gjerninger og lovens oppfyllelse. men ved Saligprisningenes dyder: fred, barmhjertighet, rettferd, hjertets renhet, ydmykhet og kjærlighet.

Tvers gjennom verdens kaos og på tross av mørkets krefter er det disse egenskaper som leder til himlenes rike.

Hyrdens oppgaver og forpliktelser har vært et gjennomgangstema hos kirkefedrene, alle som bærer ansvar i kirken, hvordan røkter de sine får? Der finnes gode og dårlige hyrder (jfr. St. Augustin) og så nylig som i annen lesning til matutin, 27nde søndag i kirkeåret, får vi et utdrag fra Pave Gregor den Stores Pastoralregel. Dette er noe som alle og enhver, med ansvar i kirken, kan ta til seg:

Hyrden må vite når han skal tie og når han skal tale:

Den overordnede må vite når han skal tie og når han skal tale, slik at han ikke sier noe han skulle tie om eller tier med noe han skulle si ifra om. Ofte er nemlig de overordnede redde for å miste menneskers gunst og da vokter de ikke sin hjord med en brennende iver. Det gjelder å holde stand i striden på Herrens dag, det betyr å elske rettferdigheten.

At en hyrde ikke har våget å si det rette betyr at han med sin taushet har flyktet.

Er hyrdene fylt av den hellige Ånd, da får de kraft fra den Hellige Ånd til å veilede og rettlede sine får.

Og dette gjelder enhver kristen! Vi er ansvarlige for hverandre og skal rettlede hverandre slik det står i Evangeliet, først under fire øyne og i nestekjærlighet, dernest, om dette ikke har hjulpet (det er ikke alltid man ser sin egen feil eller synd) med et vitne tilstede, og om ikke det hjelper så foran hele forsamlingen. Unnlatelsessynder forekommer å være blant de mest alvorlige. Samtidig skal vi begynne med bjelken i vårt eget øye!

Monialene i Prekebrødrenes orden har en taktfull paragraf om broderlig formaning, denne teksten går tilbake til St. Dominikus selv:

«Fordi Søstrene elsker hverandre med Guds sterke og sanne kjærlighet, så skal de ikke være redde for å hjelpe hverandre med en taktfull bemerkning, alt mens de er oppmerksomme på Kristi ord: Døm ikke…(Matt. 7,1-5) Måtte Søstrenes gjensidige bemerkninger alltid være en sann kjærlighetsgjerning, utført i hjertets ydmykhet og med klokskap.»

Kongen, Hyrden, ga sitt liv for alle mennesker i nød. For ham er alle like verdifulle uansett rase eller folkeslag, uansett sosial rang, alle er delaktige i Guds rike.

Vi skal være blant dem som rettleder, viser veien til de villfarne (vi er alle til tider på feil spor), men også blant dem som tjener de fattige, de hjelpeløse, de trengende, de ensomme, de sultne, de fortvilede. Vi har dem alle i vårt velferdssamfunn, like meget som i Palestina på Jesu tid. Vi lever daglig sammen med mennesker som bærer tunge byrder, la oss ikke stå tilbake for en empatisk og forståelsesfull livsholdning. Fullkommenheten består i å tjene våre medmennesker slik Jesus selv gjorde det.

Vi snakker ikke lenger så meget om helvetet og fortapelsen, Kirkens oppgave er å forkynne frelsen. Likevel er det mulig å velge bort Guds rike dersom vi forakter vår neste og vender ryggen til vår nestes behov.

La oss ikke lukke øynene for elendigheten men strekke ut en hjelpende hånd og ha et empatisk hjerte, da vil vi forhåpentligvis være blant de får som står ved Herrens høyre side og få sitte til bords med ham i himlenes rike.

Sr. Anne Lise Strøm OP, Lunden kloster, Oslo

Sr. Anne Lise Strøm OP, Lunden kloster, Oslo

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.