Den helbredende dybden i Kristi omsorg

6. søndag i det alminnelige kirkeåret

Lost sheepPå Mose tid var spedalskhet så alvorlig, at man hadde regler for hvordan de som var smittet skulle isoleres fra resten av befolkning – et slags «smitteregime» kunne man nesten kalle det. Det medførte en utstøtelse fra fellesskapet – en stor ulykke som ødela det enkelte menneskets liv på mange plan. Utvilsomt ble nøden forsterket av at det var sykdom som affiserte huden, noe som har en tendens til å vekke avsky også når hudsykdommen ikke er smittsom – alle kunne se at denne mannen i dagens evangelium var slått av en forbannelse. Han var i følge Moseloven, en  «uren».

Dette med «urenhet» var et begrep som også var knyttet til mat og drikke. De første kristne var svært opptatt av hva det var lov å spise, slik det fremgår av dagens annen lesning.

I dag er det ikke så vanlig – iallefall ikke i den kristne kultur – å snakke om «rent» eller «urent» om mat. Vi er derimot minst like fanatisk opptatt av «sunt» og «usunt». Det finnes der fremdeles: «fy-mat» og «ja-mat» – nesten en kult i seg selv for mange.

Evangeliet frigjør oss egentlig fra alle de gamle påbudene og forbudene – men det ser ut som det stadig kommer nye.

Det er utvilsomt et godt råd Paulus gir når han skriver: «…hva dere enn gjør, la det være til Guds ære». Det skifter fokus fra en selv og alle ens «synser» – det selvsentrerte fokuset på livet – til et mer helhetlig utgangspunkt, som inkluderer livets mening, som bare lar seg gripe om man tar med den åndelige dimensjon. Det dreier seg ikke om hva man spiser eller gjør, men hvorfor. «Hva tjener til Guds ære»?

Og Gud møter oss der vi er i vår menneskelige situasjon med alle våre forestillinger og koder og vaner og mer eller mindre fasttømrede prinsipper.

I vår materielle virkelighet finnes en skjult dimensjon av guddommelig nærvær. Og alt det skapte, som kan sanses, beskrives og måles, peker hen mot dette usynlige nærvær, som gir det som er og det som kan sanses væren. Jesus kaller det «Guds rike». Han var sendt for å gjøre oss oppmerksom dette guddommelige riket, for igjen å bringe oss i kontakt med det. Han prøvde å lære oss å tyde tegnene som åpenbarte det – åpne våre blinde øyne, våre døve ører og vår tungnemme forstand.

Alle de tegn og undre han gjorde, bar budskap om det guddommelige nærvær – den guddommelige kjærlighet, som gjør «ren».

Når den spedalske kommer for å bli helbredet, står det i messebokas oversettelse – at Jesus ble harm. Hva var det som harmet ham? I andre oversettelser står det at han ble fylt av medlidenhet, og det er vel slik vi liker å tenke på ham – at han hadde medlidenhet med menneskenes elendighet. Ikke bare den observerbare nøden hos et sykt og utstøtt menneske, men menneskehetens dypeste nød ved å være adskilt fra Gud. Men kanskje kunne man forestille seg at han har følt litt av hvert – både medlidenhet med dette konkrete menneskes nød og harme over at menneskene kun var opptatt av tegnene og ikke så tegnenes kilde og hensikt. Han viste hen mot livets mål og mening, mot Gud, men vi mennesker klarer visst aldri å se lenger enn til fingeren som peker.

Alt menneskene rundt ham forstod, stort sett, var at han gjorde mirakler.

Og fremdeles idag diskuteres det om han virkelig gjorde mirakler eller ikke. (Og det benevnes til og som «teologi» på universitetene!)

Akkurat som vår tids media-kjendiser, måtte han gjemme seg for å få arbeidsro – han ønsket å hjelpe mennesker med den nød som ikke bare manifesterer seg i de kroppslige lidelsene, de kroppslige urenhetene. «Bli ren!» sa Jesus – og « straks forsvant spedalskheten og mannen var ren», står det. Det var noe alle kunne se og bevitne, og det var naturligvis en glede for mannen.

Men Jesu ord viser også til det som er selve roten til den menneskelige tilstand – adskillelsen fra Gud –  den grunnleggende «urenhet» som er selve smittekilden for all annen nød og elendighet. Han forkynte om Guds rike og lærte disiplene å tolke tegnene på at Guds rike allerede var i og iblant dem. Den guddommelige kjærlighet åpenbarte seg i hans ord og alle hans medmenneskelige gjerninger. Men budskapet hans var Gud – ikke gjerningene i seg selv. Guds kjærlighet har en helbredende kraft som virker på mange plan i menneskenes liv; somatisk, psykisk og åndelig.

Denne evangeliske fortellingen beskriver en helt konkret hendelse i Jesu liv og virke på jorden, men den bringer budskap om mer enn at en syk ble frisk. Mannens nye renhet peker hen imot hjertets renhet. «Bli ren», sier Jesus, for «de rene av hjertet skal se Gud».

Jeanne Wreden, legdominikaner-fraterniteten i Oslo

Jeanne Wreden,
legdominikaner-fraterniteten i Oslo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.