«Den som vil være den fremste, han får gjøre seg til den siste av alle og være alles tjener.» Dermed tok (Jesus) et lite barn, og stilte det midt iblant dem, slo armene om det og sa: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, han tar ikke bare imot meg, han tar imot ham som har sendte meg.» (Markus, 9, 35-37.)Når utenforstående ser på Kirken, ser de tydeligvis to ting: Makt og penger!Det er fortsatt gjenstand for anstøt, at klosteret på Hovedøya ved reformasjonen eide halvparten av jorda i Oslo.

Og vi har alle (gamle?) lest på skolen Voltaires reaksjon på Kirkens innflytelse i det franske samfunnet: «Écrasez l`infâme» – Knus den elendige kirken!

I våre dager, når de kristne forsøker å påvirke landets lovgivning i etiske spørsmål, sees det fortsatt som et ønske om MAKT. De kristne vil liksom ha  lover som tvinger de ikke-troende til å leve etter kristen etikk.

Dominikanerordenen er stiftet til «sjelens frelse», til troens utbredelse. Det har vi holdt på med i 800 år. Og vi skal fortsette med det: forkynne Evangeliet.

Men hvordan skal vi idag hjelpe våre samtidige til å se hva Kirken egentlig er? Fellesskapet av de døpte? Kristi legeme?

Jeg tror: ved å følge Kristi råd i Evangelielesningen idag. Som Ham, ved å være alles tjener. Og kanskje også påpeke hva Kirken har brukt sin makt og sine penger til: Å opprette sykehus. Å opprette skoler. Oslo Katedralskole er Oslos eldste institusjon som fortsatt er i drift. Og idag: å ta vare på innvandrere.

Og ved selv ikke å ønske å herske og dominere, men som Kristus, ta imot medmennesket, som om de var små barn.

Og ved selv å være som Faderens barn: «Og den som tar imot meg, han tar ikke bare imot meg, han tar imot Ham som har sendt meg.»

I vårt tiår – decennium – er det i samtidig kultur, forferdelig nødvendig å bli SETT, enten i kjødet, eller virtuelt på skjermen. Men det er naturligvis bare overflaten som synes.

La oss be om at vi må kunne bære vitnesbyrd som kan leses av dem som, etter å ha støtt på troende mennesker i massemedia, får lyst til å søke Gud. La oss be for dem som leter etter «en fattig og tjenende kirke».

Og la oss be for oss selv, at vi skal kunne fortsette dominikanerordenens virke etter Kristi eksempel.

«Den som vil være den fremste, han får gjøre seg til den minste av alle og være alles tjener.»