I begynnelsen av januar var yngre dominikanerinner fra hele Europa samlet på Katarinahjemmet i Oslo. OP-Dacia redaksjonen fikk sjansen til å intervjue to av deltagerne, sr. Sabine Schratz OP (Dominican Sisters of Our Lady of the Rosary and Saint Catherine of Siena, Cabra, Irland) og sr. Kerstin-Marie Berretz OP (Arenberger Dominikanerinnen Schwestern der Hl. Katharina von Siena, Tyskland), før møtet begynte:
Ganske enkelt: Hvem er dere?
Sr. Sabine: Jeg er sr. Sabine Schratz, født i Tyskland og bor i Irland, jeg er 45 år gammel… og jeg er dominikanerinne.
Sr. Kerstin-Marie: Og jeg er sr. Kerstin-Marie, jeg fra Tyskland og bor i Tyskland, og tilhører Arenberger-dominikanerinnene, en tysk kongregasjon. Og jeg er 39 år.
Dere er i Norge for å delta på et møte – hva slags møte, hva handler det om?
Sr. Sabine: Det er et møte for de yngre dominikanerinnene i Europa, som finner sted hvert år. Det kommer representanter fra seks soner/regioner (inndelt etter språk), og hver gang har vi et tema. I år er det «forkynnelse og kunst»
Hva er deres forventninger til møtet?
Sr. Kerstin-Marie: Jeg ser virkelig frem til å møte søstre fra andre steder i Europa. Jeg tror det kommer søstre som jeg ikke ennå kjenner, så jeg gleder meg til å møte dem og høre om hva som er deres utfordringer der hvor de er. På den annen side gleder jeg meg til å tenke og reflektere rundt temaet: forkynnelse og kunst. Det handler om skjønnhet også. Jeg synes det er veldig rørende. For mange år siden hørte jeg om at Gud er skjønnhet og at Gud taler gjennom skjønnhet, og jeg tror at dette er noe som kunne hjelpe meg å komme videre og vokse.
Sr. Sabine: Ja, jeg ser også frem til dette. Jeg tenker at det alltid er to nivåer på slike møter, det ene er det offisielle, temaet, men så er det også det uformelle, fellesskapet, det å møte hverandre. Det er alltid god stemning, «kameraderi», moro – ja, moro-biten er viktig, den sosiale delen, det å bli kjent med hverandre.
Sr. Kerstin-Marie: For meg er det også en fantastisk mulighet å kunne komme til Norge. Tidligere fant møtene sted i Düsseldorf, som er veldig nært det stedet jeg bor, det var omtrent som hjemme. Men nå får jeg anledning til å komme til en del av Europa hvor jeg aldri har vært før, bli kjent med det katolske livet i Skandinavia – det er annerledes, det er spennende å se for likheter og forskjeller.. ja. Det er fint å se.
Sr. Sabine: Ja, det er alltid fint å komme til Norge – gjestfriheten er veldig god! Og å se Kirken i Norge, jeg mener, den er veldig annerledes enn i Tyskland eller Irland, det er en minoritetskirke, … søstrene er nært knyttet til brødrene, forholdet der, det er veldig fint. Ting har en annen karakter, en annen ånd her.
Les mer på Katarinahjemmets egne sider: