Mange var samlet i kapellet på Lunden kloster i Oslo fredag 15. februar 2019, for å følge sr. Marie-Thérèse til graven, forenet i takknemlighet for hennes liv og i håpet om oppstandelsen og et gjensyn i den evige glede.

Den dominikanske familie var naturligvis godt representert, ikke bare i koret og i kirkebenkene, men ved alter og lesepult og på orgelkrakken.

Sr. Marie-Thérèse av Jesusbarnet, O.P. (f. 1925) var en pionér på flere måter. Ikke bare tilhørte hun den første “grunnlegger-kommuniteten” på Lunden ved den kanoniske opprettelsen av klosteret i 1959, hun var også tidlig opptatt av økumenikk og kristen enhet, noe som kom til uttrykk både i hennes bønn og i hennes relasjoner.

Sr. Marie-Thérèse var en ekte dominikanerinne, dypt kontemplativ, men samtidig apostolisk i sitt tilbaketrukne og enkle liv i klosteret, et menneske i hvem Guds Ord virkelig fikk plass til å utfolde seg og inkarneres på mangfoldige måter, for verdens frelse.

Hennes engasjement for Ordenen viste seg gjennom den interesse hun hadde for hva som foregikk på ulike steder og på alle plan, spesielt hennes omsorg og bønn for brødre og søstre i utdannelse. Selv når hennes egen helse begynte å svikte, leste hun ivrig nyhetsbrev fra Ordenens to provinser i Frankrike, nyheter fra klostre og søsterkommuniteter, samt I.D.I. og brev fra Ordensgeneralen, så lenge hun klarte, og bar alt sammen frem for Gud i bønn.

Les forøvrig p. Jon Atle Wetaas’ preken under begravelsen: Preken, sr. Marie-Thérèses begravelse, samt minneord på Lunden klosters hjemmesider: Sr. Marie-Thérèse RIP.

Søstrene på Lunden har også delt noen av sr. Marie-Thérèses egne betraktninger, som kan leses her: Contemplata aliis tradere.